Så er det blitt klart hvorfor President Medvedev kom til Norge. At det nå er enighet om en delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet, gjør utvilsomt dette til en historisk dag! I over 40 år har de to landene forhandlet om spørsmålet. Se også Gråsonen.
Regjeringen Stoltenberg II er med dette viet større plass i fremtidens historiebøker.
Til forsiden
27 april 2010
Historiske øyeblikk: Delelinje i Barentshavet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 Kommentar(er):
Stoltenberg har gitt bort en del av Norge
http://bastianblogg.wordpress.com/2010/04/27/stoltenberg-er-en-landsforr%c3%a6der-usssr-jubler/
Ja, det må jeg si ! Det var virkelig en overraskelse. Dette sikrer hederlig omtale i historiebøkene, uten tvil.
Folk bør ikke rope over seg før de har fått helt klart for seg hva som egentlig har skjedd. Jeg går sterkt ut i fra at Norge er rævkjørt som vanlig og at Stoltenberg har gitt bort deler av Norge som tilsvarer landområder på størrelse med fastlandsnorge eller mer.
Synes som om noen ikke har forstått konseptet forhandlinger.
Er det noen her som mener at Norge burde stått 100% på det opprinnelige kravet og om nødvendig erklært Russland krig? Finn gjerne en egen sandkasse for den slags stupiditet.
Det er ingen tvil om hvorfor de nå etter 40 år endelig har kommet til en slags enighet. Stoltenberg og statoil er nå så oljesugne at de gråter blod over de antatte rikdommene som ligger i barentshavet. Grådighet!
Grådighet, er grunnen til at Norge og russland har tvunget seg selv til et slags kompromiss. Norske ledende politikere er i sannhet stupide mennesker.
Helt enig med deg Fredrik. Du verden så mye harme man kan trekke ut av en positiv begivenhet. I min naivitet har jeg antatt at de siste politiske feberfantasiene om "Landnåm i øst" forsvant sammen med NS. Rart at noen i det hele tatt har tenkt seg at Norges innstilling i forhandlinene overfor Sovjet - og siden Russland, har dreid seg om dette.
Så til dette med grådighet. Jeg vil jo anta at avklaringer om grenser faktisk legger til rette for at prinsipper om "rett" blir gjeldende - fremfor "makt." I så fall er dette en vikitg forutsetning for at både ressurser og interesser for området i fremtiden faktisk kan styres - også på en bærekraftig måte vil jeg tro.
PC
På den annen side. Det nylig gjennomførte russiske statsbesøket i Norge var utvilsomt positivt og fremviste en sjarme fra den russiske presidenten vi ikke er vant til å bivånet. Til tross for at besøket var en suksess og at grensedisputten mellom Norge og Russland nå synes avklart, synes jeg at det finnes noen grunner til å følge med på forholdet mellom Norge og Russland - selv om dette er klart bedret. Dialog og samhandel er bra og må styrkes. Men Russland er øg ønsker å bli sett på som en stormakt. Deres interesser i Nordområdene har også en militær dimensjon. Norge som småstat og NATO-land bør også vurdere dette aspektet. Jeg regner med at utsagnet "Speak softly and carry a big stick" ikke er helt ukjent for Russerne heller. Inntrykket av presidentens sjarme blekner litt når russiske nordflåtefartøy ligger og plasker utenfor Finmarkskysten.
Er det noen her som mener at Norge burde stått 100% på det opprinnelige kravet og om nødvendig erklært Russland krig? Finn gjerne en egen sandkasse for den slags stupiditet.
Om man skal stå på et krav eller ikke, avhenger av hvor fravikelig det er - også moralsk. Man kunne få inntrykk av at bloggeier her mener at INTET er fredet for kompromisser. Det vil jeg håpe er en feiltolkning.
Realitetene er vel at grunnene til å juble er ganske få, Fredrik?
For å få et inntrykk av hvilken desperasjon som nå hersker for å holde oljeindustrien i gang, er det jo bare å antyde at vi har råd til å la oljeboringen utenfor Lofoten og Vesterålen være. I sammenligning er det vel langt mindre verdier det står om. Avtalen kommer fordi Norge ikke er i en posisjon hvor vi kan vente. (den politiske kostnaden ville være for høy).
Hvorfor er landets politikere villige til å sjanse på at man unngår oljekatastrofer i Lofoten? Fordi de føler at vi ikke har noe valg! Skulle man da regne med at de står fritt når vi snakker om mye større ressurser?
Er det ikke da temmelig frekt å fremstille løsningen på gråsonekonflikten som om Norge nå har oppnådd et flott resultat i frie forhandlinger? Norge har jo akseptert at alminnelig anerkjente internasjonale prinsipper skal fravikes - til Russlands fordel.
Jensemann føler seg akkurat like presset i gråsonen som han har følt seg i Lofoten. Det som har skjedd her, er ikke at Norge har vunnet, men at Russerne ventet oss i hjel!
En annen og mindre populistisk politiker ville ikke vært like sårbar mht. å vente mer, men Jens og AP lever av å love mye - og da trenges det penger. Lover du arbeidsplasser, kan man ikke bygge ned oljesektoren.
Norge lot seg presse fra å stå på hva som er rett - midtlinja - fordi vi har dårlige politikere som har spilt oss inn i en dårlig situasjon. Hadde vi hatt gode politikere, ville vi kunne holdt ut å vente herfra og til evigheten. Hadde vi hatt gode politikere, hadde det vært Norge som hadde ventet russerne i senk - helt uten å erklære krig.
Jeg tror også Jens går inn i historiebøkene på denne dealen, men da fordi han manøvrerte landet slik at norske interesser måtte selges ut på billigsalg.
Legg inn en kommentar