Valgerd Svarstad Haugland sier i VG i dag at KrF bør orientere seg mot et fremtidig regjeringssamarbeid med Ap. Vil vi det?
Svarstad Haulands utspill i VG i dag er ikke unikt. Tidligere har vi sett folk i Arbeiderpartiet antyde det samme. Jeg mener det er en usedvanlig dårlig idé. Av flere grunner som hver for seg er gode nok til å erklære det som uinteressant.
For det første: Et slikt samarbeid forutsetter at Arbeiderpartiet vurderer sin egen familie- likestillings- og verdipolitikk som mindre viktig for oss, slik at vi kan gi KrF konsesjoner på disse områdene. Det må være fullstendig uaktuelt! Det vil være både politisk uspiselig og en taktisk brøler.
For det andre: Svært mange av Arbeiderpartiets velgere vil, av hensyn til avsnittet over, reagere negativt på det. Så mange at gevinsten ved å inngå samarbeid med KrF vil bli marginal.
For det tredje: KrF vil antakelig gå fullstendig opp i limingen, og kanskje bli splittet. Da er det uansett bare smuler igjen.
For det fjerde: Det er noe med politikkens og demokratiets iboende natur. Over tid vil ulike regjeringsalternativer samle opp mot 50 prosent. Nesten alle valg og folkeavstemninger blir avgjort med knapp margin. Vil vi egentlig bidra til å tilby velgerne FrP og Høyre som et eget alternativ? Høyrekreftene har i moderne tid aldri fått lov å regjere Norge alene. De har, når de har fått slippe til, alltid vært avhengige av to eller tre modererende sentrumspartier. Dette har bidratt til at de rene høyreradikale krefter aldri har blitt sluppet helt løs på det norske samfunnet.
Sentrumspartienes modererende kraft er faktisk noe vi skal sette pris på - ved de anledninger der vi selv taper valg. Både Arbeiderpartiet og det norske samfunnet har tjent på det. Å utvide regjeringssarbeidet til å omfatte flere sentrumspartier vil derfor fort bli som å pisse i buksa for å holde varmen.
Sist men ikke minst: Skulle vi likevel en gang finne på noe sånt, er Venstre tross alt langt å foretrekke fremfor KrF. Jens må gi Valgerd og KrF en kald skulder!
Gå til forsiden
12 februar 2010
KrF + Ap? Nei takk!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
12 Kommentar(er):
Ikke vør så hard med valgjerd. Hu prøver jo bære å redde partiet sitt. Etter at det ble kalrt at det ikke blir noen regjering på høyresida uten FrP, er KrF i en vanskelig situasjon. De kan ikke gå til velgerne sine med forslag om å legge seg flat for FrP, etter alt det moralske vrøvlet de har servert om dette partiet.
Vær litt gem a! Det er jo nå dere må vise at dere FrP-knekkerne står sammen.
"Høyrekreftene har i moderne tid aldri fått lov å regjere Norge alene."
Ehhh....
Trygve Bratteli 1973 - 1976 Ap
Odvar Nordli 1976 - 1981 Ap
Gro Harlem Brundtland 1981 - 1981 Ap
Kåre Willoch 1981 - 1986 H
Gro Harlem Brundtland 1986 - 1989 Ap
Jan P. Syse 1989 - 1990 H Syse
Gro Harlem Brundtland 1990 - 1996 Ap
Thorbjørn Jagland 1996 - 1997 Ap
Kjell Magne Bondevik 1997 - 2000 KrF
Jens Stoltenberg 2000 - 2001 Ap
Kjell Magne Bondevik 2001 - 2005 KrF
Jens Stoltenberg 2005 - 2010 Ap
Av de siste 37 år har AP sittet med statsminister 25 år.
Hvordan får du påstanden din om at den skumle høyresiden stort sett har styrt dette landet den siste tiden ?
Håkon:
"Hvordan får du påstanden din om at den skumle høyresiden stort sett har styrt dette landet den siste tiden?"
Jeg har ikke noe sted i denne posten hevdet det!
Jeg er enig i at vi ikke skal kludre for mye med den rødgrønne plattformen så lenge den fungerer.
Krf og Ap har imidlertid sammenfallende interesser og felles politikk på mange områder; En verdibasert politikk basert på rettferdig fordeling og sosial utjamning burde være et godt grunnlag for et mulig framtidig politisk samarbeid. Det finnes problemområder, naturligvis (som f.eks familiepolitikken som du nevner), men det har vi åpenbare eksempler på også når det gjelder det rødgrønne samarbeidet.
Venstre, derimot, har skiftet ham fra å være et folkelig parti til å bli et borgerlig, ultraliberalistisk, urbanistisk eliteparti - som dessuten samarbeider med Frp. For øvrig er V og Frp er noen ganger konkurrenter når det gjelder politisk populisme, og dette smaker dårlig for oss trauste sosialdemokrater.
Så jeg skjønner ikke helt hvordan du resonerer her, Fredrik...?
Bernt: Hvis du sikter til at V samarbeider med FrP så, så gjør KrF også det. Disse to sentrumspartiene har servilt holdt FrP ved makten her i byen i ganske mange år nå.
Jeg sier bare at hvis jeg ble tvunget opp i et hjørne og måtte velge mellom V og KrF - så hadde jeg uten tvil valgt det første.
Fredrik - beklager lesefeil.
Du har rett i at pendelen svinger og det man ser er at når pendelen blir trukket for langt til siden kommer det en rekyl langt den andre veien.
Som f.eks. en snillere innvandring gjør at oppsluttningen om strengere innvandring styrker seg.
Når arbeidsledigheten er lav og bedriftene tjener mener mange at man kan skatte mer. Men, når man ser at det blir færre og færre i arbeid og bedriftene går over ende øker oppsluttningen om å gi bedriftene bedre vilkår.
Når man ikke sliter med køer og kaos ( 90 tallet ) var det oppfattning at lavere bevilninger til veier var bra og et godt miljøtiltak. Nå ser vi effekten av dette og vi må ha redningsoperasjoner for veiene våre og oppsluttningen går mot de som vil satse mer på veier.
Det er en pendel alt sammen. En pendels balansepunkt er i sentrum.
Men - vi må være i utvikling. Og da kan vi ikke stå stille. Derfor må pendelen bevege seg.
Det er klart at KRF og AP har forskjellige holdninger til familiepolitikk. AP er ikke særlig glad i kontantstøtten. Men, ikke værre enn at de nå 5 år med flertall fremdeles har den der.
Man skal ikke se bort fra at den er det KRF er fornøyd med å få og så kan FRP støtte Jens til et nytt flertall i 2013. Jeg tror kontantstøtten er et lite offer for AP for å få makt.
Bernt :
Les litt på forskning.no om populisme. Det er forsket på hvilke partier som er mest populistisk. Les og bli overrasket
KRF bør forsatt holde seg til
høyresiden.
NILE
Sånn i hovedsak nogenlunde enig.
Men jeg ser ikke problemet i at Krf går opp i limingen. Det ville tvert imot vært en fordel. :-)
Og så har jeg problemer med å akseptere at Krf og Sp stadig kalles "sentrumspartier". De tilhører ikke "sentrum" bare fordi de kaller seg såleis. De er særinteressepartier uten noe helhetlig overbygg.
Jeg er helt enig med deg i at et samarbeid med Arbeiderpartiet og Krf ikke vil være positivt. Som KrFer frister det lite.
Tror nok KrFere gjør hva som helst for å redde en synkende skute for øyeblikket. Da kommer det fram mange rare, urealistiske og lite gjennomtenkte meninger. Arbeiderpartiet er best når det ser mot venstre, og helt uspiselig når det ser mot høyre.
PC
Jeg er overbevist om at det kristenkonservative grunnfjellet i KRF er i en prosess som fremover uvilkårlig vil preges av svekkelse - snarere enn vekkelse.
Det er mange årsaker til dette, men la oss slå fast at Sør-Vestlandet (mildt sagt) neppe vil komme til å utgjøre noe politisk eller demografisk maktsentrum i Norge i overskuelig fremtid. Det har det jo heller aldri vært - selv om sentrum-periferikonflikt og antielitisme tidligere kanskje gav lekmanns/avholds -og målbevegelsen større rikspolitisk innflytelse enn hva godt var.
Dersom KRF fornyer seg - og blir et såkalt moderne kristeligdemokratisk parti etter tysk forbilde, så vil partiet uvilkårlig måtte gå på akkord med en del av de sakene de alltid har tapt - og dermet måtte bevege seg i en mer liberal retning.
Spørsmålet man kan stille seg er om det er plass til et slikt parti i norsk rikspolitikk. Mørkemennene og basarkvinnene på Sør-Vestlandet vil med denne utviklingen trolig bevege seg til mer konservative og marginale partier - eller til FRP.
Mer interessant er det hva de mer liberale kreftene i KRF vil gjøre dersom de får prege partiet - for hva blir vel egentlig forskjellen mellom et liberalt KRF sammenlignet med det verdigrunnlaget man finner i Venstre, Høyre eller Arbeiderpartiet for den saks skyld?
Mao uansett hva KRF gjør tror jeg at partiet vil svekkes fremover - det er rett og slett ikke plass til nok et liberalt parti, samtidig som den konservative delen av partiet er for lite til å utgjøre noen maktfaktor i norsk politikk.
Legg inn en kommentar