Landsmøtet sa faktisk nei til postdirektivet. Det samme som jeg tok til orde for ved landsmøtets start. Sjøl stemte jeg til slutt for kompromissforslaget som også Postkom anbefalte. Jeg kunne ikke se noen grunn til å være mer katolsk enn paven og dette forslaget ville også vært det sterkeste postpolitiske vedtaket Arbeiderpartiet noen sinne har fattet.
Likevel: 181 av 295 delegater reiste seg i protest og stemte for at Norge skal bruke reservasjonsretten mot EUs tredje postdirektiv. Det sier ganske mye om motstanden mot innholdet i dette EU-direktivet.
Det er ikke så rart. Spørsmålet er i grunnen enkelt: Vil du eller vil du ikke opprettholde det statlige monopolet på postforsendelser under 50 gram? De fleste i vårt parti vil etter kort tenketid komme til at dette er i grunnen et ganske hensiktsmessig monopol. Seks dagers postombæring i hele landet og lik portotakst i hele landet er dessuten et viktig distrikstspolitisk virkemiddel. Kanskje viktigere enn mange andre og dyrere virkemidler.
Til forsiden
11 april 2011
Nei til Postdirektivet II
Oppslagsord
Arbeiderpartiet,
samferdsel,
Utenriks,
økonomi
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)





10 Kommentar(er):
Underlig at Arbeiderpartiet aldri oppgir sin ideologiske tro på monopoler. Sist et stort monopol ble opphevet var Televerket. Det førte til at like priser over hele landet plutselig ble ulike, eller var det kanskje stikk motsatt?
At man i 2011 ennå forlanger 6 dagers gratis postombæring, nesten til døra, er antikvarisk. Tilmed trumfet gjennom samme uka som Posten lanserte Digipost, noe som en gang for alle vil fjerne behovet for det meste av brevposten på under 50 gram. Arbeiderpartiets flertall er altså en gjeng "tokige" luditter på dette området.
Jeg kommer om kort tid til å ta ned den grønne postkassa. Det som er igjen av brevpost kan jeg hente selv, bare jeg får en elektronisk beskjed om at det er noe å hente.
Om ti år ler vi av dette vedtaket.
Da Telemonopolet ble oppløst var jeg en entusiastisk tilhenger. Telemarked var i vekst og liberaliseringen må sies å ha vært svært vellykket.
Postmarkedet er fallende. Kan noen vise til vellykkede eksempler på tilsvarende liberalisering i et fallende marked?
Jeg er egentlig ikke så opptatt av postdirektivet. Det hele virker ganske så antikvarisk. Brevpost synger på siste verset.
Hvis dette liberaliseres, vil noen private aktører ønske å delta i dette markedet ettersom det er fallende?
I de tettest befolkede delene av landet finnes det jo allerede reklamedistributører, som nok kunne tenke seg å snuse på dette markedet.
Skjønner ikke at vi skal sette EØS i fare for å få post hver dag fremfor annenhver dag.
Vi setter ikke EØS i fare
Det er vanskelig å referere til vellykkede endringer i fallende marked, Fredrik.
Men - man kan vise til hvor katastrofalt det er i å ikke omstille seg i fallende marked. (SAS)
Det er jo beklemmende:
- at mens nesten hverfjerde person i arbeidsfør alder er utenfor arbeidsmarkedet
- at vi kjøper hus i London mens veiene forfaller og tågene står,
- at Kina kjøper norsk industri mens vi forsker på kjønn for framtida
- at mens Frp jubler over innvandringspolitikken, kaster vi barn ut av landet
Penger fra oljefondet brukes til å betale folk for å ikke jobbe!
Og så skal landsmøtet huskes for nei til et EU-direktiv om post og nei til pelsdyravel!
Arbeiderpartiet, mitt arbeiderparti; hvor er du?
Hvis postombæring seks dager i uka er vellykka distriktspolitikk står det jammen dårlig til med distriktene våre. "Hvis jeg ikke får vinduskonvoluttene mine også på lørdager flytter jeg til byen", liksom? Sukk ...
Dette her er psykologi.
Nei siden er lei av tap og har mobilisert for å vise seg.
Jeg tror det var viktig for nei siden nå å vise seg og saken var mindre viktig.
Jeg mener - av alt hva vi har vedtatt så skal liksom grensen gå ved post på landet hver eneste dag ?
Tror ikke det er der grensen egentlig går.
Derfor er dette mer en protest mer enn det er det egentlige direktivet.
Det er en litt pubertal holdning om at man skal markere seg, men hva man bruker til å markere seg er ikke så viktig.
Jeg mener det! AP var mot tjenestedirektivet, men gikk med på det. Det var sterke krefter mot DLD men de ble med på det. Og nå - brev på bøgda 4,5 eller 6 ganger i uken ? Det er bare tull i forhold.
Det er ingen måte å drive politikk på.
Man må nullstille seg fra slag til slag i politikken, eller inngå avtaler om hestehandel. Følelser, bitterhet, ønske om å markere seg - det har mer med trassalder enn politikk å gjøre.
Legg inn en kommentar