Folk og velgere i Kardemomme by

 
VG har i dag og i går skrevet usedvanlig mye tøv om Oslo Arbeiderparti, kommunevalgloven og representasjon.

Som leder for det største partilaget er jeg en av dem som ble oppringt av VG. Jeg var tydeligvis for nyansert til at det passet inn i journalistens vinkling. Det er alltid interessant å notere seg den bratt synkende interessen fra en journalist når du vektlegger noe som eventuelt måtte forandre på den viknklingen journalisten allerede har bestemt seg for. Det er vel også derfor begrepet "tabloidjournalistikk" henviser til noe mer enn avisens format. Mot slutten av samtalen mumlet journalisten ut en frase om at hvis det ble aktuelt å sitere meg på noe, ville jeg få beskjed. Jeg hørte selvsagt ikke noe mer. Mine poeng var at:

1. Vi bør ha de samme valglreglene ved alle valg, enten det er valg til Stortinget eller kommunestyret. Det kan ikke være slik at noe er demokratisk helt optimalt ved kommunevalg, samtidig som de stikk motsatte prinsipp er skal være demokratisk helt optimale ved Stortingsvalg.

2. Dagens kommunevalglov har en begrensning på maks 10 forhåndskummulerte. Det er en begrensning som i praksis bare gjelder for de største partiene i de største kommunene. De aller fleste partier har i de aller fleste kommunestyrer færre enn 12-14 representanter. Da vil alltid 10 forhåndskummulerte være nok. Hva er det som er så spesielt demokratisk med å ha en begrensning som i praksis gjelder for Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo, Bergen og Trondheim? 10 forhåndskummulerte vil alltid være nok for Hurdal Venstre og Nesodden KrF, men det er ikke like skråsikkert at det er det samme for Oslo Arbeiderparti.

3. For øvrig mener jeg det er fullstendig meningsløst å klandre kandidater som har lykkes med å gjøre nettopp hva kommunevalgloven legger opp til at kandidatene skal gjøre: Drive en aktiv personlig valgkamp.  Det vet jeg heller ikke om noen som gjør. Tvert i mot: Det er bare å gratulere.

VG er fullstendig klar over ulike sider ved saken. Også at det eneste vedtaket i Oslo Ap om dette er fra årsmøtet i 2010, halvannet år før kommunevalget, hvor vi går inn for å øke antallet forhåndskummulerte til 15. Flere av "hissigproppene" som lar seg intervjue i VG var med å fatte vedtaket. Likevel dundrer VG på lederplass i dag ut med at "Oslo Arbeiderparti mener det er for mange innvandrere i i bystyregruppen." Javel? Det er første gang jeg hører at Oslo Ap mener dette. Jeg tror ganske sikkert jeg ville hørt noe om det dersom fylkespartiet hadde et vedtak om dette. Meg bekjent er ikke dette en gang diskutert i noe fora.

For øvrig mener jeg nok at de som gjerne påberoper seg å ivre for "økt velgerinnflytelse" på valgresultatet, bør tenke over et par ting. For det første: Flertallet av velgerne endrer ikke på listene, men stemmer på den slik den er. Med dagens sytstem er disse velgerne (flertallet) de eneste som ikke blir hørt. For det andre: Overlater vi mer av valgkampen til den enkelte kandidat øker vi også betydningen av de økonomiske resurssene en kandidat kan stille. Har du en arbeidssituasjon som gjør at du permanent kan henge utenfor et forhåndsstemmelokale i fire uker? Har du personlig økonomi til å trykke opp egne brosjyrer, rykke inn egne anonnser eller engasjere egne valgkampmedarbeidere til å jobbe for ditt kandidatur? Har du en menighet, en bransjeorganisasjon, et idrettslag eller et firma i ryggen, som ser seg tjent med å få deg inn i kommunestyret? Vel, i så fall så er det en relativt smal sak å skaffe seg de få hundre kryss som er nødvendig, for å sette til side de 97-99 prosentene av partiets velgere som ikke har gitt noen særskilt støtte til dette kandidaturet. Er dette altså demokratisk optimalt?

Det er ofte lett å avgjøre om noe demokratisk eller udemokratisk. Det er derimot vanskeligere innenfor demokratiske systemer å avgjøre hva som er mest demokratisk. Det er bakgrunnen for at praktisk talt ingen demokratiske valgsystemer er helt like. I Norge klarer vi til og med å holde oss med et valgsystem for fylkestings- og stortingsvalg - og samtidig et valgsystem med stikk motsatte prinsipper for kommunevalg. Jeg lar meg alltid fascinere av politikere som klarer å hisse seg opp til forsvar for begge de stikk motsatte prinsippene.

PS: For egen del endte valgresultatet med at jeg ble 10. vararepresentant. Et resultat som er helt i henhold til hva jeg måtte forvente da jeg takket ja til å jobbe på partikontoret og dermed ble avskåret fra å bruke valgkampen på eget kandidatur.