Ble det for mye motmakt?

Senterpartileder Liv Signe Navarsete har reist land og strand rundt og egget til motmakt mot Oslo.

I lang tid har vi sett at våre koalisjonspartnere i Senterpartiet har satt i stand det ene distriktsstevnet etter det andre. Budskapet har vært at Oslo og folk i Oslo har for mye makt. Vi får vel anta at de mener det er den norske sentralmakten som er for sterk?

Motmakt ville de ha – og motmakt fikk de. Det hittil sterkeste utslaget av fenomenet har vist seg å komme fra Hardanger. Det skulle også vise seg å ramme nettopp Liv Signe Navarsete og hennes regjerings- og partikollega Terje Riis-Johansen. De ble truffet midt i solar pleksus – og det må være lov å anta at de også føler seg truffet.

Senterpartiet har ellers vist seg som en ivrig forkjemper for utflytting av arbeidsplasser fra Oslo. Det er derfor ikke særlig forunderlig at Senterpartiet praktisk talt står helt uten velgere her i byen.

En forutsetning for valgseier i 2013 er at regjeringspartiene fortsetter å kjempe med hverandre og ikke mot hverandre. I Oslo Arbeidersamfunn og Oslo Arbeiderparti vet vi at hovedstaden – andre større og mindre byer – landdistrikter – kyst og høyland – alle står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. De ulike delene av landet er like avhengige av å samarbeide om fremtidsrettede løsninger som regjeringspartiene er avhengige av god tone og samarbeidsorienterte tillitsvalgte. La oss håpe at de neste årene vil bære preg av nettopp det.

Denne artikkelen er også publisert som lederartikkel i nyhetsbrevet Samfunnet

Til forsiden