Høyre går frem på meningsmålingene. Høyre har nå doblet sin oppslutning på et år. Noen som forstår hvorfor?
TV2-reporter Kjetil Løset blogger om den nye høyrebølgen og stiller spørsmålet "Hvor lenge tror du den kommer til å vare?"
Det er sannelig ikke godt å si, men jeg lurer på hvor denne nye høyrebølgen kommer fra? Hva er det som gjør at Høyre har doblet sin oppslutning på ett år? Det er sannelig ikke godt å få øye på politiske årsaker til en så markant fremgang. Regjeringsslitasje, motstand mot regjeringens politikk - javel - men hvorfor skulle akkurat Høyre høste hele gevinsten? Jeg kan ikke si å ha registrert noen voldsomme endringer i Høyres ledelse eller politikk, som skulle forklare denne doblingen i popularitet.
Jeg spør meg derfor: Er det bare ganke enkelt blitt litt trendy å være høyrevelger akkurat nå? Av mer uforklarlige trendårsaker? På samme måte som det for rundt ti år siden var trendy blant unge jenter å gå med platåsko? Altså et uforklarlig men forbigående fenomen?
For ordens skyld: Dette helt uten sammenliktning for øvrig, bare som illustrasjon på at det av og til oppstår helt uforklarlige trender.
Til forsiden
23 juni 2010
Høyre - litt trendy akkurat nå?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 Kommentar(er):
Godt spørsmål. Jeg forstår det i alle fall ikke
Nå er det en viss forskjell på "uforklart" og "uforklarlig". Høyres framgang er ikke nødvendigvis uforklarlig, men hittil har ikke så mange greid å komme med en troverdig forklaring på denne framgangen. Sannsynligvis er det ikke bare én enkel forklaring, men flere forklaringsfaktorer som trekker i samme retning.
Det kan for eksempel se ut til at borgerlige velgere i større grad er mobilisert mellom valgene og at de ivrig svarer på meningsmålinger hele tida. Rødgrønne velgere derimot synes å engasjere seg i slikt primært rett før et valg. Det var i hvertfall det mønsteret som en kunne se i forrige valg, da den rødgrønne blokken slo den borgerlige blokken på målstreken, etter å ha ligget et stykke bak på målingene i lang tid. Høyres framgang kan derfor delvis bare være tilsynelatende, fordi det ikke er Høyre som vokser, men de andre partiene som mister grepet om sine velgere, og som gjør at Høyre går fram i prosentvis oppslutning.
Men dette kan ikke være hele forklaringen, for til det er Høyres framgang for stor. En annen faktor kan være regjeringsspørsmålet, der Erna Solberg virker til å være den eneste troverdige motkandidaten til den nåværende statsministeren. Det kan bety at en del velgere går til Høyre fordi de ikke liker den sittende regjeringen, og ikke fordi de nødvendigvis er nyfrelste tilhengere av alt det Høyre står for. Mange velgere befinner seg omtrent i midten av det politiske landskap, og det kan godt hende at mange av dem oppgir Høyre som partipreferanse uten at det ligger noen dypere tanke bak, bare et vagt ønske om noe nytt. Det kan også være at Høyre lykkes i å presentere seg som et moderat parti på en måte som de ikke greide før valget i fjor, da de ble slått i hartkorn med Frp. Motsatt kan Ap tape oppslutning hos moderate velgere på sitt samarbeide med SV og Sp., som mange nok oppfatter som temmelig ytterliggående partier.
En siste årsak til Høyres framgang, som også gir seg utslag i at de vokser mest blant kvinner (som de siste tiårene i gjennomsnitt har vært mer venstreorienterte enn menn), er at de har greid å presentere seg som et parti som er en god blanding av "noe nytt" og "noe trygt". De er utenfor regjering, men har ikke profilert seg som noen veldig bastant kritiker av regjeringens politikk, selv om de sier at de på mange områder vil gjøre tingene annerledes. De oppfattes dermed ikke som et parti som vil ta et radikalt oppgjør med regjeringens stort sett vellykkede politikk, men heller som et parti som vil foreta enkelte ikke veldig alvorlige kursjusteringer.
For de andre partiene blir det dermed en utfordring å få Høyre til å fremstå som et mer utrygt og farlig valg. Det er nok mange nye høyrevelgere som kan la seg overtale til å bytte parti igjen eller sette seg på gjerdet, hvis en kan greie å få Høyre til å snuble i egne ord, ved å utfordre dem på hvem de ønsker å danne regjering sammen med. Det kan også hende at mange nye høyrevelgere kommer på bedre tanker hvis regjeringspartiene tar mot til seg og argumenterer tydeligere mot forslagene fra Høyre, og sånn sett viser de negative konsekvensene av Høyres politikk, og ikke bare møter dem med overbærende taushet. Men da må vi være mer sultne på en tredje periode enn vi er nå, og vi må selv komme med noe bra som kan mobilisere egne og stjele andres velgere.
Kanskje er det ikke så dumt å ligge litt bakpå nå, og heller begynne å imponere velgerne når valget nærmer seg.
Dag Einar. Jeg tror du har mye rett.
Fredrik etterlyser hvilke saker som er i tiden som Høyre scorer på. Det er kanskje akkurat der.
Høyre er ikke de som skriker ut og lover månelandinger, lover tidenes satsing på psykriatri (som ingen ser noe til) eller tidenes satsing på veier (som i realiteten betyr en forverring). Høyre er ikke de som tar munnen for full og kommer med halve sannheter for å tiltrekkes velgere i øyeblikket.
Det er slik tillit bygges. Med resultater og ikke med løfter. Det er en lang prosess å ikke love for mye og det tar tid å bygge tillit i stedet for håp. Og, det er lett å ødelegge tillit, mens et håp reagerer ikke mennesker så mye på om ikke ble noe av.
Jeg tror du har rett i at det er andre velgere på flukt også, Dag Einar. V og KRF er begge i sperregrenseland og det betyr at mange vet at deres stemme kan komme til å ikke bety noe om stemmen går dit. Hvor går V og KRF folk ? Er de sosialister ? Helt sikkert ikke. Da gjenstår H og FRP. Mange av disse er ikke så ekstreme som FRP og da er H valget.
Videre er det regjeringsslitasje. Mange som ser at det de håpet og trodde ikke blir noe av. Mange som ser at Norge ikke endrer politikk ovenfor Israel tross SV i regjering. Mange som mener at det er feigt å ikke ta stilling til så mange saker og utsette og utsette for å slippe å ta stilling til betente saker. Mange som mener at landbruksoppgjørene er for dyre og bare er slik for å tilfredsstille SP i regjering.
Rett og slett mange som ser at man regjerer ok fra dag til dag, men at de store vyene ikke fins. Det er ikke noen plan. Hva skal vi leve av etter oljen ? Hvordan skal vi løse eldreproblematikken ? Hvordan skal vi redusere statsbudsjettet ?
Alle de vanskelige tingene skal ikke diskuteres åpent, men avgjøres lukket av et flertall.
Folket vil ha endring av H er det partiet som tiltrekker flest utenfor regjering rett og slett.
Vil legge til at i dagens Aften er Høyre for første gang siden 1993 største parti i hovedstaden... Nær en tredjedel sier at de ville stemt Høyre dersom det var kommunevalg i morgen. Så er spørsmålet: Hvor stor sammenheng har dette med Høyres framgang på nasjonalt plan?
Enig med Håkon i at den rødgrønne regjeringen lider under styringsslitasje. Det er vel det samme fenomenet Obama nå opplever i USA - at de store forandringene folk forventet ikke er like mange og tydelige som velgerne trodde. Velgerne forventer tydelige resultater og "change" fortere enn det kanskje er mulig for noen politikere eller politiske partier å levere.
Det som da engasjerer meg er hvorfor ikke Høyre opplever samme styringsslitasje i Oslo. Her har de sittet med makta i mange perioder, og er nå en del av det mest blåblå byrådet som vel har eksistert i hovedstadsparlamentarismens historie. Vet ikke velgerne det? Eller opplever de Høyre i hovedstaden også som en opposisjon - til den sittende regjeringen?
Kampanjeavisen Aften definerer mye av Høyres gode standing i Oslo som et resultat av gode frontfigurer - altså Fabian Stang og Stian Berger Røsland. Tror i alle fall ikke sistnevnte er kjent nok til å ha noen videre magnetisk effekt på velgerne - enn så lenge.
Utfordringen vår i Oslo er kanskje å få til det samme som Høyre nå har klart på landsplan - å etablere seg som et reelt alternativ til de som har makta. Når byens medier ikke i særlig stor grad ønsker å gi en stemme til eldre som ikke får den hjelpen de trenger, til barnevernsbarn som blir kasteballer i et håpløst underfinansert system og til skoleelever som blir forbigått fordi Osloskolen dyrker de flinkeste og mest ressurssterke - da får vi bli disse menneskenes talerør. Glansbildet av Oslo må utfordres - alt er ikke sorgløst og trygt for byens innbyggere.
Dersom det er som du sier Fredrik, at det er trendy å være Høyrevelger for tiden, så må vi kanskje i større grad tiltrekke oss de "utrendy". De som setter trygghet foran "tøffe" sosiale eksperimenter, og som ser forbi glatte høyrebyråder som snakker på vegne av egne vellykkede velgergrupper.
Og først og framst må Arbeiderpartiet i Oslo bli et synlig, radikalt og utfordrende alternativ til det sittende byrådet.
Ble en blanding av analyse og hjertesukk dette. Det eneste jeg håper Aften har rett i er at Høyrebølgen har kommet for tidlig i forhold til neste valg. Det kan fort vise seg å medføre riktighet - få politiske trender varer i femten måneder uten stadig påfyll og "trøkk". Er Høyre i stand til å opprettholde en slik bølge?
Det er nok noe tidlig å si at Obama har slitasjeproblemer.
Jeg tror Obama vant fordi folk var drit lei Bush og hans politikk. Selv om ikke Bush var til valg ville de ha forandring.
Når de nå ser forandringene er det kanskje ikke de forandringene de ville ha på den ene siden og på den andre siden ikke nok forandring.
Folk i vesten generellt er for utolmodige. Vi må innse at det går ikke an å endre et samfunn på en 4 årsperiode.
Herregud - vi klarer ikke en gang bygge mer enn noen mil motorvei på 4 år....
Hvorfor Oslo beholde Høyre og den ikke-sosialistiske siden ved makten går det sikkert an å finne ut ved spørringer.
Du har helt rett i at ikke alt er rosenrødt i Oslo. Men, det er da også slik at det er store utfordringer i AP styrte kommuner.
Utstillingsvinduet Trondheim er et godt eksempel på dette.
Ikke se bort fra at statlig satsing i kommuner gjør sittende ordfører mer populær også.
Satsingen på Vestbanen, Opraen, vei under fjorden, Bjørvika er populært og folk trives bedre.
Selv om alle er klar over at dette er mye statens satsing ( under forskjellige regjeringer ) er det klart at økt trivsel er viktig.
Dette så vi ikke minst i saken norsk Rockmuseum i Trondheim. For Giske var det usedvanlig viktig å få det museumet åpnet rett før siste valg.
Av samme årsaker.
Valgkamp dreier seg om å være synlig. Men, ordførere må være godt likt. Og se på hva Oslo AP har som frontfigurer! Det er en grå Gerhardsen og en Bøler som egentlig bare er der for å provosere.
Det er de som er på TV for Oslo AP.
Skal man ha en ordfører for hovedstaden kan det ikke bare være en politiker, men en som har appell hos folket.
Legg inn en kommentar