Nesten litt i overkant av P4 å herje slik med denne 22-åringen. Hør telefonbløffen her.
28 september 2009
22 september 2009
SV forlater regjeringen?
Blir SVs svingende oppslutning på meningsmålingene avgjørende for om de blir stående på brua i hele fireårsperioden?
- SV må bryte ut av regjeringen før fireårsperioden er omme dersom ikke partiet får mer gjennomslag og større oppslutning. Det mener sterke krefter i partiet. Det er Dagsavisen som skriver dette.
Det er en meget vesentlig forskjell på SV og Senterpartiet. Sistnevnte har som politisk mål at de norske bøndene skal ha det bra og at distriktskommunene skal få bedret sitt samferdselstilbud. Dersom disse to sakene blir ivaretatt er Sp rimelig tilfreds. SV har andre ambisjoner. De vil at hele planeten skal bli et bedre sted for både mennesker og dyr. Det er et noe større politisk prosjekt og det tar litt lengre tid.
Det SV burde gjøre nå er å sørge for å få best mulig profilering på de beste sakene sine - og de resultatene de oppnår. De burde derfor droppe Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det neste de burde gjøre er å få splittet opp jobben til Erik Solheim, slik at SV både får en miljøvernminister og en bistandsminister.
SV må få de mest omsettelige varene sine bedre ut i velgermarkedet, og de må selge dem med overbevisning og tro på egne produkter.
Gå til forsiden
21 september 2009
Et par valgkretser i Oslo
Det er vel på tide å legge valget bak seg, men et par kretser i Oslo må det dveles litt ved. Stig skole er en klar favoritt. Midtstuen skole kommer i den andre enden av skalaen.
Legg også merke til den markante forskjellen i valgdeltakelsen i de to kretsene. Forskjellen er dessverre symptomatisk. Her ligger årsaken til at venstresiden vinner 10 av 15 bydeler i Oslo, men likevel taper bystyrevalget.
Gå til forsiden
18 september 2009
En bulldoser
- Arbeiderpartiets valgkampmaskin er som en bulldoser sammenlignet med de andre partienes miksmastere av noen valgkampopplegg.
Det er Trine Eilertsen som skriver dette i Bergens Tidende. Slik skal og må det også være. Arbeiderpartiet skal ikke bare være i en divisjon for seg selv. Det skal også være en helt tom divisjon under, før de andre partiene kan få komme i en divisjon under der igjen.
Arbeiderpartiet har - og må ha - som ambisjon å være klart størst og klart best i alle ledd, både i organisasjon og politikk. Herunder valgkamp. Alternativet er å tape. Det er disse høye ambisjonene for egen partivirksomhet, noen feilaktig forveksler med arroganse. Egentlig handler det bare om det Kristian Haugnes kaller for sosialdemokratisk vinnerkultur.
Etter en alvorlig og dypt bekymringsverdig nedtur rundt årtusenskiftet, ser Partiet ut til å være fullt ut restituert. You can't beat the real thing!
Gå til forsiden
16 september 2009
Et talende FrP-bilde
I serien "et bilde sier mer enn tusen ord" vil jeg gjerne bidra med dette.
Hele valgdagen satt jeg i Arbeiderpartiets valgbod på Karl Johan og besvarte velgernes aller siste praktiske og politiske spørsmål. Da det var to timer igjen til valglokalene skulle stenge dukket det plutselig opp: Det mest blodharry kjøretøy verden noen sinne har sett!
FrPs terrenglimousin, med en tivolibelysning som dessverre ikke kommer godt nok frem på bildet. Doningen legger beslag på tre parkeringsplasser, hvorav to er reservert for bevegelseshemmede. De ble stående en times tid. (Kikk på bildet for en større versjon.)
Nå er jo dette slett ikke noe enkeltstående eksempel på FrPs tvilsomme samferdselspolitiske holdninger. (Eksempel 1, eksempel 2, eksempel 3) Finn opptil flere likheter på dette bildet fra NRK.
Foto: FrPs terrernglimousin, på Karl Johan 14/9-2009 © Sosialdemokratiet.no Bildet kan fritt benyttes, under forutsetning av referanse til dette nettsted.
Gå til forsiden
15 september 2009
Så er det over
Endelig er det over. Jeg tror kanskje publikum er enda mer lei enn de aktive i de politiske partiene. For vår del gikk det riktig godt, og regjeringen vil fortsette i fire nye år. Den rødgrønne regjeringen er første eksempel på at Arbeiderpartiet har gått i koalisjon med andre partier. Det var selvsagt viktig at dette ikke endte med fiasko.
Den 28. mai tippet jeg valgresultatet slik:
Ap 37% - SV 7% - Sp 6% - Venstre 6% - KrF 7% - Høyre 13% - FrP 21% - andre 3%
I løpet av valgkampen ble det klart at Høyre ville gjøre et bedre valg. Erna Solberg gjorde en god innsats på det første folkemøtet i Kristiansand. Etter det fortsatte Høyre å være i siget. På forsommeren trodde de færreste at FrP skulle falle så mye som jeg antydet her. Av erfaring vet vi imidlertid at mange som truer med å stemme på FrP, likevel ikke gjør det når valgdagen og alvoret kommer.
Fasit ble slik:
Ap 35,4% - SV 6,2% - Sp 6,2% - Venstre 3,9% - KrF 5,5% - Høyre 17,2% - FrP 22,9% - andre 2,6%
"Spådommen" av 28. mai er selvsagt basert på hva jeg visste da og hvordan jeg trodde dette skulle utvikle seg. Jeg har vel grunn til å være brukbart fornøyd med treffsikkerheten, selv om jeg strakk optimismen noe langt for Arbeiderpartiets del og heller ikke gjettet riktig på Venstres katastrofe. På den annen side: Hvis mange hadde forutsett Venstres katastrofe, ville den antakelig ikke inntruffet.
Se forresten også Andreas Halse.
Gå til forsiden
14 september 2009
Jonas Gahr Støre får siste ord
... i alle fall før valget. Her er han, i det som er siste sak før valget, på Sosialdemokratiet.no. Godt valg!
Gå til forsiden
KrF annullerer verdien av Venstre
- KrF vil stoppe saker som er helt avgjørende for Venstres velgere. Venstre har sluppet unna å bli konfrontert med konsekvensene av å forlove seg med KrF.
Les denne saken på Mellemtinget i Dagbladet.
11 september 2009
Gjesteskribent: Kristian Haugnes
Sosialdemokratisk vinnerkultur
Valgresultatet foreligger ikke, men en ting er klart. Det som i tre og et halvt år har sett ut som en ”walk over” for de borgelige har blitt til en nervepirrende valgkamp, hvor ingenting er klart før siste stemme er talt.
Av Kristian Haugnes, leder i Sinsen Arbeidersamfunn
Spenningen skyldes i hovedsak at Arbeiderpartiet har kommet i siget. Da VG 26. august presentere en meningsmåling med ganske klart rødgrønt flertall, var det første gang på lang tid at de rødgrønne yppet seg. Flere målinger har da også etter dette bekreftet at de rødgrønne har styrket sin posisjon i forhold til de siste tre års målinger. Dette er det mange sikkert mange årsaker til. Jeg skal sette søkelyset på sosialdemokratisk vinnerkultur. Hvorfor kommer Arbeiderpartiet gang på gang tilbake og vinner valg, når de er nederlagsdømt av mange?
Samhold og takhøyde
I Arbeiderpartiet er det takhøyde – enorm takhøyde. Trolig har ingen norske partier større interne politiske drakamper enn Arbeiderpartiet. Eksempelvis kan nevnes EU-saken, Norges militære deltakelse i Afghanistan, oljeleting og –boring i nordområdene med mer. Den interne kampen for å få gjennomslag for sitt syn er tøff, ja nesten brutal. For utenforstående kan dette virke hensynsløst og utforståelig. Særlig det at aktørene bare noen minutter etter at en avgjørelse har falt kan stå sammen og holde hverandre i hendene og jobbe tett sammen for et felles mål i den påfølgende valgkampen.
På den annen side kan jeg nevne FrP. I det partiet har det gjentatte ganger vært utrenskinger og eksklusjoner av tillitsvalgte og medlemmer. Blant annet ble hele den liberalistiske fløyen sendt på dør tidlig på 90-tallet. Disse personene utfordret Carl I. Hagens posisjon som partieier og meningsbærer. En partikultur tuftet på frykt for sentralleddet gir ikke vinnere. To åpenbare effekter er at lokale tillitsvalgte ikke tør ta egne initiativ og at toppledelsen ikke får brynet standpunktene internt før de bringes til torgs.
Skolerte tillitsvalgte
For arbeiderbevegelsen har det alltid vært en fanesak at medlemmer og tillitsvalgte skal tilbys politisk og organisatorisk skolering. Da undertegnede jobbet som fylkessekretær i AUF på 80-tallet, ble alle nye medlemmer tilbudt å delta på et såkalt nybegynnerkurs, som tok handlet om grunnleggende organisatoriske, politiske og ideologiske emner. Utenom valgkamp var dette det viktigste vi gjorde. Å skolere tillitsvalgte gir menneskene selvtillit og partiet styrke og troverdighet, både innad og utad. I interne prosesser, hvor det hersker stor uenighet er det helt avgjørende. For at politisk uenighet nettopp skal forbli politisk uenighet og ikke føre til splid og svekkelse må debattene være saklige. Og en saklig debatt krever kunnskap.
Det sier seg selv at skolering er av stor betydning utad. Sosialdemokratiets fordel er at mange er skolerte og deltar i diskusjoner rundt lunsjbord, over hagegjerder osv. Vi har også lært oss at de løsningene som tilsynelatende høres mest forlokkende ut ikke alltid er de beste og dette argumenterer vi for i møte med andre velgere.
Reformiver og stayerevne
Sosialdemokratiet er tuftet på et ønske om endring – vi kommer aldri i mål. Høyresidens konservative ideologi kan vanskelig komme på offensiven, når målet er å bevare forskjeller i utdanning og velstand. Et raskt blikk bakover i historien viser at alle store reformer etter krigen er initiert av Arbeiderpartiet. Det er det ene, men det er også et viktig poeng at de konservative ofte har spådd dommedag som følge av reformene. Erkjennelsen av at våre løsninger ikke er perfekte, men det beste vi har, gjør sosialdemokratiet offensivt.
For egen del deltok jeg på min første valgkampaktivitet i midten av juli. Alle de som deltok på den roseaksjonen har jeg møtt flere ganger senere i valgkampen. Organisatorisk står arbeidebevegelsen svært sterkt, med mange mennesker som ivrer for det rødgrønne prosjektet. De er skolerte og utholdende. Politisk har vi en gjennomarbeidet og solid plattform. Vår politikk tåler gjentatte angrep.
Vinner og taperkultur
Vinnerkultur blir ofte oppsummert med disse punktene: Vinnerfokus, innsats og fellesskap. Arbeiderpartiet og partiets sympatisører er vant til å vinne – og blir ikke lei av det. Derfor har vi de siste ukene sett en enorm mobilisering i antall sympatisører som gjør en innsats for valgseier. Felleskapstanken er den bærende ide i sosialdemokratiet og kommer tydelig frem i valgkampmedarbeiderne i mellom og i ønskene for landets framtid. I motsatt ende har vi FrP og Siv Jensen. De er ikke vant til å vinne og partilederens kommentar til nevnte VG-måling er i så måte dekkende. ”- Vi har vært i skuddlinjen en hel uke, og urettmessig blitt angrepet av Ap, som er mer opptatt av oss enn hva de selv driver med”. Dette sier hun etter å ha hatt 3 år og 11 måneder med angrep på Arbeiderpartiet. God valg!![]()
Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.
Tidligere fredagsskribenter:
Terje Næss, Nik Brandal, Tom Sudmann Therkildsen, Ingrid Aune, Helge Stoltenberg, Jan-Tore Strandås, Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt
Gå til forsiden
10 september 2009
Ingen garanti for at Jens fortsetter
Et klart flertall ønsker Jens Stoltenberg som statsminister. Samtidig er det dødt løp mellom den rødgrønne regjeringen og opposisjonen.
Det betyr at noen som ønsker Stoltenberg som statsminister, likevel tror de trygt kan stemme i strid med dette ønsket. De fire borgerlige partiene finner sammen etter valget, selv om KrF og særlig Venstre finner det opportunt å ta sterk avstand fra FrP nå før valget. Denne artikkelen i VG tyder på at de allerede har kommet til en forståelse.
Det er ikke slik at Stoltenberg uansett vil fortsette. Han fortsetter dersom alle som vil at han skal fortsette også stemmer for at han skal fortsette.
Gå til forsiden
09 september 2009
Husbesøk
Oslo Arbeiderparti har ringt på 100.000 dører så langt i valgkampen. Mottakelsen er i all hovedsak svært positiv. Den positive mottakelsen kan også Høyre rapportere om, men samtidig er det ganske annerledes å gå på husbesøk for Høyre. Noe en høyrepolitiker som Heidi Nordby Lunde beskriver best selv.
Gå til forsiden
08 september 2009
Bloggvalget
Det skal voteres og menes mye i en valgkamp. Nå kan du også stemme på din favorittblogg.
Strålende av Pål T. Jørgensen
Endelig klarte en journalist å arrestere Siv Jensens økonomiske politikk. Bare de aller mest trassige FrP-velgerne vil benekte at det var dette som skjedde i TV2s partilederutspørring.
Les den heftig debatterte saken på "Mellemtinget" i Dagbladet
Gå til forsiden
07 september 2009
Jens Stoltenberg blogger
Statsministeren har egen blogg. Han er for øvrig snart i alle tenkelige kanaler: Møt Jens Stoltenberg på Twitter - Facebook - Blogg - Regjeringen.no - Youtube - Arbeiderpartiet.no.
Gå til forsiden
06 september 2009
Valgkamp på Karl Johan
I Oslo Arbeidersamfunn har vi delansvar for valgboden på Karl Johansgate. Vårt partilag står her fire ettermiddager uken.
Det er noe litt spesielt med å drive valgkamp på Karl Johan. Det er ikke helt som alle andre steder. I august kommer alle lærerne. De skal samle inn stoff til undervisningen. I september kommer elevene deres, som skal svare på oppgavene de har fått. Her kommer også alle turistene, som gjerne vil forstå hva som skjer - eller som bare bruker oss som turistinformasjon. "Where is the church of the royal wedding?"
Her kommer også alle som selv har bestemt seg for å oppsøke ett eller flere partier. De har ofte gjennomtenkte og gode spørsmål. Til Karl Johan kommer også alle kverulantene. Noen tar rett og slett turen til byen for å skjelle ut eller krangle med partier de aldri har overveid å stemme på.
Hit kommer også partifeller fra andre landsdeler. De lurer på hvordan valgkampen foregår i Oslo og vil gjerne fortelle hva de holder på med på sitt hjemsted.
På Karl Johan kommer også alle de kjente politikerne for å holde apeller og gatemøter og for å snakke med folk. Her står alle partiene ved siden av hverandre - i det vi i all beskjedenhet må kunne kalle et av verdens flotteste demokratier. Fra forrige valgkamp husker jeg en turist fra Ghana, som full av forvirring lurte på hvordan partiene kunne stå slik ved siden av hverandre - uten at politiet var til stede.
Etter mange valgkamper på gata for Arbeiderpartiet er det én ting jeg med sikkerhet kan slå fast: Velgernes veier er uransakelige.
Foto: Jonas Gahr Støre ved Arbeiderpartiets valgbod. (c) Sosialdemokratiet.no
Gå til forsiden
04 september 2009
Erna Solberg og skolepolitikken
Torsdag hadde TV2 utspørring av Høyres Erna Solberg. Jeg har kommentert dette for Dagbladet:
"Erna Solberg sier Høyre er opptatt av kunnskap i skolen, men selv viser Høyre en helt flat læringskurve i skolepolitikken."
Les om Høyres meritter i skolepolitikken på Mellemtinget i Dagbladet.
03 september 2009
Hvem som helst før Siv
Dagbladet og VG skriver i dag at to av tre velgere foretrekker Erna fremfor Siv. Dette må være valgkampens største ikke-nyhet så langt. Til enhver tid vil et flertall av velgerne foretrekke hvem som helst som statsminister, fremfor Siv Jensen.
Gå til forsiden
02 september 2009
Meningsmålinger
I disse valgtider måles velgernes meninger om alt. Sir Humphrey Appleby lærer oss å ta disse målingene med en klype salt:
Gå til forsiden
Sponheim og Solberg
Lars Sponheim skal ha for at han står oppreist ved sin velgergaranti. Erna Solberg har hele tiden overhørt ham og insistert på at hun skal klare å gjøre venner av Sponheim og Jensen.
Sponheim ber nå Solberg om å kutte ut. Som om hun vil bytte budskap 12 dager før valget? Dessuten avga Oslo Venstre en liknende garanti for seks år siden. Siden har de latt FrP styre hovedstaden sammen med Høyre. Det er Lars Sponheims egen nestleder, Ola Elvestuen, som i seks sammenhengende år etter avgivelsen av denne verdiløse garantien, har sørget for at hovedstaden er styrt av nettopp - Fremskrittspartiet. Det er vel dette som gjør at Solberg insisterer på å håpe - at til syvende og sist vil Venstre alltid være Venstre.
De borgerlige partiene har i hele denne stortingsperioden jobbet med å minelegge seg seg inn i et hjørne. Den jobben er nå ferdig. Nå har de kastet kartet og ser på hverandre for å finne ut hvem som skal ta det første skrittet ut i deres eget minefelt. God fornøyelse.
Gå til forsiden




