Motta oppdateringer fra Sosialdemokratiet.no

Din e-postadresse:

29 januar 2010

Gjesteskribent: Nina Hanssen


Hvorfor bør Vanunu få norsk pass?

Denne uka har 16 forbundsledere i LO, stortingspolitikere fra SV og AP og mange flere internasjonalister i arbeiderbevegelsen signert et opprop om at norske myndigheter bør gi Mordechai Vanunu et norsk nødpass.

Av Nina Hanssen, nestleder i internasjonalt nettverk, Akershus Arbeiderparti

Undertegnede var en av initiativtakerne til dette oppropet. Jeg har selv møtt den tidligere atomteknikeren, som for 24 år siden fikk 18 års fengsel for å ha avslørt hemmeligheten bak Israels atomvåpenproduksjon. Han har sonet straffen, men lever i dag under sterke begrensninger i Øst-Jerusalem. Han nektes grunnleggende demokratiske rettigheter og har også fått en tilleggstraff.

Vanunu får ikke lov å tale i store forsamlinger og på møter, ikke snakke med utenlandske journalister og ikke reise til de palestinske områdene på Vestbredden. Men Mordechai Vanunu nekter å være en isolert mann i eget land, så han prater med folk som ønsker å møte ham. Det gjør inntrykk å høre om hans kamp for det som vi i Norge tar som en selvfølge. Av mange i Israel blir han betraktet som folkefiende nummer én. Mens mennesker og organisasjoner verden over som er opptatt av et reelt demokrati, hyller ham som en helt. Selv har Vanunu Mordechai bare ett ønske nå. Han vil bort fra Israel for å få frihet til å ytre og bevege seg. Og aller helst vil han til Norge, der kjæresten Kristin Joachimsen bor.

Allerede under vår samtale for to år siden, drømte han om å komme til Norge. Landet med de sterke tradisjonene om menneskerettigheter, full ytringsfrihet og pressefrihet. Landet med en rødgrønn regjering med flere statsråder som før forrige stortingsvalg lovte at de ville gi Vanunu politisk asyl hvis de kom til makten.Landet med den sterke fagbevegelsen der sentrale tillitsvalgte under fjorårets 1.mai-markering holdt appeller og gikk under støtteplakatene ”Gi Vanunu asyl”.

Dette har ikke LOs fremste tillitsvalgte glemt. Fortsatt er det et glødende engasjement for Vanunu i fagbevegelsen. Blant stortingspolitikere er det delte oppfatninger, men svært mange viser ekte engasjement i denne saken. Særlig var AUFs fremste tillitsvalgte tidlig på banen for å støtte oppropet. Det var også mange i Aps internasjonale nettverk rundt i hele landet. Nå har også to stortingsrepresentanter fra Ap sagt at de står fullt og helt bak dette.
Jeg skulle ønske at noen i regjeringsapparatet lyttet til de mange som nå presser regjeringen til å gjøre enda litt mer i Vanunu-saken enn det de har gjort til nå. Israel vil jo aldri slippe Vanunu ut uten at det kommer et sterkere press fra Norge og andre land. Oppropet påpeker at Vanunu etter 18 år i fengsel fortsatt er fratatt ytrings- og bevegelsesfrihet i Israel, en begrensning og straff som strider mot FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. De som har skrevet under mener formalistiske argumenter nå må settes til side til fordel for grunnleggende menneskerettigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har uttalt at Vanunu kunne få arbeids- og oppholdstillatelse men ikke pass eller asyl og peker på hinderet som ligger i at han har reiserestriksjoner som en del av dommen. Dette blir for passivt. Norge har et spesielt ansvar for Vanunu. Det var blant annet Norge som ga Israel tungtvann og dermed mulighet til å realisere atomvåpenprogrammet. Men det er ikke for sent å snu og gi Vanunu et nødpass eller politisk asyl. Gjør våre politikere i regjeringen det, vet de i alle fall at de har en bred folkelig bevegelse bak seg.

Vi som står bak oppropet mener i alle fall det er verd å prøve å gi Vanunu et pass. Dette har Norge gjort før med hell. Blant annet fikk flere hundre chilenere nødpass fra Norge etter statskuppet til Augusto Pinochet. Så hva venter vi på?

Bookmark and Share

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Victoria Evensen, Raymond Johansen, Hadia Tajik, Øivind Bratberg, Steinar J. Olsen, George Friedman, Pleym Christensen, Kristian Haugnes, Terje Næss, Nik Brandal, Tom Sudmann Therkildsen, Ingrid Aune, Helge Stoltenberg, Jan-Tore Strandås, Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

6 Kommentar(er):

Håkon sa...

Vanunu har ikke sonet straffen. Han har gjort ferdig fengselsdelen av straffen. Men, straffen er også at han må oppholde seg i Israel og han kan ikke ha kontakt med utlendinger.
Slik er straffen hans. Vi må respektere andre demokratiers lover akkurat som vi vil at de skal respektere våre.

Om Norge skulle gi pass til en mann som er dømt for landsforederi og som har deler av straffen igjen vil det være et alvorlig brudd på internasjonal lov og samarbeid.

Er det grunnleggende demokratisk feil å få tilleggsstraff ?
Hva betyr det ? At man ikke kan miste lappen OG få fengsel i Norge ?
Eller ikke kan få bot OG fengsel ?
Er ikke det like mye tilleggsstraff ?
Og - er det ikke slik at i Norge at folk kan bli sluppet fri fra varetekt, men at staten beholder passet ?
Er ikke det like mye frihetsberøvelse ?

Personlig mener jeg at Treholt aldri i verden skulle fått lov til å reise til Russland etter sin benådning!
Det var jo der han hadde sine kontakter, kunne overlevere de siste rapportene sine og trolig hadde pengene sine.

Anonym sa...

Jeg må si meg enig med kommentaren her og gjerne legge til at selv om Vanuanu er en resurssterk person, med kontakter og evne til å bli lagt merke til, er hans historie dessverre ikke unik. Det finnes utallig mange mennesker rundt om i verden som soner urettferdige dommer. Skal vi gi nødpass til alle?

Dette betyr ikke at jeg er uenig i at han burde få komme til Norge, men at vi må behandle alle likt uansett hvor høyt de roper!

Tomas Lægreid sa...

Jeg har såpass mye på hjertet om denne saken at jeg like greit skrev en bloggpost om det på min egen blogg. Men la det være klart: Jeg mener at nødpass til Vanunu verken rettslig eller politisk er et holdbart tiltak, selv om han sikkert er en fin fyr.

Fredrik Mellem sa...

Du skriver ganske skråsikkert, Tomas. Det er av en eller annen grunn nokså utbredt blant jusstudenter å ha denne forestillingen om at jussen i stor grad setter absolutte grenser for politikk og at politiske aktører til stadighet krenker, eller forsøker å krenke disse absolutte grensene. Jeg skal la det ligge.

Jeg skal også la ligge hvorvidt det er politisk ønskelig eller ikke, å hjelpe Vanunu og sende det politiske signalet det ville være å gjøre nettopp det.

Jeg skal nøye meg med å kommentere hvorvidt det er mulig – eller om det ville være nasjonalt eller internasjonalt rettstridig å gjøre det.

La oss bare først slå fast at ingen har tatt til orde for at norske myndigheter skal iverksette en operasjon for å hente ut Vanunu av Israel. Heller ikke har noen tatt til orde for å hente ut nordmenn som sitter i andre staters varetekt, mistenkt, siktet eller dømt for forbrytelser i andre stater. Dette var en ganske irrelevant passasje i din post.

Norge er en suveren stat. I dette ligger at vi blant annet selv bestemmer hvem vi ønsker å tilby nødhavn i Norge. Den internasjonale asylretten sier noe om hvem som har rett til å søke og evt få politisk asyl. Den sier ikke noe om hvem vi som suveren stat IKKE kan tilby nødhavn i Norge. Om det hadde vært en aktuell problemstilling, tror jeg nok eksempelvis at dissidenter som Nelson Mandela og Václav Havel glatt ville fått opphold i Norge. Ikke til tross for – men nettopp på grunn av sine dommer i – og sine konflikter med – sitt hjemlands (like suverene) myndigheter.

UDI har to ganger slått fast at Vanunu tilfredsstiller kriteriene for politisk asyl i Norge. Uavhengig av dette: Det står Norge fritt å tilby ham – og andre – et norsk nødpass. Slikt vil i første rekke være gjenstand for politiske – ikke juridiske vurderinger.

Øyvind Langaas sa...

Jeg har selv møtt Vanunu i Jerusalem, to ganger. Så lenge han fyller kriteriene til UDI har jeg ikke noe imot at han kommer til Norge, men ser det heller ikke nødvendigvis som den rette løsninga.

Håkon, du har etterhvert blitt hoggestabben min her inne, og det skyldes utelukkende ditt usedvanlig bakstreberske forhold til verdensproblemene. Problemet med denne saken er ikke lenger at Vanunu avslørte atomvåpenprogrammet til Israel, er det vel? Det ble jo uten verdenssamfunnets innsikt startet i et land med fare for å skape skarpere konfliktlinjer og et nytt atomkappløp. Og det er vel akkurat det det har medført. Jeg vil tro du synes det er like galt om Iran gjør det samme, eller at Saddam benyttet ulovlige kjemiske våpen. Synes du det da er greit at Iran og Irak har satt folk inn på livstid eller avrettet dem? At stater anskaffer seg atomvåpen og andre typer masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt, like lite som det er akseptabelt at du kan gå ut på gata og skaffe deg de våpnene norske myndigheter sørger for at politi og forsvar er utstyrt med. Fordi du er redd for naboen.

Øyvind Langaas sa...

Et land som ikke tåler offentlige informanter er ikke et ekte demokrati, og dårlige demokratiers overgrep kan det umulig være et mål å støtte oppunder. For å si det sånn, Håkon, det er komplett umoderne. Å ta fengselsstraff for å bryte regler er en ting. Derimot å sitte i husarrest for noe som hele verden veit allerede, uten fare for at det kommer ut mer info, er passelig drøyt. Denne saken er teknisk sett foreldet så det holder, ... akkurat som Treholts sak var usedvanlig ute på dato når han kom ut. For å si det sånn, lignelsene dine holder ikke mål.

Israels myndigheter benytter seg stadig av makt og tvangsbruk som ikke stemmer overens med internasjonale overenskomster ... og jeg fatter ikke hvordan du gang på gang klarer å understøtte slikt, bare fordi de på en eller annen måte føles å tilhøre "din side". Men dette er ikke fotball. Dette handler om rettferdighet og balanse, ikke sport og spill.

Så klart du skal blande deg i hva andre regimer driver med. Noe annet er jo feighet.

Bookmark and Share 
Motta oppdateringer fra Sosialdemokratiet.no

Din e-postadresse:

Søk i alle Arbeiderpartiets og sosialdemokratiske nettsteder
Loading