Gjesteskribent: Ingrid Aune

FrP for forskjells-Norge.

For kort tid siden gikk FrPs stortingskandidat Mazyar Keshvari ut og ville dumpe elever fra førsteklasse som ikke er flinke nok. På denne måten forsøker han å rive ned et av de beste tiltakene vi har mot sosial ulikhet og for inkludering i Norge.

Av Ingrid Aune, nestleder i AUF i Oslo

En 5-6-åring som sliter med å lære vil sannsynligvis fortsette å slite – eller miste all motivasjon – dersom han eller hun må gå førsteklasse om igjen. Ansvaret her kan ikke ligge hos eleven alene, men hos elev, foreldre og skolen i fellesskap. Løsningen er derfor ikke å dumpe våre små håpefulle slik FrPs stortingskandidat ønsker, men heller å se på hvordan man kan hjelpe dem til å lykkes i skolen.

Dette er en av mange grunner til at jeg stemmer med et parti som tar sterk avstand fra slike uttalelser. Arbeiderpartiet vil i stedet sikre leksehjelp til de som ønsker det eller ikke får nok hjelp hjemmefra. Vi vil utvide og styrke undervisningen i kjernefag som norsk, matematikk og engelsk, og sette inn strakstiltak med en gang man blir oppmerksom på at en elev sliter med å lære. Vi vil derfor sette større spesialpedagogisk kompetanse og elevoppfølging inn i klasserommet der elevene er – og ikke skrive fra oss ansvaret ved å dumpe dem som sliter.

En ting er at Keshvaris forslag er et mildt sagt dårlig tiltak for å kontrollere at elevene kan lese og skrive. Det ser imidlertid også ut til at han glemmer at sosialt fellesskap og fokus på samarbeid i skolen gir færre sosiale konflikter i samfunnet vårt - et stort og undervurdert konkurransefortrinn vi har i norsk arbeids- og næringsliv, nettopp på grunn av våre fellesskapsordninger. Et system hvor enkelte grupper blir hengende flere år etter slik, FrPs representant ser det for seg, vil undergrave dette.

Alle trenger å kunne lese, skrive og regne. Her lykkes vi ikke godt nok i dag, og da må vi se på hvordan vi kan styrke skolen. Arbeiderpartiet har i sitt partiprogram kommet med flere konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Statsminister og Oslo Arbeiderpartis stortingskandidat Jens Stoltenberg varslet også senest nå i juli at han ville ha flere lærere og økt satsning på skolen fremover.

Vi vil styrke enkelteleven og hjelpe hverandre frem – ikke straffe dem som prøver, men ikke klarer det på første forsøk.


Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Helge Stoltenberg, Jan-Tore Strandås, Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Beste valgomat

Nettavisene tilbyr deg sine såkalte valgomater, for å gjøre valget enklere for deg. Noen ganger bidrar de mer til villedning enn til veilleding.

Jeg har nå testet flere av disse valgomatene. Jeg er grunnleggende skeptisk til slike tester - dersom de ikke lar velgeren indikere hverken graden av enighet/uenighet i standpunktene som presenteres - eller gradere spørsmålenes viktighet. Aftenpostens valgomat lar deg gjøre begge deler og har konkrete og gode spørsmål som må sies å være relevante for velgerne ved dette valget. Det er etter min vurdering den beste valgomaten så langt.

Da jeg tok denne testen kom Arbeiderpartiet klart best ut, men resultatet viste også at jeg har visse sympatier for SV og Venstre, som kom delt andreplass. Dette er også helt riktig. FrP kom klart sist, i en helt egen klasse for seg. Testen ga altså et temmelig riktig bilde for mitt vedkommende.

En svakhet ved alle disse testene er at de ikke tar opp spørsmålet om regjeringsalternativer, noe som jo vil være et svært avgjørende spørsmål for mange velgere - og som vil gjøre at en del velgere vil foretrekke partiet som kommer på andreplass i disse testene av partipreferanse.

Gå til forsiden

UK: Folk vil ha verneplikten tilbake

I Norge kan verneplikten se ut til å stå for fall. Forsvaret benytter seg av under halvparten av den mannlige delen av ungdomskullene, og stadig flere spør seg om ikke hele vernepliktsordningen bør avvikles.

Den kalde krigen er over og med den forsvant også behovet for en gammeldags mobiliseringshær der 300.000 mann om nødvendig skulle kunne utstyres med uniform, gevær og marsjordre. I dag har forsvaret behov for færre folk, men med en helt annen - og betydelig mer kompetanse enn hva vi forbinder med den tradisjonelle Ola Soldat.

Storbritannia avviklet verneplikten allerede i 1960. Nå sier, i følge The Daily Telegraph, hele 75% av befolkningen at de kunne tenke seg å gjeninnføre den. Ikke av hensyn til forsvaret, men som tiltak mot dårlig ungdomskultur.

Jeg vet ikke om tiltaket ville fungert mot dårlig ungdomskultur. Jeg vet imidlertid at det ville være et særdeles kostbart tiltak, om en halv million unge britiske menn hvert år skulle innkalles til førstegangstjeneste - uten at forsvaret egentlig har noe behov for dem. Jeg er ganske sikker på at det finnes både rimeligere og mer effektive tiltak.

Forsvaret har bare én eksistensberettigelse: Oppfylle nasjonens og våre alliertes krav - i henhold til den gjeldende sikkerhetspolitikk. Å bruke forsvaret som et distriktspolitisk, sysselsettingspolitisk eller ungdomspolitisk tiltak - er tanker som bør avvises på det sterkeste.
Foto: mil.no

Gå til forsiden

Asylbarn utsettes for omsorgssvikt

"Vi opprøres over hvordan barn ble behandlet i fortiden. Jeg synes ikke vi skal slå oss til ro med at alt er bedre nå. Det fins tankemønstre og praksiser som dukker opp, om og om igjen, i nye former og under nye navn," sier professor Kjersti Ericsson til Apollon. (Les den tankevekkende artikkelen)

Apollon er for øvrig et glimrende vitenskapelig magsin, som ugis av Universitetet i Oslo. Det kommer ut fire ganger i året. Jeg har abonnert på det i årevis. Det er gratis og du kan tegne abonnement her.

Gå til forsiden

Mødre mot tvangsekteskap

Er det er slik at de fleste ofre for tvangsekteskap presses av en autoritær og voldelig far?

Nei, i mange tilfeller er det en gråtende og bedende mor som utøver presset på de unge. Hadia Tajik mener dette er et vel så omfattende fenomen som de voldsomme fedrene.

Ofte er det slik at når du skal finne løsningen på et problem, så er det en forutsetning at du først har forstått selve problemet. Derfor er det også viktig å ha politikere som Hadia Tajik. Hun er kandidat til Stortinget fra Oslo Arbeiderparti. Du kan faktisk stemme på henne allerede nå.

Gå til forsiden

Israel bruker Hitler

Det siste som nå kommer fra den israelske utenriksministeren er vel først og fremst egnet til å bekrefte at Israelsk politikk og virkelighetsoppfatning er av en annen verden enn hva som gjelder i Europa.

Nå skal alle Israels ambassader være forpliktet til å henge opp et bilde av Hitler. Dette er ment å skulle dempe kritikken mot Israels egen Lebensraumpolitikk, der palestinere fordrives og deres land annekteres.

I Bakvendtland, der går allting an...

Gå til forsiden

Min plakat

Dette er min valgplakat, som egentlig er kortversjonen av denne artikkelen. På ViktigForDeg.no kan du lage ditt eget valgkampslagord på seks ord.

Gå til forsiden

Månelandingen - en stor politisk begivenhet

I dag feirer vi 40-årsjubileet for månelandingen, 21. juli 1969 (norsk tid.)

Den 25. mai var det 48 år siden John F. Kennedy holdt sin tale til den amerikanske kongressen, der han lanserte USAs ambisjon om "innen utløpet av 60-årene - sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake."

Månelandingsprosjektet må beskrives som et av historiens mest ambisiøse politiske og teknologiske prosjekter. Om ikke det aller mest ambisiøse. Tidsrammen på mindre enn ni år understreker også det.

Jeg skal ikke beskrive hele prosjektet her. Det står mye om det svært mange steder. Du kan se videoklippet under og ellers følge lenkene i denne teksten for mer informasjon. Da vil du bli guidet videre til mer enn nok informasjon. Se også Knut Jørgens univers, han skriver mye om hva som skjer innen romforskningen i dag.

Klipp fra Kennedys tale i 1961 og månelandingen i 1969


PS: Det er kanskje lettere å bli imponert av dette prosjektet hvis du ser på et eksempel på den teknologien man hadde til rådighet på den tiden.

Foto: Michael Collins, Buzz Aldrin og Neil Armstrong går ombord i Apollo 11 (NASA)
Denne saken er tidligere publisert 31. mai 2009

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Reprise

Da Norge mer eller mindre er stengt på dette tidspunkt i ferien, er det ingen gjesteskribent denne fredag. Gjesteskribentene er imidlertid tilbake allerede neste fredag. Her kan du lese de siste gjesteskribentene.

Gå til forsiden

Sponheims parlamentarisme

Partilederen i partiet som en gang innførte parlamentarismen, tar nå til orde for å kullkaste dens grunnleggende idé, nemlig at regjeringen skal springe ut av et flertall i parlamentet.

Sponheim har kommet til at når Venstre ikke kan tilby velgerne det beste, så må partiet forsøke å overbevise om at det nest beste (mindretallsregjering) egentlig er det beste. Slik rasjonaliserer man jo gjerne egne behov og lyster. Det er likevel nokså besynderlig at partiets stolte parlamentariske tradisjoner ikke medfører interne protester mot den Sponheimske parlamentarisme. Hva blir det neste? At han vil forkaste hele parlamentarismen og innføre formannskapsmodellen? Argumentasjonen han bruker for mindretallsparlamentarisme - kunne med større logisk kraft vært brukt til å argumentere for formannskapsmodellen.

Mindretallsregjeringer er nå en ting. Arbeiderpartiet har hatt mange av dem. Sponheim skal imidlertid lete lenge og godt - både i norsk og internasjonal politisk historie - for å finne mange vellykkede eksempler på mindretallskoalisjoner. Det er jo det han ønsker å tilby.

Disse tåpelighetene er ganske upassende for en som egentlig ønsker et image som pompøs statsmann og nasjonal strateg.

Gå til forsiden

Jens Stoltenbergs tale på Utøya

Jens Stoltenberg har vært på AUFs sommerleir på Utøya hver sommer siden 1979. Her kan du se og høre talen han holdt i år:

Gå til forsiden

Don't ask, don't tell

Tidligere var det forbudt for homofile å tjenestegjøre i de amerikanske væpnede styrker. Å bli avslørt som homofil var ensbetydende med å få sparken. President Bill Clinton endret denne politikken og innførte i stedet doktrinen:"Don't ask, don't tell." Den er ment å gjøre situasjonen levelig både for de homofile og de homofobe.

Denne korte posten handler hverken om homofili, USA eller militæret. Jeg kom faktisk til å tenke på denne doktrinen fordi jeg er blitt spurt om å holde et foredrag på sommerleiren til Europeisk Ungdom, over temaet "Arbeiderpartiets Europapolitikk." Har vi en? Er det lov å spørre om det? Er det lov å snakke om det? Eller er det hensynet til de eurofobe som veier tyngst?

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen skrev nylig noe interessant om temaet her. Jeg kommer tilbake til hva jeg har å si om saken etter at jeg har vært på sommerleir.

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Helge Stoltenberg

50 milliarder kroner

Endelig! FrP har etter mye om og men bekreftet at de vil kutte skattene med 50 milliarder de neste 4 årene om de kommer til makten. Ja, 50 milliarder er mye penger. Det er like mye som staten bruker på hele forsvaret og på høyere utdanning tilsammen i 2009, eller like mye som staten bruker på barnetrygd, barnehager og politi i hele 2009.

Av Helge Stoltenberg, leder i Sagene Arbeiderparti

Denne skatteletten skal jo fordeles mellom alle oss som betaler skatt i Norge. Det er ca 3,8 millioner skattebetalere i landet vårt. Det betyr da at hvis vi deler 50 milliarder jevnt på alle skattebetalerne så vil hver enkelt få en skattelette på litt over en 1000-lapp i måneden. La oss nå for moro skyld anta at FrPs skattepolitikk vil gi alle like stor skattelette, selv om deres skattepolitikk gir de som tjener mest den absolutt høyeste skatteletten, mens folk flest vil bli sittende igjen med smuler. Jeg sparer altså 1000 kroner hver måned hvis FrP får det som de vil og da kan jeg jo nå begynne å tenke på hva jeg skal bruke disse pengene til.

Som de fleste andre har jeg også et lån, jeg skylder ca 1 million til banken og betaler hver måned renter og avdrag. FrP har altså tenkt å øke det private forbruket med 50 milliarder samtidig som staten fortsatt skal bruke like mye penger som før. Ja, for jeg regner jo med at FrP ikke vil legge ned hverken forsvaret, politiet, universiteter eller barnehager. Dette sammen med alle de andre kostbare løftene FrP har kommet med vil høyst sannsynlig komme til å øke rentene. Hvis renten i min bank øker med én prosent, vil jeg ha brukt opp den tusenlappen jeg har fått av Siv Jensen i skattelette veldig fort.

Samtidig vil jo FrP øke foreldrebetalingen for SFO og dermed vil jeg jo måtte ut med kanskje 2000,- ekstra i måneden for den tiden min datter skal være der. Verre blir det hvis jeg også skal på kino eller teater eller kanskje til og med på opera. Da må jeg ut med mye mer enn i dag. For slik finkultur skal man selv betale for i et FrP-samfunn. Slik kan jeg fortsette å ramse opp hva jeg vil måtte komme til finansiere med tusenlappen som jeg har fått av Siv Jensen. Poenget mitt er at folk flest kommer til å tape i et FrP-samfunn. Det høres flott ut med 50 milliarder i skattelette, men når man går bak disse tallene og ser på realitetene så er det et enkelt regnestykke som viser at dette kommer til å koste folk flest flesk.

Arbeiderpartiet fører en skattepolitikk hvor alle må være med å bidra. De som tjener mest skal bidra med mest. Dette er solidaritet. Skatten vi får inn skal brukes på de store oppgavene i samfunnet. Vi skal bruke den på helse, velferd, veier, barn og eldre.

I dag står det mange i helsekø. De venter på utredning, behandling eller operasjoner. Dette er jo ikke særlig lurt og sånn skal det ikke være. Løsningen på dette er ikke mer privatisering og større forskjeller. Løsningen er en fortsatt utbygging av det offentlige helsevesenet slik at alle kan få den beste behandlingen som finnes, uavhengig av størrelsen på lønningsposen. Den dagen man blir syk og trenger hjelp på et sykehus, den dagen er man glad for at man bor i Norge med et godt utbygd offentlig helsevesen. Da får man behandling og det koster ingenting. Tenk om du da hadde levd under andre systemer, hvor man er sin egen lykkes smed. Da måtte man altså betalt for behandling selv. Et slikt system er jeg glad vi slipper i Norge.

Eldre har krav på en god alderdom. Vi må ha en eldreomsorg som skinner. I Oslo er det FrP som har hatt ansvaret for eldreomsorgen i mange år. Det har ikke akkurat manglet på løfter: De skulle bygge ut sykehjemskapasiteten, det skulle alltid finnes plass til de som trengte det, inntakskravene skulle senkes, alle skulle få enkeltrom, det skulle bygges boliger av typen "omsorg+" og det skulle bygges sykehjem i Spania. Det som har skjedd er at antall sykehjemplasser under FrP har gått ned med over 500 plasser, stadig flere får avslag på søknad om sykehjemplass, fortsatt har ikke alle enerom, man må nå være sykere enn før FrP tok over for å få en plass, det har ikke blitt opprettet et eneste omsorgs+. Ingen av Oslos eldre tilbringer alderdommen under Spanias deilige sol.

FrP klarer ikke å gjennomføre der de har muligheten. De har ikke klart det i Oslo. Vi bør ikke la dem prøve i hele landet. Arbeiderpartiet og regjeringen har levert. Vi sa at det skulle komme 10.000 flere hender i omsorgsektoren og det har vi klart. Vi skal videre. Det skal bygges flere sykehjem og de som bor der skal føle at de blir tatt godt vare på.

Det kommer sikkert ikke som noen stor overraskelse at jeg mener et FrP-samfunn ikke er noe som vil komme folk flest til gode, selv om jeg da får en tusenlapp mer i måneden - som jeg strengt tatt har brukt opp før jeg har fått. Et samfunn som vi har i dag er et mye bedre samfunn, der fellesskapet står i sentrum og der vi løser de store oppgavene sammen. Jeg tror ikke på et samfunn der vi er vår egen lykkes smed. Jeg tror på et varmt, solidarisk og rettferdig samfunn, altså et fortsatt rødgrønt Norge. Et samfunn der alle skal med. Ha en fortsatt god sommer og et godt valg!


Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Jan-Tore Strandås, Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

FrPs helgarderinger

Brukeren "Samer" kommer i en kommentar til en artikkel på Dagbladet med følgende presise analyse av FrP:

Enda et godt FrP-forslag blir adoptert av regjeringen...
Er det noe FrP ikke har nevnt? De nevner nesten alt som er relevant slik at de får kreditt for noe av det de sier. Det hele kan illustreres med følgende eksempel: Jeg hadde en venn som jeg pleide å diskutere tippekamper med. Når jeg pleide å spørre han om hva han mente om en bestemt kamp, pleide han å si at det vil muligens bli en hjemmeseier, men samtidig er det mulighet for uavgjort. Og sannsynligheten for at bortelaget vinner er tilstede. Det morsomme var at når kampen var ferdigspilt og resultatet ble kjent, pleide han å skryte uhemmet av at han hadde tippet riktig!

Gå til forsiden

Stanser bidrag til kriminelle mødre

Saken gjelder selvsagt også i noen tilfeller fedre, men nå skal utbetaling av barnebidrag og alle offentlige ytelser stanses, til folk som bortfører egne barn til utlandet. Foreldre som bortfører egne barn nyter godt av norske velferdsordninger som barnetrygd, kontantstøtte og uføretrygd. Slik har offentlige støtteordninger vært med på å finansiere slike bortføringer.

Mange vil mene at dette var på høy tid. Godt at det endelig blir gjort. Bra Anniken!

Gå til forsiden

Forslumming i Oslo

Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, tar tak i forslummingstendensene i Groruddalen. Dette er et problem det må ryddes opp i. Flere tusen mennesker bor i ulovlige brakkerigger i Oslo i dag. Hva gjør egentlig Høyre-/FrP-byrådet med saken? Eller er det kanskje ikke så farlig så lenge de bor i Groruddalen og jobber svart på Montebello?

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Jan-Tore Strandås

Det er ikke enkelt å ha et utømmelig reservoar av empati.

Det er Sylvi Listhaug (Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo) som har; ikke bare dette reservoaret, hun .."mangler et ferniss av kalkulert urbanitet", og senere; "virker (hun) forbausende helstøpt i sin politiske tro. Hun lever sitt liv i den".

Av Jan-Tore Strandås, medlem i Oslo Arbeiderparti

Alt dette i følge Dagens Næringsliv i et lørdagsportrett for en tid tilbake. Hennes uttalelser om Homopride-paraden og kravet til at kontantstøttemottagere må kunne snakke norsk, er nok et (u)sannsynlig utslag av denne politiske troen.

Her følger noen utvalgte eksempler på empatien hun lever sitt liv i:

"Hver gang Per Fugelli er på tv, jubler i alle fall jeg. Han er så nedlatende og kvalm i tonen at jeg tror folk får fullstendig avsmak".

Slik jeg oppfatter Per Fugelli så har han, kanskje mer enn noen andre, stått for at mennesker selv i så stor grad som mulig må få bestemme over egne liv og egne valg, innenfor et regelverk som beskytter samfunnet som system. Noen ville kanskje mene at Fugelli slik står i en liberal tradisjon. Dét gjør ikke Fru Listhaug, selv om hun later som. Men det kan jo også hende at hun har et hittil ukjent forbilde (og derved står i en annen tradisjon); Damen som mente at "there is no such thing as society?"

"Vreden hennes er rettet mot sosialismen. Og mot kultureliten. Det inngrodde åndssnobberiet."

Hun referer stadig til den forhatte sosialismen, et begrep som forøvrig for henne ser ut til å inneholde alle meninger som avviker fra hennes egne. På samme måte geberder hun seg over "kultureliten". Hvem denne kultureliten er, er vanskelig å få øye på. Min gjetning er at Fru Listhaug ikke hadde gjenkjent dem om de hadde kommet fram til henne og presentert seg ved navn og nevning. Jeg synes også det blir påfallende at en som aspirerer til en plass i Stortinget, som selv bruker mange ord og mye spalteplass på å rakke ned på norsk skole som kunnskapsløs, skulle være bekymret over "åndssnobberiet"? Hvis dette åndssnobberiet skulle bestå av mennesker som på en relativt dannet måte deltar i debatter, på mer eller mindre høyt faglig nivå, om spørsmål som kan virke vanskelig tilgjengelige for henne, så ville det vært redeligere om hun tilkjennega dette, i stedet for å skjule sin ignorans gjennom totalt innholdsløse utrykk som dette." Er det noe dere ikke forstår er det bare å spørre", sa lærer Samuelsen, han var en klok mann. "Det finnes ikke dumme spørsmål".

"Jeg hater disse barnehagetantepolitikerne som sitter på sin høye hest. Det beste eksemplet er klimadebatten"...

Karakteristikker er et kjent grep for fruen. I dette utsagnet synes jeg det skinner ganske tydelig igjennom hva hun synes om en gruppe arbeidstakere som en skulle tro kanskje hadde stått hennes lærerhjerte nær. For det er lærer hun er - tilsmærs adjunkt - må vite. Men det kan jo også være at hun ikke synes noe om barnehager i det hele tatt? Det er vel kanskje slik at mor helst skulle ha vært hjemme hele tiden, i alle fall til barna kunne begynne på heldagsskolen. Den skal baseres på kunnskap - ikke lek og tull og tøys - som i dag. I mellomtiden skal foreldrene betale for SFO selv. Dette tilbudet er jo i dag "kun en oppbevaringsplass for barn".
Men hate kan hun!

Og bare så det er sagt; "klimadebatten er bare et skalkeskjul for nye avgifter". Nå ligger det litt utenfor min forstand hvordan FN får et par tusen forskere, politikere og byråkrater fra alle verdens hjørner, til å sette seg sammen i felleskap for å utarbeide rapporter for verdenssamfunnet om klimautviklingen, som et globalt skalkeskjul for å opprette nye avgifter til angivelig byrde for folk flest. Som vi kjenner fra historien - konspirasjoner trives best i ytterkantene - denne har de fleste av sine tilhengere på den mest reaksjonære fløyen av det republikanske partiet i USA. De som leter vil finne at Fru Listhaug befinner seg vel blant slike.

Norske medier får seg også en svingom. Byråden har nemlig tilbrakt hele fire måneder i USA, hvorfor hun uten videre slår fast at norske mediers dekning av amerikansk politikk "har hun ikke mye respekt for". Jeg går uten videre ut i fra at hun, som amerikakjenner, vet at det har heller ikke amerikanerne selv. Med unntak av Fox television da - de taler jo alltid sant - som folk flest (ordinary people).

Norske medias beskrivelse av tidligere President George W. Bushs gjøren og laden var særlig opprørende, mente hun. Selv om det overveiende flertall av amerikanske media ikke avvek fra det som ble framstilt i Norge. Det ble også, som vi husker, gjenspeilet i uttalelser fra folk i den indre sirkel av det republikanske partiet. Et parti som brukte mye ressursser på å skape avstand til sin avtroppende sjef i valgkampen. Listhaug, derimot, mente Bushkritikken var en var en ren norsk medial tilnærming.

Et annet uttrykk for noe som vel må kalles et empatisk overmot, var da hun introduserte forslaget om at folk som "kunne være til fare for seg selv, burde sperres inne og ikke slippe ut igjen". (Uthevingen er min). Setningen står egentlig godt på egne ben - og for et menneskesyn som må være en utfordring for en person som skal ha et politisk ansvar for velferd og sosiale tjenester i landets hovedstad. Men så har vi jo lagt merke til da; at denne Byråden tar aldri feil. Nei - det privilegiet får Bydelene gjøre seg nytte av. Hierarkier er da til for noe. At tjenestene hun selv nå har ansvaret for, under FrPs forsorg de siste seks årene stadig har degenerert er altså ikke Byrådens ansvar, må vite!

Hun topper etter min oppfatning kaka når hun slår fast at "eldreomsorgen bør være som flyselskapene."

I parentes bemerket er det vanskelig å forstå hva hun er ute etter hos flyselskapene - klassedelingen kanskje - First Class/Buisness/Economy Extra eller bare Economy? Det hadde jo vært mer rettferdig, ikke sant, at folk også ble behandlet etter sin stand også i livets siste dager? Jeg kan godt skjønne at noen finner det opprørende å måtte tilbringe tid sammen med vanlige plebeiere - slike som til og med ikke har hatt bedre forstand enn at de har betalt skatt og slikt til felleskassen. For ikke å nevne det innlysende faktum at det må være en rettighet for et norsk dannet menneske å bli tiltalt på sitt eget morsmål i spanske helseinstitusjoner - det skulle bare mangle! Vi legger jo tross alt ned masse penger i det landet.

Andre av hennes uttrykk hentet fra den utømmelige empatiske krukken er; "..forkastelig og usmakelig.." og hun kan ikke "begripe at noen kan tenke som venstreradikale". Det siste får vi ta som et pre - hun innrømmer oss i alle fall evnen til å tenke. Noen av oss vil vel også hevde at vi evner å formulere. Sånn sett ligger vi litt bedre an hvis det skulle dukke opp en sak som var verdt alle ordene hennes - sjokkerende - er jo f.eks allerede hevdvunnet av Fr. Jensen.

Min bekymring er; Fru Listhaug ser ut til å ha brukt opp bortimot hele vokabularet av kraftuttrykk ovenfor annerledes tenkende i ren empati. Hva velger hun når hun kommer til å få den helt allmennmenneskelige følelsen antipati? Pistol? I så fall finner hun igjen mange åndsfrender litt lenger vest i verden. Hos slike som mener at ordet liberal bare er en tentakel på den livsfarlige røde maneten sosialismen og som ved dagens slutt rir inn i solnedgangen... Halleluja!

Hva ville jeg med disse skriveriene? Først og fremst vise gjennom sitateksempler at Fru Listhaug - og en rekke andre framtredende FrP'ere for den saks skyld - i dag ikke kan forstås i en alminnelig liberal tradisjon. Kardemommeloven er ikke noe forbilde for dem. Frihet under ansvar kan riktignok være en talemåte de nytter - når det er opportunt - men når det kommer til "hælinga" er det reaksjonen som gjelder. Et menneske med en liberal grunnholdning ville etter mitt skjønn aldri ha kunnet nytte seg av slike nedvurderinger, karakteristikker og utsagn som de jeg har vært innom over. Google litt på noen av hennes partifrender .. det er mye god underholdning i de ulike utsagnene. Det er alltid lett å le av dåren.

Men, og dette er det alvorlige, det er andre menneskers liv og levnet de snakker om. De angriper systemer samfunnet har skapt i demokratiske prosesser for å beskytte oss mot nettopp disse som med rette kan beskrives med "å være seg selv nok". Disse som vender seg bort fra mangfoldet, fra ulikhetene og som synes at det svake er mindreverdig. Disse som blir aggressive i stedet for nysgjerrige når vi setter spørsmålstegn ved normene deres. Eller, det er kanskje vanskelig å angripe normene? For meg er det enkelt å avskrive et parti og et menneskesyn som skal tillate drap som valgfri øvelse ved livets slutt som normløst.

Sylvi Listhaug er i et og alt en reaksjonær politiker som representerer et reaksjonært parti. Hun har funnet sine politiske ledestjerner i samfunn der sterke krefter gir utrykk for at det å være sin egen lykkes smed er det eneste som kan bringe dem til himmelen og fri fra fortapelsen.

For dit vil de visst, disse som går rundt blant oss og forakter og hater.

Det eneste positive jeg kommer på om dette temaet ved ukeslutt, er at fruen ikke nytter sin utdanning i skoleverket. For våre barns skyld - mener jeg.

Oppdatert kl 0945: Ved en inkurie ble først feil tekst lagt ut.


Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Mest lest 1. halvår

Her er de tre mest leste sakene på Sosialdemokratiet.no i løpet av de tre første månedene i år:

1. Politiske neandertalere

2. Må boble over av stolthet

3. Hallo-kokko

Permalenken til "vinnersaken" er lastet 6109 ganger siden publiseringsdatoen. I tillegg kommer de leserne som fikk den med seg via e-postabonnement, mens den lå som toppsak på Sosialdemokratiet.no eller som har lest den gjennom andre søk i arkivet eller klikk på oppslagsord. Tallene for de to andre sakene er hhv 3718 og 3416.

Gå til forsiden

En partifelle blogger

Andreas Halse er en partifelle som for noen uker tilbake opptrådte som gjesteskribent her på Sosialdemokratiet.no. Det inspirerte ham til å begynne å blogge selv. Det gjør han rett og slett svært bra! Besøk derfor Andreas Halses blogg.

Gå til forsiden