Gjesteskribent: Nina Hanssen

Hvorfor bør Vanunu få norsk pass?

Denne uka har 16 forbundsledere i LO, stortingspolitikere fra SV og AP og mange flere internasjonalister i arbeiderbevegelsen signert et opprop om at norske myndigheter bør gi Mordechai Vanunu et norsk nødpass.

Av Nina Hanssen, nestleder i internasjonalt nettverk, Akershus Arbeiderparti

Undertegnede var en av initiativtakerne til dette oppropet. Jeg har selv møtt den tidligere atomteknikeren, som for 24 år siden fikk 18 års fengsel for å ha avslørt hemmeligheten bak Israels atomvåpenproduksjon. Han har sonet straffen, men lever i dag under sterke begrensninger i Øst-Jerusalem. Han nektes grunnleggende demokratiske rettigheter og har også fått en tilleggstraff.

Vanunu får ikke lov å tale i store forsamlinger og på møter, ikke snakke med utenlandske journalister og ikke reise til de palestinske områdene på Vestbredden. Men Mordechai Vanunu nekter å være en isolert mann i eget land, så han prater med folk som ønsker å møte ham. Det gjør inntrykk å høre om hans kamp for det som vi i Norge tar som en selvfølge. Av mange i Israel blir han betraktet som folkefiende nummer én. Mens mennesker og organisasjoner verden over som er opptatt av et reelt demokrati, hyller ham som en helt. Selv har Vanunu Mordechai bare ett ønske nå. Han vil bort fra Israel for å få frihet til å ytre og bevege seg. Og aller helst vil han til Norge, der kjæresten Kristin Joachimsen bor.

Allerede under vår samtale for to år siden, drømte han om å komme til Norge. Landet med de sterke tradisjonene om menneskerettigheter, full ytringsfrihet og pressefrihet. Landet med en rødgrønn regjering med flere statsråder som før forrige stortingsvalg lovte at de ville gi Vanunu politisk asyl hvis de kom til makten.Landet med den sterke fagbevegelsen der sentrale tillitsvalgte under fjorårets 1.mai-markering holdt appeller og gikk under støtteplakatene ”Gi Vanunu asyl”.

Dette har ikke LOs fremste tillitsvalgte glemt. Fortsatt er det et glødende engasjement for Vanunu i fagbevegelsen. Blant stortingspolitikere er det delte oppfatninger, men svært mange viser ekte engasjement i denne saken. Særlig var AUFs fremste tillitsvalgte tidlig på banen for å støtte oppropet. Det var også mange i Aps internasjonale nettverk rundt i hele landet. Nå har også to stortingsrepresentanter fra Ap sagt at de står fullt og helt bak dette.
Jeg skulle ønske at noen i regjeringsapparatet lyttet til de mange som nå presser regjeringen til å gjøre enda litt mer i Vanunu-saken enn det de har gjort til nå. Israel vil jo aldri slippe Vanunu ut uten at det kommer et sterkere press fra Norge og andre land. Oppropet påpeker at Vanunu etter 18 år i fengsel fortsatt er fratatt ytrings- og bevegelsesfrihet i Israel, en begrensning og straff som strider mot FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. De som har skrevet under mener formalistiske argumenter nå må settes til side til fordel for grunnleggende menneskerettigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har uttalt at Vanunu kunne få arbeids- og oppholdstillatelse men ikke pass eller asyl og peker på hinderet som ligger i at han har reiserestriksjoner som en del av dommen. Dette blir for passivt. Norge har et spesielt ansvar for Vanunu. Det var blant annet Norge som ga Israel tungtvann og dermed mulighet til å realisere atomvåpenprogrammet. Men det er ikke for sent å snu og gi Vanunu et nødpass eller politisk asyl. Gjør våre politikere i regjeringen det, vet de i alle fall at de har en bred folkelig bevegelse bak seg.

Vi som står bak oppropet mener i alle fall det er verd å prøve å gi Vanunu et pass. Dette har Norge gjort før med hell. Blant annet fikk flere hundre chilenere nødpass fra Norge etter statskuppet til Augusto Pinochet. Så hva venter vi på?



Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Victoria Evensen, Raymond Johansen, Hadia Tajik, Øivind Bratberg, Steinar J. Olsen, George Friedman, Pleym Christensen, Kristian Haugnes, Terje Næss, Nik Brandal, Tom Sudmann Therkildsen, Ingrid Aune, Helge Stoltenberg, Jan-Tore Strandås, Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Gi Vanunu norsk pass

Jeg har skrevet under på følgende opprop:

"Etter å ha sonet 18 år i fengsel, hvorav 11 år i isolat, er Mordechai Vanunu fortsatt fratatt sin ytrings- og bevegelsesfrihet i Israel. I praksis er han idømt en særdeles tyngende tidsubegrenset tilleggsstraff som strider mot FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Norge har et spesielt ansvar overfor Vanunu. Han har et stående tilbud om jobb ved Universitetet i Tromsø. Israels atomvåpenprogram kunne ikke ha blitt realisert uten norsk tungtvann. Og han har en norsk kjæreste.

To ganger har UDI sagt at han oppfyller vilkårene for asyl her i landet, noe to ulike regjeringer har overprøvd. Nå bør formalistiske argumenter settes til side til fordel for grunnleggende menneskerettigheter, slik Norge har gjort det overfor andre som har blitt forfulgt i sine hjemland av politiske grunner."

Vanunu må få et norsk nødpass nå. Han er velkommen til Norge!

Du kan lese mer om denne saken her og du kan laste ned oversikten over alle som stiller seg bak dette oppropet ved å klikke her.

Gå til forsiden

Okkupasjonsmuseet i Riga: 51 års okkupasjon

(I Latvia: Sosialdemokratiet.no)
Okkupasjonsmuseet i Riga forteller en ganske annerledes historie enn hva Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning byr på. Der det norske museet formidler historien om fem år og én måneds okkupasjon, tar det latviske museet deg med inn i en okkupasjonshistorie som varte ti ganger så lenge: Hele 51 år.

Egentlig er det snakk om tre suksessive okkupasjoner: Først en sovjetisk, så en tysk - og så igjen en meget langvarig sovjetisk okkupasjon. Der de norske "gutta på skauen" holdt ut fra 1940 til 1945, holdt latviske gutter og jenter det gående med motstandsarbeid til over halvveis i 1950-årene. Konsekvensene for de som ble tatt - og en lang rekke mer eller mindre tilfeldige ofre - var ufattelige lidelser som har rammet flere generasjoner latviere. Hele familier ble deportert til Sibir.

Bakgrunnen for den første sovjetiske okkupasjonen, ligger i en avtale inngått i helvete: Bildet til høyre viser den sovjetiske lederen Josef Stalin og den tyske utenriksminister Joachim von Ribbentrop etter undertegningen av den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i 1939. Denne innebar en deling av statene mellom dem, og ble starten på Latvias og flere andre staters tragedie.

Det siste bildet i denne artikkelen er en latvisk plakat som skal vise hvordan Churchill og de vest-allierte svikter statene i øst: "Den frihet som denne krigen handler om, vil dessverre ikke kunne omfatte dere, mine barn."

Det er kanskje noe å reflektere litt over: Hvorfor kan motehusene i Paris vise KGB-inspirerte klær, mens nazi-inspirert mote selvfølgelig ville vært ansett som totalt uspiselig? Noe og tenke på også for såkalt "revolusjonær norsk ungdom," som gjerne tusler rundt med gamle sovjetiske nåler og merker på jakkeslaget. Hvor lenge skal vi måtte minne om Arnulf Øverlands ord? "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"

Latvia fikk tilbake sin selvstendighet i 1991 - og okkupasjonsmuseet formidler historien på en måte som gir innlevelse, men er likevel imponerende i sin nøkternhet. Museet har gratis inngang og drives med private donasjoner.

Under den andre verdenskrig gikk rundt 30% av den latviske befolkningen tapt. Filmen under er en tysk propagandafilm, som viser den tyske innmarsjen i Riga den 16. juli 1941, under Operasjon Barbarossa: (En hendelse noen dessverre fortsatt bejubler.)


Riga og Latvia er verdt et besøk. Ta i så fall også turen innom okkupasjonsmuseet.

Se også:
- Historisk oversikt fra det latviske utentriksdepartement
- Latvias turistinformasjon

Denne saken er tidligere publisert 16. mars 2009

Gå til forsiden

Oslo Arbeidersamfunn på nett

Endelig kan man si. Oslo Arbeidersamfunn har en stor gruppe på Facebook, men nå har vi også fått stablet på beina en egen nettside. Den vil bli mer fyldig etter hvert.

Gå til forsiden

Haiti - bakgrunn

"Det siste århundret har vært en glideflukt mot avgrunnen for Haiti. Jordskjelvet rammet et land der staten har brutt sammen og innbyggerne er overlatt til seg selv."

Les den gode bakgrunnssaken på forskning.no

Gå til forsiden

Bloggedager og andre dager

Det er mange av de dagene hvor skrivetrangen må resultere i en ny politisk bloggpost, men så finnes det også en god del av de dagene der man ganske enkelt må prioritere andre ting...

Gå til forsiden

Ønskereprisen: Valgvideo 2005

Jeg har mottatt et ønske og en en oppfordring om å legge ut Oslo Arbeiderpartis valgvideo fra 2005. Det gjør jeg mer enn gjerne. Den er jo helt super!



Gå til forsiden

Få kontroll med NRK

Ib Thomsen, fra det angivelig liberalistiske men akk så inkonsekvente partiet FrP, ber kulturministeren gripe inn overfor NRK, slik at han får favorittserien sin tilbake.

Hm. Jeg kunne tenke meg å få et gjensyn med Partiets valgkampfilmer fra 30-tallet. Gjerne i beste sendetid. Jeg regner med at Ib og Anniken blir enige...

Gå til forsiden

Møt Thorvald Stoltenberg

Thorvald Stoltenberg har en lang og spennende historie å fortelle. Han har vært politiker i et helt liv og han har vært ambassadør, forsvarsminister, utenriksminister, FN’s høykommisær for flyktninger, fredsmekler på Balkan, president i Norges Røde Kors. Nå er han rådgiver for de nordiske regjeringene.

Innflytternes AUF og Oslo Arbeidersamfunn inviterer deg til å høre hans foredrag på Litteraturhuset, onsdag 20. januar klokken 18.00


Gå til forsiden

Trygve Bratteli - 100 år

I dag - 11. januar 2010 - ville Trygve Bratteli fylt 100 år. I dag klokken 17.00 legger Oslo Arbeidersamfunn ned krans og tenner et lys ved hans grav.

Bratteli var statsminister fra 1971 til 72 og fra 1973 til 76. Før dette hadde han levd et helt liv i politikken. Han var sekretær i AUF før krigen, leder i 1945 og nestleder i Arbeiderpartiet i 20 år før han ble partileder i 1965. En periode var han også leder i Oslo Arbeidersamfunn.

Denne bloggskribenten stiftet alvorlig bekjentskap med ham da jeg som 14-åring leste hans bok "Fange i natt og tåke." En bok som gjorde uslettelig inntrykk og som jeg uten videre vil anbefale for absolutt alle.

Ellers anbefales Hans Olav Lahlums "En politisk askeladd" i Aftenposten, samt Per Kleppes og Jan Otto Johansens tekster i Dagsavisen i dag. Henholdsvis "En tenksom politiker" og "Europeer og humanist."

Søndag var Tone Bratteli, Roy Jacobsen og Reiulf Steen i Søndagsavisen på NRK P2. (Hopp frem 29 minuter i programmet.)

Se også ARBARKs nettutstilling om Trygve Bratteli.

Foto: Trygve Bratteli (Wikipedia)

Gå til forsiden

Nyttårstalen til Jens Stoltenberg

Gikk du glipp av nyttårstalen? Nå er den lagt ut på statsministerens egen blogg: JensStoltenberg.no

Gå til forsiden

Den norske samfunnskontrakten

Hadia Tajik taler innsiktsfullt om "den norske samfunnskontrakten."



Gå til forsiden

Godt nytt år!

Et nytt år. Også dette året skal du gjøre mange nye ting. Har du ikke gjort det før, er det kanskje i år du skal ta skrittet og melde deg inn i Partiet?

Bor du i Oslo er du hjertelig velkommen til oss i Oslo Arbeidersamfunn, Arbeiderpartiets største og mest tradisjonsrike partilag. Send en e-post og bli med på Facebook også.

Bor du utenfor Oslo? Send e-post likevel - så skal jeg ordne det for deg.

Gjør det her og nå!

Gå til forsiden