I går var jeg syk og kom derfor til å følge store deler av NRKs 17. mai-sending. I løpet av en tre-fire timer, tror jeg dette ble sagt en fem-seks ganger: "I andre land feirer de gjerne nasjonaldagen med militærparader... (eller på annen mindreverdig måte) - i Norge derimot, feirer vi ved å gjøre nasjonaldagen til barnas dag."
Dette er nordmannens byrde. Han har så mye å lære bort. Blant annet må han lære andre nasjoner å beundre den norske nasjonaldagsfeiringen og han må lære andre nasjoner å feire sine egne nasjonaldager på en mer beskjeden og verdig måte.
Det er så mye som er best i Norge. Det er så mye vi er bedre enn alle andre til. Selv nasjonalismen vår er bedre enn alle andres. Nå ligger det selvsagt i nasjonalismens grunnleggende natur, at en alltid vil fremheve egen nasjonalisme som bedre enn alle andres. Men likevel...
13 Kommentar(er):
Det er typisk norsk å være sjølgod.
Forsåvidt enig med Fredrik, men er nå det så ille da? Å mene at barnetog er bedre enn tankskolonner, liksom? Og til Bård: Jo, i den forstand at det er vanlig at nordmenn er sjølgode er jeg enig med deg. Men ikke hvis du mener at dette er noe som skiller nordmenn fra folk i andre land. Det er akkurat det samme der! That's my five pennies worth, anyway :-)
Du misforstår nok her Kjetil. Det er selvsagt ikke ille at vi slår oss sjøl på brystet, feirer nasjonaldagen vår med barn, boller og brus, flagg og sang.
Men hvorfor må vi mange ganger i løpet av nasjonaldagen proklamere at vår nasjonaldagsfeiring er så mye bedre enn andres? Kan vi ikke bare feire dagen vår - enkelt og greit?
Som gammel skolekorpsgutt bli jeg helt mo i knærne av 17. mai. Jeg synes det er helt suverent - men jeg fatter altså ikke dette stadige behovet for å gi uttrykk for at vår feiring er så mye bedre enn andres. Det er da vi egentlig sier at vår nasjonalisme er bedre og mer høyverdig enn andres. Hvorfor er det så mange som trenger å si dette hele tiden?
17.mai feirer vi vår egen nasjonale selvtilfredshet, og vi gjør det til og med på en måte vi (i motsetning til f.eks. franskmenn og russere) kan være klart tilfredse med. Tjobing! I pose og sekk, med bonus på toppen! Vi er rett og slett uslåelige!
Men er det ikke slik at vår feiring ER best - for oss? Kan det være noe galt i å mene at det er vi som har den beste nasjonaldagsfeiringen, så lenge andre land mer enn gjerne får mene at deres er den beste, og det er helt fint og greit for oss?
Fortsatt er det - heldigvis - slik at folk i de fleste sammenhenger ser litt rart på oss om vi skulle komme og snakke varmt om den østerriske eller islandske nasjonaldagsfeiringen, og slå fast at den er MYYYE bedre enn 17. mai. Og jeg håper jo det er på samme måte i andre land også (men da med deres egen nasjonaldag i hovedrollen, selvsagt).
Jeg mener; skal vi først gi oss til å være glade i nasjonaldagsfeiringen vår er det jo egentlig ganske greit at den foregår her hjemme, og ikke et helt annet sted?
Stian:
Hvorfor kan vi ikke bare feire 17. mai med hornmusikk og flagg, mens vi hyller Wergeland & Co, propper i oss kaker og brus - helt uten å bable om at vår feiring er så mye bedre og mye verdigere enn andres?
Hvor kommer dette nasjonale mindreverdighetskomplekset fra, som utløser dette mindre sympatiske behovet?
Men Norge er jo på ingen som helst måte alene om å fremheve sine feiringer av nasjonaldagen for omverden, da. Og selv om en del andre land gjør det på mye mer krigerske måter enn hva jeg personlig setter pris på, ser jeg ikke bort fra at de også først og fremst gjør det fordi de er glade i landet sitt og ønsker å feire det; ikke fordi de har mindreverdighetskomplekser.
Det er vel litt som en fotball-supporter som sier at hans fotball-lag er best? Eller er det også galt? Irriterer det deg også?
Det er naturligvis en subjektiv oppfattelse og det er positivt at folk synes at deres eget samfunn er bedre enn andre samfunn. Det styrker fellesskapet og offerviljen (for hverandre og samfunnet). Det bidrar med andre ord til et bedre samfunn hvor vi alle kan stå sammen.
Det blir i alle fall ensidig om man kun skal trekke frem måter å feire på som man ikke liker, samtidig med at man ignorerer alt annet. Eller er det kanskje dét at man avskriver enhver mulighet for at det kan finne positive aspekter ved andre lands feiringer?
Dette er jo i verdens mest alvorlige sak, men mitt poeng var å stille spørsmålet:
Hva kommer det av, at det åpenbart faller så naturlig, så mange ganger i løpet av en TV-sending, å fremheve andre nasjoners nasjonaldagsfeiringer som mindreverdige?
Vi er best, de andre er mye verre. Det mener alle, og da er jo alle enige?
...eller kanskje det bare er dårlig kamuflert sjåvinisme alt sammen?
Jeg synes for øvrig at jeg er blant de ytterst få som feirer bursdagen min på en høyverdig måte.
Svært mange andre feirer bursdagene sine på en utagerende, provoserende, truende og selvgod måte, men min bursdagsfeiring er passe avstemt og svært verdig. Et eksempel til etterfølgelse for andre.
:-)
Konrad - hva er det franskmenn og tyskere kan være så stolte av da?
Ikke for det - franskmennene har plantet trær i sine avenyer, slik at tyskerne kunne nyte det å marsjere i skyggen. I Russland kan de jo saktens paradere den 9. mai og feire Stalins kyniske avtale med Tyskland i 1939 - og de endeløse ofrene som bla pga Stalins hensynsløshet gikk med under den Store Fedrelandskrigen.
Legg inn en kommentar