Politisk engasjert?

Sosialdemokratiet.no går litt i feriemodus nå i juli, men i sommer kan du jo tenke litt over hvorvidt politisk engasjement er noe for deg?

Oslo Arbeidersamfunn, er det klart største partilaget i Oslo Arbeiderparti og har en jevn tilstrømning av nye medlemmer. Dette partilaget er uavhengig av geografi, så uansett hvor du bor kan du velge å være med hos oss. Arrangementene våre har vi i Oslo sentrum. Som regel i nærheten av Youngstorget.

Nettopp fordi Arbeidersamfunnet ikke er knyttet til et bestemt område i Oslo har vi medlemmer fra alle kanter og det er også mange innflyttere som finner veien til oss. Innflyttere har ofte ikke helt bestemt seg for hvor i Oslo de skal bli boende og heller ikke noe etablert forhold til det lokale partilaget der de tilfeldigvis havner. Av samme grunn er Innflytternes AUF det AUF-laget som er knyttet til nettopp Oslo Arbeidersamfunn. Det er også et lag som ikke er avgrenset geografisk.

Oslo Arbeidersamfunn er et gammelt, ærverdig og til dels sagnomsust partilag, stiftet av Eilert Sundt i 1864.

Kan du tenke deg å være medlem i Arbeiderpartiet? Send meg en e-post, så ordnes det før solen går ned. Du kan ellers velge å bruke dette skjemaet.

Hos oss er det mulig å være aktiv, hvis du ønsker det - eller du kan velge å være passivt medlem som støtter oss i Arbeiderpartiet med din årlige medlemskontingent. Uansett får du selvsagt vårt nyhetsbrev Samfunnet og Arbeiderpartiets medlemsblad. Oslo Arbeidersamfunn finner du også på Facebook.

Til forsiden

Fire falne i Afghanistan

Når det skjer noe så alvorlig som det som nå har hendt i Afghanistan, blir det en øvelse i seg selv å komme ut av tankesfæren rundt vanlige trivialiteter.

Kritikerne av Norges tilstedeværelse i Afghanistan synes å glemme noe vesentlig: Det kan synes nokså klart fordelaktig at profesjonelle soldater tar denne kampen for oss i arnestedet Afghanistan, fremfor at den utkjempes på europeiske flyplasser og T-banestasjoner, med store antall sivile terrorofre som resultat.

For øvrig vil jeg henvise til den gode talen statsministeren holdt ved en medaljeutdeling på Akershus Festning i går.

Til forsiden

FrP og kriminalitet

Hva er det som gjør at FrP er så tøffe i kriminalpolitikken? Burde de kanskje heller gå litt stillere i dørene?

Helt parallelt med at FrPs Sylvi Listhaug fyrer løs mot regjeringens kriminalpolitikk, har vi to saker der FrP-politikere blir tatt med buksene nede. En vararepresentant fra Akershus FrP blir avslørt samme uke som en representant fra Vestfold. Sistnevnte er ikke dømt for noe og har heller ikke innrømmet noe - men det stinker jo ganske drøyt av denne saken.

Dette er jo ingen kjedelig tilfeldighet. Det er flere år siden Dagsavisen avslørte det vi alle visste: Partiet med flest straffedømte i sine rekker - er Frp. Med klar margin.


Se også FrPs bandittvennlige forslag i statsbudsjettet

Til forsiden

Det var ikke meg!

Hvorfor faller det så nærliggende for enkelte å mistenke partifeller for ubehageligheter?

For en tid tilbake ble jeg gjort oppmerksom på denne filmen på Youtube. Jeg fikk umiddelbart lyst til å blogge om den, men så tenkte jeg at jeg av enkelte temmelig sikkert - ja ganske garantert - ville bli mistenkt for å ha laget den selv. Jeg var ikke den eneste som tenkte det. Det ble også sagt til meg av en gapskrattende men vennligsinnet partifelle: "Dette kommer du til å få skylda for, Fredrik." Hvorfor? Det er ikke så mange i Oslo Arbeiderparti som holder på så mye med Youtube og andre sosiale medier som meg. Jeg lot derfor humla suse og lot som om dette ikke eksisterte.

Jeg har hele tiden antatt at det er noen i Høyre eller Unge Høyre som står bak. Rett og slett fordi det intuitivt var utenkelig at noen av våre egne skulle ha laget den og fordi humoren er av en slik karakter at ingen til venstre for oss heller ville laget den. I FrP, Venstre og KrF er kombinasjonen av kreativitet og denne type humor mindre utbredt.

Jeg har altså hele tiden antatt at det var noen i Høyre som sto bak - noe lederen i Oslo Unge Høyre, Aksel Fridstrøm, nå langt på vei bekrefter til VG.

I VGs artikkel står det også at "VG er kjent med at flere på venstresiden i Ap tror videoen er laget av tilhengere av «høyresidens» kandidat Libe Rieber-Mohn."

Jeg er så møkka lei av å lese akkurat sånne setninger i avisene. " ...anonyme kilder på venstresiden i Oslo Ap sier at..." Kan ikke denne vennegjengen som kaller seg venstresiden snart stå frem og fortelle hvem de er og hva i all verden det er som gjør dem til venstresiden i partiet? Særlig i kommunalpolitiske spørsmål? Og hvorfor faller det seg så naturlig å mistenke egne partifeller for alt som er vondt og leit?

Til forsiden

Høyre - litt trendy akkurat nå?

Høyre går frem på meningsmålingene. Høyre har nå doblet sin oppslutning på et år. Noen som forstår hvorfor?

TV2-reporter Kjetil Løset blogger om den nye høyrebølgen og stiller spørsmålet "Hvor lenge tror du den kommer til å vare?"

Det er sannelig ikke godt å si, men jeg lurer på hvor denne nye høyrebølgen kommer fra? Hva er det som gjør at Høyre har doblet sin oppslutning på ett år? Det er sannelig ikke godt å få øye på politiske årsaker til en så markant fremgang. Regjeringsslitasje, motstand mot regjeringens politikk - javel - men hvorfor skulle akkurat Høyre høste hele gevinsten? Jeg kan ikke si å ha registrert noen voldsomme endringer i Høyres ledelse eller politikk, som skulle forklare denne doblingen i popularitet.

Jeg spør meg derfor: Er det bare ganke enkelt blitt litt trendy å være høyrevelger akkurat nå? Av mer uforklarlige trendårsaker? På samme måte som det for rundt ti år siden var trendy blant unge jenter å gå med platåsko? Altså et uforklarlig men forbigående fenomen?

For ordens skyld: Dette helt uten sammenliktning for øvrig, bare som illustrasjon på at det av og til oppstår helt uforklarlige trender.

Til forsiden

Ut på tur?

På lørdag inviteres du med på tur langs Akerselva. Det blir litt mosjon, litt politikk, litt historie og ganske sosialt. Dette arrangementet er åpent for alle, så det er bare å slenge seg med.

Programmet finner du her.

Til forsiden

Fotball er politkk

At fotball er politkk er det ingen tvil om. Det ligger mye i Pave Johannes Paul IIs uttalelse om at "fotball er det viktigste av alt som ikke er viktig."

Det finnes mange eksempler på viktige fotballpolitiske standpunkter. Jeg må innrømme at jeg akkurat har pådratt meg et ganske nytt fotballpolitisk standpunkt: Bekjempelse av vuvuzela-tåkelur på tribunen.

Dette ødelegger ikke VM, men at det sterkt reduserer opplevelsen er det ingen tvil om. Det er ikke instrumentet og lyden i seg selv jeg reagerer på, men den umotiverte, irrelevante og konstante blåsingen, som synes helt uavhengig av hendelser på banen. Tribunestøy hører i høyeste grad med, men som reaksjon til hva som faktisk foregår ute på banen.

Når du ser en europeisk eller søramerikansk fotballkamp, så er lydbildet fra tribunen en del av opplevelsen. Publikum følger med og rekasjonene fra tribunen er med på å prege dommerens selvsikkerhet, spillernes prestasjoner, trenernes bytter og publikum selv. I Sør-Afrika har de åpenbart mindre interesse av hva som faktisk foregår ute på banen. Ingen ser ut til å følge med. Ingenting av det som skjer på banen ser ut til å påvrike hva som skjer på tribunen - og heller ikke omvendt.

Ved en av kampene jeg har sett så langt måtte jeg rett og slett skru av TV-lyden og satte på NRK P2 i stedet. Lyden fra tribunene var like irrelevant til bildene fra fotballkampen som lyden fra radioen, men lyden fra radioen var litt mindre irriterende. FIFA må få stoppet dette før neste VM.

Til forsiden

Nominasjon i Oslo Arbeiderparti

Nominasjonsprosessen er så vidt i gang og mediene er over oss. De vil helst vite våre konklusjoner før vi vet det sjøl.

Til Dagsavisen i dag har jeg sagt at "Rune Gerhardsen som ordfører, i kombinasjon med en kvinnelig byrådsleder, er en strålende idé!" Etter vedtektene i Arbeiderpartiet skal det nemlig være en mann og en kvinne på de to første plassene, ved kommune- og fylkestingsvalg. Dette for å sikre at ordfører- og varaordførerkandidat ikke er av samme kjønn. I Oslo betyr dette byrådslederkandidat og ordførerkandidat.

Kommunepolitikken i Oslo er dessverre alt for anonym. Mange velgere vet ikke hvem politikerne er. Avstanden fra velgerne til disse lokalpolitikerne er større enn i andre og mindre kommuner. Dertil kommer at våre lokale medier også er riksmedier og dekker rikspolitikken langt mer enn kommunepolitikken.

Derfor er det ikke bare å skifte ut etablerte og gode navn. Hvis du spør tilfeldige velgere i Oslo om hvem som er Oslo-politikere for Arbeiderpartiet, vil folk gjerne svare Rune Gerhardsen, Marit Nybakk og Jan Bøhler. De to siste sitter på Stortinget.

Vi skal derfor tenke oss godt om før vi eventuelt ikke gir Rune Gerhardsen en fremtredende plass også i den neste fireårsperioden i Oslo bystyre.

Han har altså nå gjort det klart at han anser seg for å være ordførerkandidat denne gangen. Jeg tror han vil passe utmerket som Oslos ordfører - men da må vi altså ha en kvinnelig byrådslederkandidat. Tone Tellevik Dahl og Libe Rieber-Mohn er begge gode alternativer.

Til forsiden

Gode nyheter

Av og til kommer det jo faktisk gode nyheter. Som for eksempel når personer ettersøkt for folkemord blir arrestert. Det pussige med denne nyheten er at mannen også skal ha blitt arrestert i Malawi for fem måneder siden. Hva skjedde? Rømte han? Var det noen som slapp ham ut bakdøra?

Det sier nyheten ingenting om.

Til forsiden

Historiske øyeblikk: 7. juni

7. juni er ikke en hvilken som helst dato i norsk politisk historie. Her er fem viktige begivenheter som har inntruffet på denne dato.

1 Nederlag
7. juni 1895 vedtok Stortinget å legge til side saken om egne norske konsulater, etter at svenskene satte hardt mot hardt. De neste ti årene ble brukt til en solid opprustning av det norske forsvaret, slik at landet ikke skulle kunne overkjøres av svenskene. Det er interessante innkjøp som blir gjort i denne tiden. Kanonbåtene "Eidsvold" og "Norge" ble kjøpt inn. De ble bygget i England. De kom ikke til noen praktisk anvendelse før 9. april 1940, og ble ingen suksess. Kanonene på Oscarsborg skulle også komme til anvendelse denne dagen. De var innkjøpt i den samme perioden. Ikke fra England men fra Tyskland. De ble en gigantisk suksess.

2 Seier
7. juni 1905 har vi vel alle med oss i hukomelsen fra skolen. Dagen da Stortinget - etter ti års opprustning - i en bisetning erklærte at unionen med Sverige var oppløst.

3 Seier
7. juni 1910 beslutter Stortinget å innføre allmenn stemmerett for kvinner, ved lokalvalg i Norge. Dette mot Høires stemmer.

4 Nederlag
7. juni 1940 reiste Kongen og Regjeringen til eksil i England, da de forlot Tromsø med den engelske krysseren Devonshire.

5 Seier
7. juni 1945 kom Kong Haakon VII tilbake til honnørbrygga i Oslo.

En merkedag verdt å huske!

Til forsiden

Gjestesrkibent: Lars-Kåre Legernes

Nå er det nok, Israel!

Det feige og utilgivelige angrep av israelske styrker på sivile aktivister med nødhjelpsendinger til Gaza i internasjonalt farvann, er en totalt uansvarlig handling.

Av Lars-Kåre Legernes, administrerende direktør i Oslo handelskammer

Israels viseutenriksminister forsvarer terrorangrepet og kaller de 600 aktivistene for ”en armada av hat og vold.” Denne gang er det Israel som bryter folkeretten og utfører en terrorhandling med dødelig utgang på europeere og andre nasjonaliteter. Verdenssamfunnet reagerer og det med rette - Israel har nå gått for langt!

Jeg besøkte nylig Vestbredden og begynner å bli 100 % enig i palestinernes påstand om at Israel ikke ønsker fred med Palestina, i hvert fall ikke israelske myndigheter. For å forklare mine påstander vil jeg fortelle om min tur til Palestina for en måned siden. Oslo Handelskammer var gjest på Vestbredden hos et palestinsk firma som ønsker å starte opp handel med Norge. Jeg besøkte Hebron, Jeriko, Ramallah og Betlehem og så på skofabrikker og olivenoljeprodusenter. Jeg møtte mange palestinske forretningsmenn som ikke vil noe annet enn å tjene til livets opphold for seg og sin familie, men det er ikke lett i et israelskokkupert territorium. Jeg fikk sett hvor vanskelig det kan være å drive ”business” fra Vestbredden. Det gjelder alt fra hvor komplisert det er å frakte varer ut av Palestina via israelsk havn, alle godkjenninger, alle kontroller etc. til mye trøbbel vedrørende å få betaling for varene. Jeg møtte en forretningsmann som hadde solgt en container med tomater til en mottager i Tyskland. Han ønsket dette utskipet via Jordan, og israelsk grensekontroll brukte 3 dager på å sjekke tomatene i containeren på grensen, noe som resultere i ødelagte tomater og ingen eksport. Det kunne jo være noe farlig i tomatlasten!

Det er ikke snakk om at israelske styrker er paranoide. Det er etter min konklusjon en bevisst politikk fra Israel for å gjøre det så utrivelig som mulig for de som bor på Vestbredden slik at de gir opp og forlater landet! Det er helt tilfeldig hvilke varer som slipper ut fra Vestbredden - Ikke lett å drive handel da! Jeg møtte Ordføreren i Hebron som bl.a. fortalte at det bor ca 6 millioner palestinere i utlandet og at de ikke kan sende hjem penger til palestinere på Vestbredden fritt. Bare et beløp på maks 2000 USD per år er lov å sende hjem fordi Israel er redde for at pengene blir brukt til terrorisme. Tenk om for eksempel Filippinene hadde gjennomført en lignende restriksjon - da hadde mange familier fått problemer fordi de er veldig avhengig av de penger som Filippinske gjestearbeidere sender hjem.

Min negative opplevelse begynte allerede på flyet. På turen fra Amsterdam til Israel ble jeg nemlig anklaget av en aggressiv israeler for å være antisemitt fordi jeg kom fra Norge. Ved ankomst ble jeg møtt på Ben Gurion flyplassen av en palestiner som bor i Jerusalem. Han har gule bilskilt og kan fritt kjøre mellom Israel og Vestbredden, mens palestinere som bor på Vestbredden har hvite bilskilt og har ikke lov til å besøke Israel. Skal de for eksempel gjøre en reise må de fly ut fra Jordan, en dagstur for de fleste i forhold til å fly ut fra Ben Gurion flyplassen, og grensekontrollen kan i verste fall ta 8-10 timer. Tenk om vi nordmenn måtte reise til Danmark for å reise ut av landet!

På vei til Hebron fra flyplassen passerte vi en rekke israelske bosetninger. Israelere som vil bosette seg på Vestbanken i en ny bosetning får fri bolig, fri strøm, gratis vann, bil og jobb fikk jeg opplyst. Det er attraktivt for en fattig jødisk immigrant fra for eksempel Russland eller Etiopia. De nye bosetningene er vel beskyttet med militært nærvær, store gjerder, flotte veier, sportsanlegg og veibelysning. Det er flotte hus med tilgang til alt mulig. I kontrast får de palestinske veiene ikke ha gatebelysning, må ha fartsdumper hver 100-200 meter og er av veldig dårlig kvalitet da det nesten er umulig å få tillatelse til vedlikehold. Palestinerne sier dette er ren politikk fra israelsk side som går ut på å gjøre det så utrivelig å bo på Vestbredden at palestinerne til slutt emigrerer til et annet land og dermed avfolker Vestbredden. Vi ser jo nå at til og med USA gjennom Obama prøver å presse på slik at Israel slutter med nye bosettinger på Vestbredden, men bosettingene fortsetter. Folk flest vil ha fred, frihet og handel! Palestina produserer mange varer for israelske kunder, for eksempel sko. Israelerne kjøper inn skoene, setter ”made in Israel ”på varene og selger de videre, ble det hevdet. Ja, det er ikke lett å være palestiner, så jeg synes de også fortjener å få fremmet sine synspunkter. Jeg så også mye positivt som skjer. Det bygges mye i Ramallah og den palestinske statsminister Salam Fayyad er et ansikt for den nye, fredelige befrielsesorganisasjonen. Han hevder at israelere og palestinere kan leve i fred. Den unge generasjonen ønsker bare å leve i fred og ro i en fri og selvstendig stat, og det må også Israel akseptere. Det har gått altfor mange år med krig, og volden må få en slutt. Det krever innsats og vilje fra begge sider!

Mandagens hendelse er dessverre en helt uakseptabel handling som ikke på noen måte kan forsvares, og som ikke vil bringe partene nærmere. Tvert i mot kan Israel i folkeopinionen nå måtte betale en høy pris, og det fortjener de! Vi får bare håpe at dette, som Jan Egeland fra NUPI også ønsker, kan bidra til å bryte blokaden av Gaza-stripen. Oslo Handelskammer ønsker å hjelpe firmaet Strong i Norge og hjelpe de til å få i gang import av palestinske varer, enten det er høykvalitets håndlagede sko eller det som kanskje er verdens beste olivenolje. Vi tror nemlig at handel fremmer fred og velstand, og tror på å ta vårt sosiale ansvar.

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Arve T. Thorsen, Dag Einar Thorsen, Nina Hanssen. Gjesteskribenter i 2009.

Til forsiden

Nye virkemidler mot Israel

Mens israelerne hyller sin egen terror må vi spørre oss: Hvor lenge skal vesten reagere med rutinefordømmelser og insistering på fortsatt dialog?

Er det ikke mer enn tydelig at Israel i mer enn 40 år har kalkulert med disse fordømmelsene og at deres ambassadører hyppig må reise til de respektive utenriksdepartementene?

Er det ikke mer enn tydelig at Israel bryr seg nada om FN og internasjonal rett?

Når skal europeiske regjeringer si at nok er nok? Når skal vi være villige til å ta i bruk andre virkemidler enn "diplomatisk kjeft og fortsatt dialog?"

Hva må egentlig Israel foreta seg, før vi ser et annet virkemiddelapparat fra europeiske regjeringer?

Er dette en urimelig analyse av Israels politikk og strategi?

1. FN-resolusjoner skal ha liten eller ingen relevans for Israels territorielle målsettinger.
2. Israel skal ta tiden til hjelp og alltid balansere på kanten av hva som er tolererbart i vesten.

Med dette utgangspunktet. Hvordan ville du som israelsk utenriksminister da vært fornøyd med det permanente norske (og europeiske) svar og virkemiddelapparat:

1. Diplomatisk og politisk rutinefordømmelse
2. Insistering på fortsatt dialog

Dette passer Israel som hånd i hanske – gjør det ikke?

Foto: Oslo Arbeidersamfunn i demonstrasjonen ved den israelske ambassaden 31. mai 2010

Til forsiden

Datalagringsdirektivet - nyansert debatt?

Stortingsrepresentant Håkon Haugli, skriver godt om datalagringsdirektivet i dag. Les det i Dagsavisen.

Til forsiden

Seiren følger våre faner

I går fikk fanen til Oslo Arbeidersamfunn luftet seg utenfor den Israelske ambassaden, etter statsterrorangrepet på hjelpekonvoien til Gaza.

Til forsiden