Utdrag fra min kronikk i Dagsavisen i dag:
Når det ikke har vært flertall for venstresiden, har det vært sterkt modererende mellompartier, også kalt sentrumspartier, som har dannet flertall sammen med høyresiden. Ikke sjelden også med mellompartiene ved roret. Av de siste 84 år har vi hatt tre statsministre fra Høyre i til sammen snaut seks år. Denne delen av historien om den nordiske modellen fortjener noe større oppmerksomhet.
Les hele kronikken i Dagsavisen
PS: Den litt merkelige ingressen er ikke skrevet av meg, men av avisen.
2 Kommentar(er):
Godt og analytisk skrevet. En kronikk det er er verdt å lese.
Øysteimn
Tja... Det er nok riktig det du skriver om KRF.
De er ikke sosialister, vet du. De er ofte troende, og APs holdning til kirken og religion vil drepe KRF om de skal prøve å jobbe sammen.
Det andre partiet som tar vare på de kristne er FRP og man ønsker vel ikke en så stor flukt over dit.
Tror det er greit for AP å la KRF prosjektet ligge, jeg.
Når det gjelder frie høyrekrefter så er det lett å skrive en slik artikkel i Norge.
Høyresiden er jo ikke for et fritt marked i Norge. De er for et friere marked en sosialdemokratene, men ikke et fritt marked.
Selv FRP er for å opprettholde Kredittilsynet - så de er ikke ute etter totalt frie markeder. Man må huske at f.eks. begge partier i USA er langt til høyre for FRP.
Dette gjør at debatten her hjemme blir ofte oppkonstruert slik at det presenteres som store forskjeller. Men, det er jo ikke det.
Se på noen av stridstemaene : Offentliggjøring av selvangivelse.
I mange år sa venstresiden at dette var et viktig demokratisk prinsipp og kontroll var viktig. Det har man nå snudd på og gjort det vanskeligere å se.
Flott mener jeg. Men - har det egentlig gjort noen forskjell for landet vårt?
Nei - det var mye diskusjon og krangling om det og så var det ikke viktig i det hele tatt.
Vi ser det også på formuesskatten. Et tema diskutert i ti-år og steile harde motsetninger.
"Skattelette til de rike skal man ikke ha noe av" har vi hørt i ti-år.
Men, nå kommer det frem at det kanskje er litt lurt å fjerne denne skatten likevel. Og da blir tonen helt anderledes.
Etter Giskes mange utspill har retorikken til Stoltenberg endret seg. Fra "Skattelette til de rike skal man ikke ha noe av" til "Dette er ikke aktuell politikk i denne Stortingsperioden".
Og det kan jo alle skjønne - man trenger tross alt litt tid til å planlegge endringer i skattesystemet.
En tredje kan være innvandring. Der venstresiden hylte og skreik på "Jern Erna" og mente hun var så umenneskelig. Hun satt i mindretallsregjering.
Og nå føres det en langt strengere politikk under AP og SV. De sitter i flertallsregjering.
Det blir altså konstruert skiller mellom sidene i norsk politikk ( trolig for å holde folks interesse oppe) og som vi ser så gir man fort etter og så viser det seg at forskjellene ikke er så store like vel.
Legg inn en kommentar