Regjeringen kaller hjem de norske FN-styrkene i Tsjad. Her må regjeringen tenke seg om en gang til og sende kontrabeskjed.
Norge bidrar i dag med et feltsykehus og et brønnborrelag til FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad, begge kritiske for FNs arbeid. FN er tilstede for å beskytte nesten en kvart million flyktninger fra Darfur, den sentralafrikanske republikk og internt fordrevne i det østlige Tsjad.
Jeg og Oslo Arbeidersamfunn er enig med de tre NUPI-forskerne som skriver i Dagbladet i dag. Oslo Arbeidersamfunn fattet nylig et enstemmig vedtak i saken på vårt årsmøte.
Norges bidrag gir livsviktig håp for disse menneskene, og arbeidet vårt betegnes som banebrytende i hjelpearbeidet av FN. Dette vil vi fortsette med! Ja til flere norske menn og kvinner i FNs fredsarbeid. La Norges bidrag til fredsoperasjonen i Tsjad bli.
Se også Magnus Takvams kommentar og Marit Nybakk og Bård Vegard Solhjell.
Bli med og vis din støtte!
Til forsiden
18 mars 2010
Behold norske FN-styrker i Tsjad
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 Kommentar(er):
Å gå inn på detaljene omkring evt videreføring av dette FN-bidraget er utførlig blitt beskrevet av andre i tilstrekkelig grad i det siste. Dog med ett enkelt unntak - nemlig det forhold at Tsjad har signalisert at FN-styrkene ønskes ut av området innen kort tid. Dette er ikke helt uvesentlig i saken og belyser samtidig at det pågår et regionalt spill som omfatter i bla Libya og Sudan - uten at dette nødvendigvis er godt nytt for sikkerhetssituasjonen til en utsatt befolkning i dette området.
Når det er sagt, setter dette også fokus på FN og FNs fredsbevarende styrker. For hva er det egentlig som gjør at FNs fredsbevaring/fredsbevarende styrker er så innmari bra - og langt å foretrekke fremfor de stabiliseringsoperasjoner vi ser (under FN-mandat) utført i andre konflikter?
Jeg forstår argumentet om at Norge må vise vilje til å bidra, dersom vi ønsker å se at FN skal spille en viktig rolle - en rolle vi og verdenssamfunnet er avhengige av.
Men denne påstanden inneholder også implisitt en erkjennelse ift at FNs virke og evne er en funksjon av hva FNs medlemsstater ønsker at FN skal være - og følgelig hvordan FN skal agere i forskjellige konflikter. Medlemsstatenes (ofte høyst) motstridende interesser fører gjerne til at FN-operasjonene er utilstrekkelige ift mandat, ift militære og sivile kapasiteter (robusthet)- og ift nødvendig koordinering mellom disse. Norge er dessverre bare en aktør av mange i denne sammenhengen - og i tillegg en ganske liten og fjern aktør ift de konfliktområdene vi snakker om. FNs evne til å løse sine oppgaver i konfliktområder har vært pålagt så store begrensninger at jeg vil påstå at grunnlaget for entusiasmen omkring at Norgegode intensjoner om å bidra i disse er tvilsom.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor militær maktanvendelse skal være så mye bedre når soldatene har blå beret på hodet - enn der hvor militærmakten kan anvendes uten de begrensninger som gjerne følger med mange av de FN-operasjonene vi har sett. Jeg sier ikke dermed at operasjoner i regi av andre (les NATO) er mer effektive.
Militær effekt målt ift våpenvirkning står ikke nødvednigvis i samsvar med effektivitet målt i oppnådd stabilsering, bedring av humantære forhold for en prøvet sivilbefolkning, vellykket institusjonsbygging etc. Det er alltid en tydelig link mellom de politiske mål for intervensjonen i et konfliktområde - og de militære verktøyene som skal brukes. Dette er nærmest en universell forklaring på militær maktanvendelse, hvor altså militærmakten er en fortsettelse av politikken - men med andre virkemidler. Dette gjelder for FN, som for NATO-operasjoner. Mangel på samsvar gir dårlig uttelling. Godt samsvar er en nødvendig forutsetning for suksess.
Det er kanskje mangel på samsvar som er hovedproblemet i de mange FN-operasjonene vi har sett, som det også er ift utfordringene i pågående NATO-operasjoner. Jeg skulle derfor ønske at fokuset hadde i større grad vært rettet mot den politiske viljen bak intervensjoner (enten i FN eller NATO-regi) og at dimensjonering/innretningen av militærmakten som en funksjon av dette ble viktigere spørsmål enn hva slags farge det er på hodeplagget til soldatene som deltar.
Legg inn en kommentar