Stortingsrepresentant Håkon Haugli er på forsiden av bonde- og distriktsavisa Nationen i dag. Han ber Navarsete dempe sin retorikk om og mot Oslo og Oslo-folk.
Det var på tide at noen sto opp og sa i fra, slik Haugli gjør i Nationen i dag. Senterpartiet er et fullstendig marginalisert parti i Oslo og ser seg sikkert tjent med å skape og bygge opp under motsetninger mellom velgere i Oslo og velgere i distriktsnorge. Det er ikke særlig konstruktivt for det rødgrønne samarbeidet.
Nå som vi har universiteter og høgskoler rundt om i hele landet, er det klart at vi også må skape et arbeidsmarked for dem som utdanner seg der. Alle statlige abeidsplasser kan ikke ligge i Oslo. Sentralisering er da heller ikke bare et spørsmål om Oslo. Alle regionshovedstedene i Norge vokser, og vi skal være svært glade for at Fredrikstad, Grenlandsbyene, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø også representerer sentraliseringstendenser og fremstår som attraktive steder å bo for unge mennesker. Alternativet er nemlig ikke mindre sentralisering, men enda større sentraliseringstendenser rundt Oslo.
Norsk distriktspolitikk burde i det hele tatt handle mindre om "rause stønadordninger for lefsebakeri bak låven" og mer om å stimulere et 30-talls småbyer i Norge. Hvis småbyene får et mer variert arbeidsmarked og fremstår som attraktive, vil de samtidig sikre det Senterpartiet er mest opptatt av: Bosettingen i disse småbyenes rurale omland. Langt færre familier ville vært bosatt oppover i Numedalen, hvis det ikke hadde vært for at noen mødre og noen fedre kan dagpendle til et attraktivt og variert arbeidsmarked på Kongsberg. Den største trusselen mot rural bosetting i Norge, er småbyer preget av fraflytting og manglende nyskaping.
Det finnes noen nødvendige fagmiljøer som i Norge er svært små. Dette fordi Norge rett og slett er et lite land. Når man da gjennom en generasjon eller tre har bygget opp et lite fagmiljø på 20-30 personer, så er det rett og slett helt hasardiøst å proklamere at dette skal dras opp med rota og flyttes til et nytt sted 150 mil unna. Det vil i praksis bety at landet mister eller får amputert kompetanse på viktige samfunnsområder.
Navarsete burde heller se på mulighetene for at nye direktorat og tilsyn m.v. - eller nye avdelinger ved disse - kan opprettes andre steder. Det ville være langt mer forsvarlig.
Neste gang Senterpartiet føler trang til å flytte noen arbeidsplasser fra Oslo kan de jo begynne med sitt eget hovedkontor. Senterpartiet har som de andre partiene valgt å ha sitt hovedkontor i Oslo. Det vil neppe bli noen oppstandelse her i byen om Senterpartiet fant på å praktisere disse sjarmerende sidene av distriktspolitikken sin, ved å flytte sitt eget hovedkontor til Nordkjosbotn.
Gå til forsiden
04 februar 2010
Oslo mot røkla
Oppslagsord
Arbeiderpartiet,
Oslo,
Sp
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)





4 Kommentar(er):
Takk for lenke til en fantastisk artikkel om Norkjosbotn. Positiv innstilling er tingen, selv om de bor overraskende tett der oppe. Jeg mener: "Statistisk sentralbyrå slår fast at tettstedet hadde en befolkning på 381 og en befolkningstetthet på 508 innbyggere pr. km2 den 1. januar 2008" WTF? :)
Veldig bra, Fredrik :-) Noe støtte til lefsebakingsfestivaler må vi ha. Men ... dette var et sabla godt innlegg fra deg, med flere svært gode poenger. Flere sånne!
At Håkon fortsetter å gjøre seg synlig i mediene som nasjonal oslopolitiker er jo også helt topp.
ØL
Jeg tror ikke det er nødvendig med noen særlig «distiktspolitikk» dersom man ellers bare gjør andre aspekter av politikken bedre.
Jeg har en liten utfordring til det, Fredrik, eller hvem som ellers skulle føle seg kallet: Hva er en korrekt beskrivelse av distriktenes situasjon; Er situasjonen slik at den krever mindre justeringer, eller står man overfor en utvikling som ikke er bærekraftig - og som krever virkningsfulle og til dels omfattende tiltak for å unngå en katastrofe.
Er ståa i dag bra, eller kreves det en storstilt endring av det man gjør? Dersom storstilte endringer er påkrevd; hvordan burde slike se ut?
Min analyse er at distriktene har fått sitt tradisjonelle næringsgrunnlag undergravd av utviklingen (både inne fiske og landbruk) - og at man så langt kun har kamuflert dette med oppblåsing av offentlig sektor. Vi er nå der hvor utviklingen har løpt fra kamuflasjen. Pyntinga av overflaten kan ikke lenger dekke at det som ligger under er i elendig forfatning.
Så hva er APs distriktspolitikk? Hvor går veien videre for distriktene? Og hva er konsekvensene for sentrale strøk av de ulike mulighetene. Hvor raskt er Oslo og andre sentrale strøk i stand til å oppta ei folkevandring fra distriktene? Hva er konsekvensen av å føre den distriktspolitikken som hittil har blitt ført?
Jeg tror at det man gjør er som å tisse i buksa for å holde varmen en kald vinterdag. At man velger løsninger som gir kort varme.
For ordens skyld - finner ikke utav det med tracks
http://26009.vgb.no/2010/02/09/oslo-mot-r%c3%b8kla-eller-omvendt-tanker-om-distriktspolitikk/
Legg inn en kommentar