1. mai

I dag er det 30. april, men i morgen er det 1. mai. Det er 12 år siden en stor begivenhet inntraff på nettopp 1. mai. Du kan lese om den og se flotte videoer her!

Her er en teaser for årets 1. maifeiring



Gå til forsiden

En moral i Bergen og en annen i Oslo

I Bergen er FrP lojale mot landsmøtevedtak, og trekker seg ut av byrådet. Enkelte sier sågar rett ut at det er frykten for å bli ekskludert av Siv Jensen som ligger bak.

"Vi har tradisjon i Frp for at dem som går imot ting som er vedtatt sentralt, kan ekskluderes. Det må vi ta i betraktning. Personlig er jeg ikke villig til å utfordre denne tradisjonen," sier en Frp-kilde til Bergens Tidene.

Kan vi håpe på en smitteeffekt til Oslo? Eller er det én FrP-moral som gjelder i Bergen, og en annen som gjelder i Oslo? I så fall så er vel egentlig ikke det egnet til å overraske noen.

Se også: Tore O. Sandvik

Gå til forsiden

Mens vi venter på Godot, Sponheim og Tyrkia

Lars Sponheim sier at hvis, og bare hvis, EU tar opp Tyrkia som medlem - da vil han bli tilhenger av norsk medlemskap i EU. Er det noen som har hørt noe liknende før?

Rundt 1972 proklamerte norske EF-motstandere at "EF er en vestlig rikmannsklubb, konstruert for å holde Øst-Europa og fattige Sør-Europeiske land nede og ute. EF vil aldri kunne bli en alleuropeisk organisasjon. Hvis EF hadde vært for hele Europa, da ville det stilt seg annerledes."

Rundt 1994 proklamerte norske EU-motstandere at "Vel har EU blitt større og har tatt opp i seg fattige Sør-Europeiske land, men EU er likevel en vestlig rikmannsklubb, konstruert for å holde Øst-Europa nede og ute. EU vil aldri kunne bli en alleuropeisk organisasjon. Hvis EU hadde vært for hele Europa, da ville det stilt seg annerledes."

Rundt 1995 spøkte vi med at "Albania vil bli medlem av EU før Norge." EU-motstanderne fnøs av oss, kalte oss spydige og proklamerte at: "Det vil selvfølgelig aldri kunne skje at Albania blir medlem av EU. EU har jo ingenting å tjene på det. Vi snakker tross alt ikke om en solidarisk alleuropeisk organisasjon!"

Rundt 2009 er EU en alleuropeisk organisasjon og ingen vestlig rikmannsklubb og beviselig ikke konstruert for å holde Øst-Europa eller fattige Sør-Europeiske land nede og ute. Nå sier altså enkelte norske EU-motstandere at det hele egentlig er et spørsmål om tyrkisk medlemskap: "Hvis Tyrkia blir medlem - da bør Norge følge etter."

Jada. Jeg er ganske forberedt på at den dagen Tyrkia eventuelt blir medlem i EU, vil Sponheim og en del EU-motstandere i Venstre og i mitt eget parti kunne komme til å si: "Korea! Vi må vente til et gjenforent Korea er blitt medlem av EU: Først da vil det være riktig for Norge å følge etter."

***
Det som først og fremst er å lære av alt dette må være følgende: Dersom det skal være aktuelt med en ny folkeavstemning i Norge, så må dette komme som et resultat av en politisk endring her i Norge. Er det noe vi på JA-siden bør har lært oss nå, så er det at politiske realiteter og endringer ute i Europa - ikke gjør nevneverdig inntrykk på EU-motstanden i det norske folk. (Vi på Ja-siden får fortvile og rive oss selv i håret så mye vi bare kan og må, men det er helt nødvendig at vi kommer til denne erkjennelsen.)

PS: Jeg tror kanskje det må gjøres en liten oppdatering av denne kategoriseringen av norske EU-motstandere

- Vente på Godot

Gå til forsiden

Valget på Island

Når Sosialdemokratene og De Grønne nå vinner valget på Island og får flertall i Alltinget, er det historisk sus over det. Aldri før har venstresiden vunnet flertall på sagaøya.

Det høyreorienterte Selvstendighetspartiet har måttet gi fra seg makten allerede flere måneder før valget. På nyåret ble de nærmest båret ut av regjeringskontorene av folkemassene, og Jóhanna Sigurdardóttir ble gjort til statsminister. Selvstendighetspartiet har regjert Island sammenhengende siden 1991.

EU-saken blir en varm potet for den nye regjeringen. Sosialdemokratene vil søke medlemskap, mens De Grønne er motstandere. Skillelinjene i EU-saken er med andre ord ikke så ulike fra Norge. De går på kryss og tvers. (I den forbindelse knytter det seg i skrivende stund en viss spenning til hva Venstres landsmøte vil vedta senere i dag.)

For islandske nyheter på norsk: Islandsk.no
Islands politiske historie: Store norske leksikon
(VG/Dagbladet)
Foto: Jóhanna Sigurdardóttir/Wikipedia

Gå til forsiden

Nye politikere i UD

Tidligere politisk rådgiver, Gry Larsen, blir nå ny statssekretær i UD etter at Raymond Johansen er blitt partisekretær. Ny politisk rådgiver blir Tarjei Skirbekk. Gratulerer!

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Per Anders Torvik Langerød

200 000 studenter i historisk ny studentorganisasjon

På Landsmøtet til Studentenes Landsforbud (StL) 23.april vedtok delegatene ”ja” til sammenslåing med Norsk Studentunion (NSU) som sist helg gav sitt ja.

Av Per Anders Torvik Langerød, Ap-politiker og tidligere NSU-leder

Vedtaket starter umiddelbart en prosess mot stiftelsesmøte hvor høyskole- og universitetsstudenter for første gang samles under samme fane. Det eneste fornuftige vedtaket som vil heve og styrke studentenes stemme i norsk politikk og opinion.

Norsk Studentunion ble stiftet i 1936 og har siden da vært organisasjonen for norske universitetsstudenter. Etter fremveksten av høyskolene ble Studentenes Landsforbund (StL) stiftet 1996. Begge organisasjonene har i dag en medlemsmasse på i underkant 200 000 studenter. Utfordringene for studenter på høyskoler og universiteter er blitt stadig likere og gjenstand for samme type utfordringer.

Ungikk strategisk tabbe
Et nei til studentsamling hadde vært et enormt strategisk feilgrep. Innføring av skolepenger, kutt i utdanningstilbud og syn på høyere utdanning som elitistisk og snobbete truer studenters situasjon i Norden som i Europa. Studentene må samle krefter for en profesjonalisert organisering og mer gjennomslag for å stå i mot stadige angrep mot lik rett til utdanning, dårligere utdanningstilbud og nedprioritering av høyere utdanning i helhet.

I Norge er organisasjoner godt representert i de politiske beslutningskanaler. Tidligere studentpolitikere i embetsverk, på Stortinget og i regjering legger forholdene til rette for utdannings- og studentvennlige reformer. Ved etableringen av høyskoler i Norge sa sosialdemokraten og far til moderne studentvelferd, Kristian Ottosen, at et lite land som Norge i særlig grad er avhengig av å ta i bruk alles begavelsesressurser fult ut. Den utfordringen står også i dag.

Klimautfordringene, finanskrisen som truer arbeidsmarkedet og verdiskapning etter oljen kan alt løses ved jevn og solid satsning på høyere utdanning og forskning. Med 200 000 studenter i ryggen kan studentens representanter operere på et høyere nivå med mål om mer gjennomslag og politisk oppmerksomhet. Universitetene og høyskolene er hittil uten noe særlig politisk strategi og om de gir noe inntrykk i det hele tatt fremstår de ofte som uklare. Studentbevegelsen har sammen med skiftende regjeringer stått for etablering og utvikling av statens lånekasse for utdanning, bygging av studentboliger, utdanningsreformer som kvalitetsreformen, representasjon hos institusjonenes styrer med mer. Grunnlaget er nå lagt for ytterligere reising av denne politikken. Aldri før har så mange studert, aldri før har så mange vært samlet i en organisasjon.

Følger trenden
Flere har gjort som studentorganisasjonene. Elevorganisasjonen, Universitets- og høyskolerådet, fagforeninger og miljøbevegelsen. Det har utvilsomt bidratt til en mer slagkraftig organisasjon og mer helhetlige politiske forslag. En bevegelse som i helhet diskuterer seg frem til nødvendige grep og prioriterer politiske saker gir de tillitsvalgtes vedtak mer tyngde og politikerne får klare budskap.

Utfordringene de to organisasjonene står ovenfor er allikevel store. I begge leire preges tillitsvalgte av sine kjepphester og preges av det som var før. Studenter fra Finnmark til Vest-Agder må hente frem motet og se lenger frem enn neste fremleggelse av statsbudsjett. Det krever sin mann og sin kvinne og vil innebære at noen får mer og noen får mindre innflytelse.

Jeg ønsker studentorganisasjonene lykke til og er overbevist om at de beste forslagene og evnen til å realisere egen studentpolitikk har fått større utsikt til seier. Norske studenter går mot samling på valen. Det bør glede, men også uroe norske utdanningspolitikere. Jeg ønsker studentorganisasjonene lykke til.



Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Tannhelsereform fra Arbeiderpartiet

Landsmøtet i Arbeiderpartiet vedtok at det i første omgang skal settes et tak på folks tannhelseutgifter. Dette skal være første ledd i en større tannhelsereform. Det du har mellom hakespissen og nesetippen skal ikke lenger være unntatt den helsepolitikken vi har for resten av kroppen.

Dette var en politisk frukt så overmoden at den ganske enkelt skulle og måtte spises nå. Dette sa landsmøtet klart fra om i to vedtak som ble fattet med overveldende flertall, mot Helga Pedersen og redaksjonskomiteens innstilling. Den enkleste forklaringen på dette er at bortimot et flertall av delegatene kommer fra partilag, som på ett eller flere tidspunkt gjennom de 30 siste årene har sendt inn forslag om en tannhelsereform.

Saken er den at tannhelsen er organisert på en særdeles usosialdemokratisk måte. Det er ikke privatisert - for det har alltid vært overlatt til den enkelte - men det er egentlig mye verre. Mange har anledning til å trekke fra sine tannhelsekostnader på skatten. Kan du på en eller annen måte sannsynliggjøre at du trenger din tannhelse i arbeids medfør, så kan du få fradrag. Dette gjelder mange, med middels eller høyere inntekter.

Har du derimot ikke lønnsinntekt, er trygdet, arbeidsledig, student, minstepensjonist eller annet - da har du ingen skatt, og blir følgelig sittende med hele regningen selv. Altså en motsatt fordelingsprofil av hva vi vil ha. Kort og godt en vederstyggelighet.

Landsmøtet ga soleklar beskjed om at slik skal det ikke få fortsette. Jeg synes partiledelsen bør ta dette på strak arm, og konvertere vedtaket til en glimrende valgkampsak!
Foto: UiO
Gå til forsiden

Pensjonsvedtak på landsmøtet

Landsmøtet vedtok at også folk som jobber deltid i små stillingsbrøker skal ha rett på pensjon og deltakelse i virksomhetenes pensjonskasser. Det er jeg stolt over å ha fått gjennomslag for på Landsmøtet i Arbeiderpartiet.



Du finner alt om landsmøtet på Arbeiderpartiet.no og kan se høydepunkter på Youtube

Gå til forsiden

Gro Harlem Brundtland 70 år

I dag fyller Gro Harlem Brundtland 70 år. Hun er blitt æresmedlem i Arbeiderpartiet og ellers gjort ære på også på andre måter. Det er ikke bare i Norge at vi gratulerer Gro.





Gå til forsiden

Dissensene i partiprogrammet

Jeg har tidligere lovet å spå utfallet av de seks dissensene i partiprogrammet. Her er dommen:

1. Felles valgdag
Flertallets innstilling om en felles valgdag har ikke en snøballs sjanse i helvete. Forslaget blir avlivet i redaksjonskomiteen og kommer neppe så langt som til votering.

2. Skatt
Redaksjonskomiteen for partiprogrammet må ta ansvar for å komme opp med en formulering som skaper allmenn tilslutning, og som ikke skaper tvil om skattepolitikken. Jeg er her helt blank på hva som blir det endelige utfallet av de pågående dragningene.

3. Morsmålsopplæring
Viktig sak! Flertallet i programkomiteen vil sikre fortsatt morsmålsopplæring. Formodentlig fordi det beviselig er en hensiktsmessig politikk, hvis vi ønsker best mulig språkopplæring. Jeg vil anta at flertallsinnstillingen vinner dette. (60% sannsynlighet)

4. Pelsdyr
En stupid sak, som er litt pinlig for programkomiteen. Who cares? Dette handler om hvorvidt vi skal avlive en næring og nøye oss med det, eller om vi skal avlive en næring og i tillegg forby den. Jeg går ut fra at redaksjonskomiteen tar ansvar for at vi slipper en fjollete votering på dette punktet. Det blir vel snarere tvert i mot et forslag om å opprettholde dagens ordning. Da får vi noe å votere over, og da blir det flertall for å avvikle støtten til denne næringen. Det spiller for så vidt liten rolle, for her kommer partiet til å gi seg i senere forhandlinger med Senterpartiet.

5. Oljeboring i nord
Her har vi jo den store saken på dette landsmøtet, men formuleringene i denne dissensen kommer neppe til votering. Her slipes det på formuleringene fra begge sider, slik at den endelige teksten kan samle størst mulig oppslutning. Min spådom her er at vi ender opp med et vedtak som ikke er entydig hverken for eller mot oljeboring i Lofoten og Vestrerålen. Det betyr oljeboring i Lofoten og Vesterålen. (60% sannsynlig)

6. Verneplikt for kvinner
Landsmøter i Arbeiderpartiet vedtar ikke tøvete forslag som dette. Forslag som dette viser at man ikke klarer å ha fokus på det som er viktig i likestillingspolitikken. Forslaget om sesjonsplikt er bra og vil bli vedtatt.

Gå til forsiden

Stopp diskrimineringen av deltidsansatte

For 30 år siden tjente kvinner i gjennomsnitt 85% av hva menn tjente. I dag er tallet redusert til 84%. Dette landsmøtet må gå til praktisk handling!

I mitt innlegg på landsmøtet har jeg nettopp snakket om behovet for å stoppe diskrimineringen av de deltidsansatte på arbeidsmarkedet. Det var ved årsskiftet 670.000 personer som arbeider deltid. I tillegg kommer de som har en deltidsstilling i tillegg til full jobb. 75% av de med deltidsarbeid er kvinner. Disse blir systematisk diskriminert.

Mange deltidsansatte får ikke være med i virksomhetens pensjonskasse. Dette er en klar diskriminering, og det rammer tre ganger så mange kvinner som menn.

Deltidsansatte får ikke overtidstillegg når de arbeider ut over sin arbeidskontrakt. En klar diskriminering av deltidsansatte. Noen jobber 50% på et statlig sykehus og 50% på et kommunalt sykehjem. De kan jobbe mye ekstra for begge sine arbeidsgivere - uten noen sinne å få utbetalt en eneste krone i overtidstillegg. En klar diskriminering, som altså rammer tre ganger som mange kvinner som menn. Er det rart vi står bom stille i likelønnspolitikken?

Jeg har fremmet to forslag som vil endre på dette.

1. Avvikle diskrimineringen av deltidsansatte i offentlige og private pensjonskasser.
2. Endre overtidsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven, slik at deltids- og heltidsansatte likestilles og overtidstillegg relateres til kontraktsfestet arbeidstid.

Det er på dette siste punktet at skoen trykker. Både offentlige og private arbeidsgiverne spekulerer i at det er lønnsomhet i å holde seg med deltidsansatte. De vil gjerne jobbe mer, og de kan jobbe mer uten ekstra kostnad. Derfor blir mange holdt i kunstig lave stillingsbrøker. Det gir arbeidsgiveren mest fleksibilitet. Dette er særlig utbredt i varehandelen og i helsevesenet - og der har vi det igjen: Dette rammer betydelig flere kvinner enn menn.



Gå til forsiden

Landsmøtet i Arbeiderpartiet

Landsmøtet i Arbeiderpartiet er i skrivende stund i full gang. Jens Stoltenberg holder i øyeblikket den politiske åpningstalen. Du kan følge landsmøtet direkte her på Sosialdemokratiet.no. Du kan også følge landsmøtediskusjonen på twitter, og skrive dine egne kommentarer her og en rekke andre steder.

Undertegnede vil holde innlegg om likelønn og mot diskriminering av deltidsarbeidene klokken 1918.

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Ove Gusevik

Aker Solutions og staten

”Røkke ville selge til Aker Solutions (AKSO) og hva staten, Wallenberg-selskapene eller de aksjonærene som eier 60% av AKSO mener om pris og andre vilkår, var og er uinteressant. Der står saken. En interessant studie i overkjøring av minoritetsaksjonærer og partnere”.

Av Ove Gusevik, styremedlem i Næringspolitisk forum (Lag i Oslo Ap)

Dette er Trygve Hegnar sin korte og konsise oppsummering i sin lederartikkel i Finansavisen torsdag. Hvis Aker-systemet mente alt var i den skjønneste orden, hvorfor la de da ikke opp til en styrebehandling i Aker Holding som ville ledet frem til generalforsamlingsbeslutning i AKSO? Det finnes bare ett svar: Fordi prisene var for høye, eller fordi det de solgte ikke passer inn i AKSO, eller fordi de var redde for at Staten eller SAAB/Investor ville kunne komme til å blokkere transaksjonene.

Og hvorfor har Røkke valgt å legge seg i krig med regjeringen, og med Investor i Sverige? Hvorfor etterkommer ikke Aker umiddelbart kravet fra Staten, Investor, SAAB og nå også DNB Investor. Investeringsdirektør Torkhild Varran i DNB Investor støtter torsdag i DN kravet om ordinær GF behandling i AKSO ASA. Også Storebrands forvalter Truls Evensen reagerte fra første dag på transaksjonene.

Ingen næringslivsleder går frivillig i krigen mot sitt lands folkevalgte regjering.
Hvorfor gjør Røkke dette? Det finnes bare ett mulig svar: Det må stå langt dårligere til i Aker enn det omverdenen tror. Kun en mann som er finansielt presset vil insistere på og risikere en mulig årelang krig med staten. Det som virkelig betyr noe for Røkke, er aksjekursen på AKER ASA. Selskaper som f. eks Tandberg eller Opera Software som relativt sett har liten omsetning i Norge kan kanskje tåle å gi blaffen i hva regjeringen og politikere mener. Men ikke et selskap som skal ha staten som viktig kunde og partner. Sist mandag ble olje og energiministeren plutselig ”syk” da han skulle besøke Aker Solutions i Egersund. For å si det slik: Det blir neppe siste gang. Og hva med fiskeriene: Det går ikke an å operere i fiskerisektoren i Norge uten å arbeide tett med politiske myndigheter. Mye av Røkkes formuesoppbygging skyldes at han har vært en fenomenalt dyktig investor og næringslivsleder. Men det er heller ikke til å komme forbi at hans kontaktnett med politikere i mange land har hjulpet godt også. Konflikten mellom Røkke og Staten kan bety at aksjekursen til Aker kommer under press. Markedet vil etterhvert rett og slett miste troen på at Røkke fremover klarer å holde seg inne med politikerne like godt som før.

Skulle dette havne i rettslokalene, er det staten som har de beste kortene.
I en rettssak vil dommerne måtte vurdere helheten i det som har foregått, og vurdere om Røkke og Akers opplegg med å legge kjøpet til et datterselskap i realiteten var en omgåelse av aksjonæravtalen . Ett av to uavhengige styremedlemmer i AKSO som var på kjøpersiden har trukket seg fra styret i AKSO. 50% av de uavhengige styremedlemmene i AKSO mener altså at transaksjonene ikke var holdbare. I en rettssal blir det interessant å høre hvorfor. De juridiske betenkningene i saken er også interessante. Aker og AKSO har kjøpt og bestilt rapporter fra juridiske hoffleverandører. Men slik er det ikke hos staten: Der er det offentlige budrunder om hvem som får oppdragene, og de som skriver de må stå inne for innholdet, ikke bare overfor departementet, men også overfor Stortinget og hele den offentlige opinion. Dermed har de en helt annen tyngde og troverdighet, enn ”bestillingsverk” fra en vanlig kommersiell oppdragsgiver.

Dessuten har staten en joker i ermet: Paretos finansielle vurdering som er bestilt av staten er ennå ikke offentliggjort. Men det vil overraske stort om ikke den konkluderer med at det er betalt for mye. Pareto sin aksjeanalytiker har allerede konkludert med at det ble betalt for høye priser. Selv om det er såkalte ”chinese walls” mellom aksjeanalyse og corporate finance avdelingen som utfører oppdraget for staten, vil det overraske om metodikken og analysevurderinger er annerledes. Da har staten fått solid ammunisjon.

Høyre og Torbjørn Hansen har drevet klappjakt på Sylvia Brustad i denne saken. Det er helt ufortjent. Hun har fra 1. dag opptrådt ekstremt ryddig, og stått på for å ivareta staten og skattebetalernes interesser i denne saken. På en meget grundig og seriøs måte. Hun burde ikke fått kritikk. Men ros. Trusselen om riksrett er både komisk og trist. Skal en statsråd som serøst tar opp kampen for å ivareta skattebetalernes interesser trues med riksrett? Høyre og Torbjørn Hansen har i sterke ordelag kritisert Aker Holding-investeringen. Fire milliarder er tapt, påstår de, fordi det har vært et kursfall i AKSO. Kanskje noen bør minne Høyre på at de i 2004 og 2005 i to omganger solgte 200 millioner aksjer i Statoil, først 100 mill aksjer på kurs 85, og så 100 mill. aksjer på kurs 106. Rett før tidenes oppgang i olje- og aksjemarkedet? Statoil toppet på kurs 210. Staten tapte under Høyre 23 milliarder på ikke å vente med salgene. Selv i dagens depressive aksjemarked omsettes Statoil for kurs 119. Altså 4.8 mrd. er tapet nå på dagens kurser. Skal Høyres daværende olje og energiminister Torhild Widvey også stilles for riksrett?

Og hva med tidl. Næringsminister Ansgar Gabrielsen som klarte å selge ut SND Invest på bunn forrige gang aksjemarkedet var i krise. Milliardtap der også om vi ser på gevinsten staten mistet. Torbjørn Hansen får en travel vår. Og hva med Høyre- og Frp-politikerne som på 70- og 80-tallet ville privatisere og selge Statoil og SDØE-andeler. Hadde vi fulgt Høyres og FrPs råd da hadde tapene for staten vært ikke titalls, men hundretalls av milliarder.

Hva må staten nå gjøre i etterkant?
Det samme som Røkke. Det vil si å sitte på flere sider av bordet. Staten bør kjøpe 5 eller 10% av aksjene i AKSO direkte. Med 5% kan staten når som helst på egenhånd kalle inn til GF. Hvis det for den rødgrønne regjering var ukomplisert finansielt å kjøpe AKSO-aksjer på kurs 145, bør det være en lett beslutning etter alt det som nå har skjedd å kjøpe seg opp i AKSO på kurs 37. Staten kan ikke ha som investeringsstrategi å kjøpe aksjer når ”det er fare for oppkjøp”. Den faren er alltid størst når tidene er gode, aksjekursene høyest, og optimismen råder. Det er når det er krise og pessimisme at det går an å tjene ordentlig med penger på å kjøpe aksjer. Når staten først har blitt eier indirekte i AKSO, og skal være det i 10 år, må man følge opp investeringen som en hvilken som helst annen profesjonell investor. Staten må derfor også kreve styreplass i AKSO direkte. Styret i AKSO har demonstrert at de ikke ivaretar sine minoritetsaksjonærers interesser på en objektiv måte, eller er i stand til å betale riktig pris for aktiva.

Det er skremmende at de private minoritetsaksjonærene i AKSO ikke synger ut, men gjemmer seg i skjørtene på Sylvia Brustad og lar henne og regjeringen ta jobben med å rydde opp og etablere ryddige forhold i AKSO. Hvem skal så representere staten i styret i AKSO? Ingen er vel bedre kvalifisert enn Berit Kjøll? Hun lot seg lure en gang av Røkke og Eriksen. Men det skjer ikke to ganger. Og hvem skal da representere staten i Aker Holding styret? Slik Røkke nå har opptrådt må det inn ei vaktbikkje bokstavelig talt. Som er sylskarp finansielt, som ikke er redd for å si i fra, og som kjenner AKSO godt. Den mest åpenbart kvalifiserte kandidaten er Kjell Erik Eilertsen, den tidligere AKSO-analytikeren som nå arbeider for Spetalen. Da har vi for siste gang sett at Røkke og Eriksen forsøker å lure staten.

Denne saken er omtalt i følgende medier: Dagens Næringsliv, E24, Nettavisen og Hegnar.no



Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Frie fjollete ord.

Stiftelsen Fritt Ord deler ut Fritt Ord-prisen, eller frie fjollete ord-prisen som den kanskje heretter burde kalles? Nina Karin Monsen har vunnet årets pris. Jeg har tidligere gitt uttrykk for min forundring over medienes interesse for henne.

Gå til forsiden

God leder i Dagbladet

Pussig nok, synes jeg lederen i Dagbladet i dag er sjeldent god. Jeg anbefaler deg å lese den. Se for øvrig også saken på side 7 i dagens utgave av parpiravisen.

Les også mer om selve saken her.

Gå til forsiden

Følg landsmøtet på Twitter

Lørdag denne uken starter landsmøtet i Arbeiderpartiet. I alle år har landsmøtedebatten foregått ved at en og en taler står på talerstolen, der han eller hun forvalter sine tre minutter etter beste evne. Denne gangen blir det annerledes.

Det som blir annlerledes er at en stor del av diskusjonen vil foregå på nettstedet twitter, og at alle der kan snakke (eller "kvitre" som det heter) i munnen på hverandre samtidig - eller med hverandre enkeltvis. Alt etter eget valg og øsnke. Du behøver altså ikke en gang være til stede på landmøtet for å komme med dine innspill. Økt demokratisering? Antakelig. Det skal i alle fall bli interessant. Jeg har oppfattet at det var ganske vellykket på SVs landsmøte. Har du ikke en brukerkonto på twitter - så skaff deg en. Søk deretter på #APLM for å finne alle andre som kvitrer om landsmøtet.

Du kan selvsagt også følge landsmøtet her på Sosialdemokratiet.no, hvor det vil bli jevnt med oppdateringer, innsideinformasjon og anledning for deg til å kommentere eller stille spørsmål.

Gå til forsiden

"Nostalgipåske": Michael Collins

Sosialdemokratiet.no avslutter "Nostalgipåske" med en liten snutt fra filmen om Michael Collins. En flott film som bør sees av alle som er opptatt av nasjonsbygging, frigjøringskamper og politisk historie.



Les også Wikipedias artikler om Éamon de Valera og om påskeopprøret i 1916 og se denne filmen som har vært ukens video under "Nostalgipåske."

Gå til forsiden

"Nostalgipåske": Krøniken

Påske eller ikke påske. Vi kan ganske enkelt ikke ha en sosialdemokratisk nostalgiserie uten å komme til den fantastiske danske TV-serien Krøniken. En fenomenal dramatisering av det danske sosialdemokrati - og det sosialdemokratiske Danmark.

Gjennom en av birollene møter vi også Jens Otto Krag.


Fyldig artikkel om Krøniken på Wikipedia.

"Nostalgipåske"

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Jan-Fredrik Laskerud

Ligg unna postkassa til Samid!

I en av lokalavisene her på Sunndalsøra står det en liten artikkel om at noen småpøbler har sprengt postkasser litt rundt om i bygda. En av postkassene tilhører tolken og miljøarbeideren Samid Damey. Samid sier selv at han håper det bare er ”guttestreker” og ikke utrykk for rasisme, men innrømmer at familien syns det var ubehagelig.

Av Jan-Fredrik Laskerud, prest og studieleder i Sunndal Arbeiderparti

Dette er jo ingen nyhet. Helt siden kinaputten ble oppfunnet, har postkasser tidvis måttet bøte med livet i pubertetshumorens navn. Vi skal likevel ikke bli for flinke til å bære over med dette. Her på Sunndalsøra permitterer hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium, og mange folk er bekymrede for jobb og fremtid. I disse økonomiske nedgangstidene skal vi være ekstra forsiktige når vi trekker på skuldrene over ”guttestreker” som lukter rasisme.

I Europa (og omegn!) er det gode tider nå for alle som vil bruke fascistoid retorikk. De merkeligste politiske kasus løftes frem på meningsmålinger av aggressiv hets, særlig mot islam. Alle europeere bør være opptatt av disse ”politiske guttestrekene” - for spørsmålet er hvor lenge de er uskyldige?

Jeg har kastet bort alt for mye av mitt politiske liv og politiske energi på å prøve å sette folk og partier i bås, og er ikke interessert i å benytte denne anledningen til røkte våre lokale FrP-ere inn i noen brun bås. De fleste av de aktive FrP-ere jeg kjenner har et ærlig, oppriktig og anstendig engasjement for samfunnet rundt seg. Det er bankende hjerter som det ikke er mulig å se forbi.

Jeg mener oppriktig at FrP har for mange viktig saker til å bruke tid på å tøve til politikken med utspill om ”snikislamisering”. De tjener nok stemmer på dette vaset, men bør ikke oppsøke en bås de ikke vil stå i. Særlig nå skal de være forsiktige med det. De har selvfølgelig rett til å snakke om hva de vil, men alle som kjenner Europas historie bør ha lært en lekse om forsiktighet overfor visse kombinasjoner av politisk retorikk og dårlige tider. Dette gjelder deg også Martin Kolberg!

Kombinasjonen av nedgangstider og aggressiv retorikk mot folkeslag og religioner kan gi konsekvenser, som anstendige politikere i historiens lys, vil måtte skamme seg inn i evigheten over. Som kristen og prest frykter jeg overhode IKKE islamisering i Norge. Jeg VIL at våre nye landsmenn skal sette sitt preg på denne steinrøysa vi bor på. Det er uten tvil godt for Norge, og et nødvendig middel mot kulturell, intellektuell og biologisk innavl. Vi kan sikkert krangle om hodeplagg og andre uvesentligheter, men først og fremfor alt, er våre nye landsmenn velkomne hit!

Så ligg unna postkassa til Samid!

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

"Nostalgipåske:" Berlin, etter påsken 1945

I dag er det 69 år siden det tyske angrepet på Norge. 9. april var to uker etter påske det året. I stedet for å dvele ved dette, skal vi heller minnes hvordan det gikk med aggressoren. Slik så det ut i Berlin kort tid etter hendelsene under og like etter påsken 1945:



Nostalgia betyr lengsel til fortiden, gjerne kombinert med hjemlengsel. Nå er det vel de færreste som lengter tilbake til det vi ser her, så i streng forstand har dette lite med nostalgi å gjøre. For de av oss som er svake for historiens største begivenheter, kan likevel et lite snev av nostalgi - i overført betydning - gjøre seg gjeldende.

"Nostalgipåske"

Gå til forsiden

"Nostalgipåske:" Påskekuppet i Danmark (1920)

Statskuppet i København i 1920 forgikk ved at Kong Christian X benyttet Folketingets påskeferie til å sette hele det parlamentariske demokratiet til side. Han avsatte regjeringen og innsatte sin egen foretrukne regjering. Det hele handlet om Schleswig og i særdeleshet om byen Flensburg. (Flensborg)

Rundt midten av 1800-tallet kjempet Danmark (den første og den andre Slesvigske) kriger om hertugdømmene Slesvig og Holstein (Holsten).

(Denne delen av historien er for øvrig vel verdt å fordype seg i. Kort og overforenklet oppsummert kan man si at skandinavisk samhold ble satt på prøve, og viste seg lite verdt, selv om noen svenske og norske frivillige meldte seg til tjeneste.)

Etter den Første verdenskrig var imidlertid Tysklands stilling slik at det ble rom for å ta opp igjen grenseforholdene mellom Tyskland og Danmark.

Dette resulterte etter hvert i folkeavstemninger i de aktuelle områdene. Utfallene av disse gjorde at Nord-Slesvig (nåværende Sønderjylland) skulle tilbakeføres til Danmark, mens Sør-Slesvig og byen Flensburg skulle forbli en del av Tyskland. Det er særlig dette siste som falt Kongen og konservative krefter tungt for brystet. Regjeringen Zahle II (RV), som hadde Socialdemokraterne i sitt parlamentariske grunnlag, ble av Kong Christian X avsatt mens Folketinget hadde påskeferie. Regjeringen Otto Liebe (Kongens egen advokat) ble innsatt med det formål å bringe Flensburg tilbake til Danmark.

Påsken er en kort ferie. Like kort ble Liebes regjeringstid. Den danske avisen Socialdemokraten skrev "Kongen begår statskupp." Avisen oppfordret arbeiderne til å gå til generalstreik. Det var ingen tom trussel. Den nye regjeringen stolte ikke på Københavnpolitiets lojalitet og kallet derfor militære avdelinger fra distriktene inn til hovedstaden. Uten at det hjalp den. Christian X valgte til slutt å akseptere at det ikke var noen aksept for hans nye regjering og han ga den avskjed. Likevel: Den gamle regjering fikk ikke gjeninntre. Det kom i stand et kompromiss. Frem til valget i slutten av april skulle regjeringen ledes av et forretningsministerium ledet av Michael Petersen Friis. Denne fikk også en særdeles kort levetid. Etter valget overtok Venstre, med støtte av de konservative.

I Danmark er Kongens statskupp i påsken 1920 regnet som siste akt i overgangen fra monarkisk til parlamentarisk styre. Ingen ble straffet og Kongen fortsatte i sin stilling. Hvordan kunne dette skje? Vi skal huske at etter den russiske revolusjon, var det svært spente politiske forhold i mange europeiske land. Det fantes sterke krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet, som tok til orde for utenomparlamentariske løsninger. I denne situasjonen måtte tilhengerne av det parlamentariske systemet se seg best tjent med å roe situasjonen ned og avstå fra å tilspisse den ytterligere.

Kongens popularitet var drastisk redusert, men gjennom sin opptreden under den tyske okkupasjonen av Danmark, der han blant annet daglig red stolt rundt i København på sin hest, er han "rehabilitert" i dansk historie.

Kanskje er det erfaringene fra Danmark i 1920 som gjorde at en annen dansk prins, Kong Håkon VII handlet slik han gjorde - åtte år senere?

Om episoden i 1920 har Socialdemokraterne kun en kort artikkel på sitt nettsted.

Se også: Grænseforeningen og Flensborg Avis

PS: Alle henvisningene til Wikipedia er ment som hjelp til de som måtte være interessert i å lese mer. Husk at artiklene på Wikipedia er av varierende kvalitet. For de som vil vite mer om Danmark i det 20 århundre, finnes en bok med akkurat den tittelen.

Foto: Kong Christian X og Statsminister Carl Theodor Zahle (Wikipedia) Valgplakat (Grænseforeningen)
"Nostalgipåske"

Gå til forsiden

"Nostalgipåske:" Einar Gerhardsen

I dette klippet intervjues Einar og Rolf Gerhardsen av Haagen Ringnes. Temaet er AUF-arbeidet i tida etter den russiske revolusjon.


Navn og hendelser som nevnes i klippet: Kyrre Grepp, Martin Tranmæl, den russiske revolusjon, partisplittelsen i 1921 og 1923

"Nostalgipåske"

Gå til forsiden

"Nostalgipåske:" Påskeopprør i Arbeiderpartiet

Mer enn halvparten av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter ble lokket med av et studentlag, signerte på et utenrikspolitisk opprop med klar brodd mot partiledelsen, og utenriksminister Halvard Lange.

Relativt utenkelig i dag, og uendelig mye mer utenkelig i 1958. Likevel skjedde det! I disse dager er det 51 år siden det sagnomsuste påskeopprøret. I påsken 1958 året klarte nemlig et AUF-lag ved Universitetet i Oslo (Sosialistisk studentlag) å få et flertall av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter til å skrive under på et opprop mot utplassering av atomvåpen i Vest-Tyskland. Kravet var et norsk veto i NATO.

De sentrale personene bak opprøret var Berge Furre og Kaare Sollund (bildet). Begge var ledende figurer i det sosialistiske studentlaget.

Et viktig suksesskriterium for opprøret var nettopp at det foregikk i påsken. Stortingsrepresentantene var spredt for alle vinder, og partiledelsens modererende hånd hadde også tatt ferie. Det største kunsstykket ved denne operasjonen var faktisk å få tak i alle sammen. Folk var på fjell og i hytter, og det å ringe rundt etter ferierende personer var ikke noen enkel oppgave i 1958. Etter hvert trakk alle stortingsrepresentantene (unntatt én) sin støtte tilbake, og operasjonen mislyktes med sitt konkrete mål. Operasjonen skulle likevel stake ut kursen mot det jeg tidligere har omtalt som en lykkelig skilsmisse.

Her kan du høre et innslag fra NRK-radio om påskeopprøret. Du får her høre et autentisk opptak fra Stortinget i 1958, med utenriksminister Halvard Lange, og et intervju med Berge Furre fra 2004.
Foto: Berge Furre og Kaare Sollund. (arbark)
Denne artikkelen ble også publisert 15. mars 2008
"Nostalgipåske"

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Andreas Halse

Legg ned Dagsavisen!

I hvert fall papirutgaven. I en verden som blir stadig mer digital, er det en gåte hvorfor så mange fortsetter å kjempe for at aviser skal gis ut på papir.

Av Andreas Halse (Ap), bystyrerepresentant i Oslo

Formålet med pressestøtten er å sikre en bred og mangfoldig presse, som kan styrke den demokratiske debatten. Det er et viktig formål som jeg støtter fullt ut, men akkurat nå virker det som om målet like mye er å sikre at journalistikk trykkes på papir. I dag er det en forutsetning for å få pressestøtte at avisa faktisk trykkes.

Hvorfor er det sånn? Sannheten er jo at papiravisene er på vei til å dø, og det er en utvikling vi alle burde bejuble. På nettet får jeg raskt og effektivt tak i informasjon. På et blunk kan jeg holde meg oppdatert på amerikanske finanspakker, brasilianske abortdebatter eller markedsfundamentalistiske tsjekkiske statsministre. Informasjon blir stadig mindre eksklusivt, og det er et demokratisk prosjekt arbeiderbevegelsen burde kjempe for. I tillegg er nettet miljøvennlig.

Det er helt meningsløst å hevde at kvalitetsjournalistikk kun lages på papir, slik klubblederen i VG gjorde for en stund siden. Teksten er den samme, og nettet gir helt andre muligheter til å skape kvalitet. På nettet kan journalisten lenke direkte til pressemeldingen fra regjeringen, istedenfor å bare skrive hva regjeringen mener. Man kan legge ut videosnutter som bygger opp under artikkelen. Og så er det et enormt potensiale i aktiv bruk av lenker. Hvem kan påstå at Astrid Melands glimrende artikler for Dagbladet på nett ikke er kvalitetsjournalistikk? Sjekk for eksempel denne om konservative jøder i USA.

Poenget er at den teknologiske utviklingen i stadig større grad vil undergrave papiravisene. Mange av oss er allerede kontinuerlig oppkobla, og flere vil bli det. Og kvaliteten på skjermene blir stadig bedre, etter hvert vil det bli like behagelig å lese på skjerm som på papir. Hvorfor skulle noen da gidde å vente på en papirutgave?

Ja da, nettet flommer over av tabloid journalistikk. Sex, vold og kjendisstoff selger. Omtrent akkurat som tabloidavisene i dag, med andre ord. VG og Dagbladet beviser hver dag at det ikke er papiret som er avgjørende.

Pressestøtten bør gå til journalistikk, ikke til papir. Hvis vi overlater utviklingen til markedet, kommer den tabloide nettjournalistikken til å dominere. Det er ikke en ønsket utvikling.

Jeg håper Dagsavisen kommer til å overleve. Men den har slitt med dårlig økonomi i mange år, og er helt avhengig av pressestøtten for å komme ut. Avisa kutter stadig i staben. La dem slippe pinen, og gå rett på nett. Det er på tide at vi legger om pressestøtten.



PS: Reiulf Steen ser ut til å være enig med denne gjestekribenten

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Bloggere om Obama

Hablog er ofte kortfattet og bra. Den han har om Obamas pressekonferanse i London er verdt å få med seg. Tore O. Sandvik har også mye om Obama.

Gå til forsiden

Helt enig med Venstre

Senterpartiets løseste kanon på dekk, Per Olaf Lundteigen, har gjennomgående vært noe bedre lenket fast i denne perioden enn han har vært tidligere. Nå beskriver imidlertid venstrepolitiker Heine Vestvik Nilsen det siste stuntet hans slik: "Gufs fra den kalde krigen." Jeg er selvfølgelig helt enig med Vestvik Nilsen og Venstre, og konstaterer at det er LO også.

(LO er for øvrig 110 år i dag.)

Gå til forsiden