Nato og Warszawapakten

NATO forbereder seg på sitt 60-årsjubileum den 4. april. Denne uken får alliansen nye medlemsland. Samtidig er det i dag akkurat 18 år siden Warszawapakten ble oppløst.

Dagsavisen hadde i går en informativ artikkel for den som trenger en oppdatering. Det vil nok gjelde for en del, ettersom denne utviklingen foregår nær sagt helt uten offentlig debatt og interesse i Norge.

Elleve tidligere medlemsland i Warszawapakten er blitt medlem av NATO. Flere står for tur. Samtidig brer bekymringen seg for at artikkel 5 i Atlanterhavspakten (den kollektive og gjensidige sikkerhetsgarantien) i fremtiden vil ha svekket troverdighet.

"Utvidelsene kan ikke utvanne artikkel 5. Norge tilhører de land som legger stor vekt på dette. Artikkel 5 fungerer bare så lenge den er 100 prosent troverdig."

Det er statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, som sier dette til Dagsavisen. Det er ikke spesielt vanskelig å slutte seg til det. 100 eller 99 prosent troverdighet på dette - det er hele forskjellen på en sikkerhetsallianse og en løsere interesseorganisasjon.

Magefølelsen forteller meg at jeg ikke ville vært enig med et SV i fri dressur på dette området, men det er tragisk at det er så begrenset offentlig oppmerksomhet - når Norges sikkerhetspolitiske forankring forandrer karakter.

Gå til forsiden

Historiske øyeblikk: Frost vs Nixon (1977)

Noen som har sett filmen og som kan si om den holder hva den lover? (Dette er traileren)

Les mer om intervjuene på Wikipedia

Gå til forsiden

Jens Stoltenberg er på Twitter

Så er også sjefen på Twitter: http://Twitter.com/JensStoltenberg

Sosialdemokratiet.no har foreløpig flere "followers" enn ham, og det kommer nok til å vedvare i ytterligere fire minutter tenker jeg. Sosialdemokratiet.no finner du på http://Twitter.com/FMellem

Oppdatert (lenge etterpå): Da har VG også oppdaget e-posten jeg sendte dem om dette.

Gå til forsiden

Irene Khan og Amnesty International

Generalsekretær i Amnesty International, Irene Khan, om praksis i primitive samfunn som Kina, Saudi-Arabia, Nord-Korea, Iran og USA - anno 2009:



Lenke til denne saken er sendt på e-post til Kinas, Irans og USAs ambassader i Oslo. Du kan med fordel sende den over du også: Adressene er: ambassador@iran-embassy-oslo.no, osloirc@state.gov, webmaster@chinese-embassy.no

Gå til forsiden

Ulv og FrP

"Det blir lettere for Senterpartiet å utrydde ulver enn å utrydde Fremskrittspartiet, sier Frp-formann Siv Jensen etter at Ola Borten Moe sammenlignet partiet med rovdyr." (VG)

Det har hun beklagelig rett i. Problemet er at Borten Moe og Senterpartiet ikke klarer å se forskjell på rovdyrjakt og skadedyrbekjempelse. La oss likevel varmt oppfordre Senterpartiet til å konsentrere seg om denne politiske skadedyrjakten. Det er håp om at dette uansett kan være godt nytt for ulven.

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Beate Svenningsen

Høyres politiske kvakksalveri

Finanskrisen har utløst et helt nytt politisk fenomen: Vi har nå plutselig en høyreopposisjon på Stortinget, som i alle kanaler bekymrer seg for at regjeringen ikke er aktive nok i sin motkonjunkturpolitikk. Inntil relativt nylig var begrepet motkonjunkturpolitikk et positivt ladet begrep bare på venstresiden.

Av Beate Svenningsen, nestleder i Oslo Arbeiderparti

Høyresiden har sett på motkonjunkturpolitikk med forakt og som et påskudd for statlig innblanding og offentlige reguleringer. Nå er Høyre og FrP plutselig så offensive at de altså beskylder regjeringen for ikke å være pågående nok med statlige tiltak og offentlige reguleringer.

Keynes
Økonomen John Maynard Keynes (1883 – 1946) økonomiske teori, fikk på 1930-tallet økt tilslutning i mange vestlige land. I 1932 vant den demokratiske presidentkandidaten Franklin D. Roosevelts ”New Deal” tilslutning. Programmet var i Keynes ånd og gikk i korte trekk ut på at staten skulle stimulere etterspørselen og dermed også stimulere produksjonen. Dette ville få arbeidsledigheten ned og dermed etterspørselen og produksjonen ytterligere opp. I Norge var det på samme tid Arbeiderpartiet og statsminister Johan Nygaardsvold som sto for en slik politikk. Tanken er at staten og det offentlige skal motvirke og begrense skadevirkningene av svingningene i økonomien. Et slikt syn på statens rolle har alltid blitt møtt med protester og advarsler fra Høyre. De seneste tiår også fra FrP. Nå er det plutselig blitt opportunt med et annet syn.

I mange år har vi hatt byggeboom i det private markedet. Etterspørselen etter arbeidskraft i denne sektoren har vært større enn tilbudet, med radikalt økende priser som resultat. I denne situasjonen har det vært umulig for stat og kommune å helle bensin på bålet med mange offentlige byggeprosjekter. Vi har alle sett hvilket forfall dette har gitt på skoler og annen offentlig eiendom. Den internasjonale finanskrisen snur dette på hodet. Den private etterspørselen går nå bratt nedover og vi risikerer økende arbeidsledighet. Da er det rom for venstresidens klassiske motkonjunkturpolitikk. Nå faller etterspørselen innen bygg- og anlegg dramatisk. Det får vi anta at entreprenørenes priser også vil gjøre. Sett fra en sosialdemokrats ståsted er dette en gyllen anledning til endelig å få utført nødvendig vedlikeholdsarbeid på veier, skoler og jernbaner. Staten kan og bør planlegge i 100-årsperspektiv der private aktører planlegger for 12 måneder eller 12 år.

Nybegynnere
Høyre og FrP er nybegynnere innen motkonjunkturpolitikk. Som nybegynnere flest gjør de mange feil. Skal du drive motkonjunkturpolitikk kan du nemlig ikke bare gjøre det i nedgangstider. Du må gjøre det i oppgangstider også. Hvis vi ikke bygger opp statens reserver i oppgangstider, har vi ikke noen reserver å drive motkonjunkturpolitikk med i nedgangstider. Statlig motkonjunkturpolitikk i oppgangstider er altså å spare. Det har vi gjort, til særlig fortvilelse for FrP. De vil alltid bruke mer. Uansett hva som er symptomet, vil FrP foreslå større bevilgninger som medisin.

Høyre har på sin side, under hele den økonomiske oppturen de siste 15 år, foreslått skattelette som politisk medisin. Dette skulle angivelig kjøle ned økonomien. Nå er det den samme medisinen de anbefaler som motkonjunkturpolitikk i nedgangstider. Oslo Høyres Michael Tetzschner har tatt til orde for 50 milliarder i skattelettelser som tiltak mot krisen.

For Arbeiderpartiet er ikke et bestemt skattenivå et politisk mål i seg selv. Skatt er bare et virkemiddel. Slik er det jo egentlig ikke for Høyre. Høyres ideologiske og historiske eksistensberettigelse er uavløselig knyttet til ett selvstendig og overordnet politisk mål: Lavest mulig skatt. Høyre har likevel erfart gjennom mange tiår at dette ikke er høyt nok verdsatt av tilstrekkelig mange kunder i velgermarkedet. Derfor har partiet måttet venne seg til at målet om lavest mulig skatt må pakkes inn og serveres som virkemiddel for å nå andre politiske mål. Mål som er mer etterspurt og høyere verdsatt i velgermarkedet.

Det er dette som er forklaringen på at Høyre foreskriver skattelette som medisin, uansett hva som er symptomene i økonomien. Dermed har også de endt opp som politiske kvakksalvere.

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Sosialdemokratiske bloggere

Her er bloggene til noen andre sosialdemokrater. Ta en titt:

Bernt Sønvinsen, BGLsunivERS, Bjarne Håkon Hanssen, Bjørn Jarle, Eli Anne Hole, Gunn Karin Gjuul, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kamerat Håheim, Kan du fatte og begripe, Kjetil Klakegg Bergheim, Lille-rød, Line Vennesland, Marianne Aasen, Rinuspinus, Robert R. Hansen, Rødt-slips, Sett fra nordområdet, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk Analyse, Statskanalen, Terje Erik Granberg, Tommy Skar, Tomsnakk, Tore O, Trond Jensrud, Ødegårdens friske fraspark, Se også Oslo Arbeiderparti og Det norske Arbeiderparti.

Gå til forsiden

By-supperådet

I kveld har det vært bystyremøte i Oslo. Det var over gjennomsnittlig begivenhetsrikt. By-supperådets forslag om å omdøpe sentrum til Kristiania, gikk på et heller pinlig nederlag. Langt alvorligere er imidlertid kollektiv-skandalen som har utløst mistillitsforslag mot Erling Laes byråd. Det kommer ikke til å føre til noe som helst, annet enn at vi får enda en markering av at Venstre er en stabil og servil garantist for Høyre-/FrP-styret i hovedstaden.

Gå til forsiden

Israelsk politikk

Så blir det altså en koalisjonsregjering mellom Arbeiderpartiet og Likud (Høyre) i Israel. Det er ikke noen dans på roser å drive et ansvarlig politisk parti. Ehud Barak er leder i det israelske arbeiderpartiet. Han har nettopp gått på tidenes valgnederlag, men han lider også den skjebne å drive et ansvarlig politisk parti. Det er neppe noe lystbetont over dette regjeringssamarbeidet. Alternativet hadde imidlertid vært å tvinge Likud inn i en koalisjon med opptil flere høyreekstreme partier i Knesset - et konglomerat sionistiske hysterikere.

Den eneste muligheten som ligger i dette regjeringssamarbeidet er muligheten tilå holde Likud delvis og tidvis i sjakk. Så venter vi på neste valg.

Gå til forsiden

Aksjon ytringsfrihet

I flere av verdens land kunne en som skriver en sak som akkurat denne saken du leser nå, blitt puttet i fengsel:

Kina topper Amnestys dødsstraffliste

Å henvise til Amnesty International, skrive kritisk om landets myndigheter eller ytre seg med forslag til politiske endringer - er i enkelte land mer enn nok til å bli puttet i fengsel. Støtt Amnesty!



Gå til forsiden

Krise i Høyre

Erna Solberg har valgt å ikke velge. Det er et pussig valg for en politiker, selv om ikke å foreta seg noe er et fullverdig handlingsalternativ, rent teoretisk.

Venstre og KrF vil at Høyre skal velge dem. FrP vil at Høyre skal velge dem. Høyre vil velge alle. Det vil ikke mellompartiene godta - og Høyre velger da ingen! Høyre vil gjerne være den ledende kraft på borgerlig side - men det blir hverken ledelse eller kraft av dette.

Carl I. Hagen sa på hele 80- og 90-tallet at "den viktigste skillelinjen i norsk politikk, er den som går mellom FrP på den ene siden, og alle de andre partiene på den andre siden." Det hadde han på mange områder helt rett i. Problemet på borgerlig side i dag synes å være at nettopp denne beskrivelsen fra Hagen ikke lenger er riktig. Skillelinjen har flyttet seg og går nå tvers gjennom Høyre.

Erna fremholder at partiet har en bevisst strategi, som et samlet Høyre støtter opp om. Den historien er det ikke mange som kjøper. Uenigheten tyter ut gjennom pipene og nøkkelhullene på Høyres Hus. Dersom Høyre velger å satse på FrP, vil de kanskje vinne tilbake noen velgere fra nettopp FrP, og tape noen til Venstre, KrF og Ap. Dersom de derimot velger mellompartiene vil de antakelig tape noen velgere til FrP, men kanskje få noen tilbake fra mellompartiene og Ap.

Det er vanskelig å spå. Velgernes veier er uransakelige. Høyre er en brud med mange kavalerer, men bruden klarer ikke velge. Tiden går og bruden falmer.

Foto: Erna Solberg (CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

Se også Tore O. Sandvik

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Vegard Heggem

Misbruk av bærekraft-begrepet

I forslaget til partiprogram for Arbeiderpartiet i valgåret 2009 står det at «det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringa.» Samtidig vil partiet «sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene». Partiet er dessverre her i ferd med å love langt mer enn det kan leve opp til.

Av Vegard Heggem, medlem i Rennebu Arbeiderparti og daglig leder i Aunan AS

En av mine beste kompiser bor på Hemnskjel i Snillfjord kommune, hvor han arbeider som røkter på et av oppdrettsanleggene til Lerøy Midnor. Jobben hos Lerøy har gjort det mulig for han å bygge hus på hjemplassen sin med en fantastisk utsikt over Trondheimsleia. I denne naturperlen har han også gleden av å “røkte” to små unger. Snillfjord kommune har forøvrig bikket under 1000 innbyggere. I oktober i fjor meldte 17 snillfjordinger flytting til Hitra i protest mot skoletilbudet i Snillfjord kommune. Lignende utfordringer finner man igjen i flere små kystkommuner i Norge.

Oppdrettsnæringa har hatt vinden i ryggen i mange år. Oppdrettet fisk skal bli nasjonens levebrød etter oljen, har det blitt sagt, og oppdrettslaks betegnes som “det rosa gullet.” Næringsvirksomhet, arbeidsplasser og skatteinntekter er naturligvis som musikk i ørene på enhver kommunepolitiker, og spesielt for de som er ansvarlige for tjenestetilbudet i små, pressede kommuner som Snillfjord. Også fylkeskommunene drypper det på. Et betydelig antall millioner i frie midler tilfaller fylkeskommunene når Fiskeri- og kystdepartementet deler ut nye oppdrettskonsesjoner. Oppdretterne har ikke akkurat et dårlig utgangspunkt når de skal selge inn virksomheten sin overfor politikerne, og industriens heltidsansatte markedsførere, omdømmebyggere og lobbyister har gjort en meget god jobb. Myndighetene har gitt ut hele 929 tillatelser til oppdrett av laks og ørret, og eksporten av oppdrettslaks i 2008 var formidable 722 500 tonn.

Bærekraft
Begrepet ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Vår Fiskeri- og kystminister bruker flittig ordet bærekraft når hun snakker om norsk akvakultur. I forslaget til partiprogram for Arbeiderpartiet i valgåret 2009 står det at “det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringa”, og samtidig vil partiet «sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene». Partiet er dessverre her i ferd med å love langt mer enn det kan leve opp til.

NRK Brennpunkt sendte på tirsdag en timelang dokumentar som viser den totalt manglende bærekraften i produksjonen av fór til norsk oppdrettsfisk. Såkalt ”industrifisk,” hvor sterkt overfiskede og truede bestander inngår, tråles opp av havet og kvernes til pellets. Minst 2,5 kilo villfisk fra havet går med til å produsere 1 kilo oppdrettslaks. Bunnen i næringskjeden forsvinner for sjøfugl og den større villfisken i havet. Professor Daniel Pauly, en av verdens fremste eksperter på fiskerier, er sterkt kritisk til den norske rovdriften på “industrifisk” og de følgene dette får for økosystemene og totaltilgangen på fisk til verdens befolkning.

De miljømessige problemene ved fórproduksjonen er betenkelige nok. Men det virkelig prekære problemet som både myndighetene og næringen har store problemer med å håndtere, er at lakselusa blomstrer opp som aldri før rundt oppdrettsanleggene. Dette volder alvorlig skade på de ville lakse- og sjøørretbestandene. TV2-nyhetene varslet forrige måned om at en katastrofe kan være nært forestående. Lakselus på stadig flere lokaliteter langs kysten blir resistent og multiresistent mot de kjemiske behandlingsmetodene som er lovlig å bruke. Ingen nye behandlinger eller vaksiner står klare på trappene, og trolig ligger dette årevis unna. Det var en fortvilet leder for Direktoratet for naturforvaltning som sa det rett ut i TV2-intervjuet: Myndighetene tar ikke problemet på alvor!

Med disse alvorlige utfordringene på bordet velger regjeringa utrolig nok å utstede 65 nye konsesjoner for oppdrett av laks. Varselropene fra forskere og Direktoratet for naturforvaltning blir altså møtt med et rød-grønt vedtak om ytterligere vekst i oppdrettsnæringa. Jeg sier ikke at det er enkelt, for den skal sannelig ha mot den politikeren i posisjon som virkelig tør å balansere næringshensyn mot miljøargumenter, og ikke bare klubber igjennom søknader fra vekstkåte fiskeoppdrettere. Et lysende eksempel nå nylig var imidlertid ordfører Bjørn Iversen i Verdal, som med en modig og motstrøms involvering bidro til at Fiskeridirektoratet måtte trekke tilbake tillatelser til etablering av torskeoppdrett i Trondheimsfjorden.

Vis mot
Arbeiderpartiet må gjerne beholde den nevnte formuleringa i partiprogrammet. Men da må partiet også vise mot, og ta konsekvensene av at tida ikke er inne for ytterligere vekst i oppdrettsnæringa. I beste fall er tida inne for vekststopp, og at de 65 nylig tildelte konsesjonene trekkes tilbake. Det må nå vektlegges å få kontroll med de alvorlige miljøkonsekvensene som stadig flere forskere peker på. Men Arbeiderpartiet velger å se en annen vei. Ingen våger å ta tak i denne varme poteten. Midt oppe i den bekymringsfulle nyhetsstrømmen om oppdrettsnæringa avholdt Sør-Trøndelag Arbeiderparti sist helg sitt årsmøte like ved Trondheimsfjorden, verdens viktigste villaksfjord. Det er for meg merkverdig at APs havbrukspolitikk ikke ble et diskusjonstema. I stedet leser jeg Adresseavisens forsideoverskrift fra årsmøtet: ”AP sier ja til pelsdyr”.

En videreføring av dagens vekstorienterte havbrukspolitikk lar seg ganske enkelt ikke kombinere med et valgløfte om å ”sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene”. I mine øyne vil dette være å misbruke bærekraftbegrepet og villede velgerne. Bevisstheten i befolkningen rundt fiskeoppdrettets miljøproblemer er økende. Det ser man tydelig i avisenes debattsider på papir og nett. Den samme bevisstheten må også befeste seg hos landets største parti.

Også kommende generasjoners lakserøktere i Snillfjord og elveeiere i Rennebu må få muligheten til å dekke sine behov!

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

Raymond Johansen blir ny partisekretær

Det er ikke akkurat noen stor overrakselse at Raymond Johansen nå er innstilt av valgkomiteen som ny partisekretær i Partiet.

Sosialdemokratiet.no meldte 27. januar at han var en av fire sannsynlige og foretrukne kandidater til vervet.

Under pressekonferansen i Arbeiderpartiets lokaler stilte Sosialdemokratiet.no valgkomiteens leder, Hill-Marta Solberg følgende spørsmål:

"De ulike partisekretærene har opp gjennom årene utformet rollen som partisekretær på ulikt vis. Er det hvordan ting har utviklet seg de senere årene - som har gjort at valgkomiteen denne gangen har funnet frem til en kandidat med politisk fingerspitzgefühl?"

Svaret på dette spørsmålet ble relativt uklart, men hun ga uttrykk for stor tilfredshet med det resultatet valgkomiteen har kommet frem til.

Etter hva Sosialdemokratiet.no erfarer er partisekretærvervet den eneste posisjonen der valgkomiteen har konkludert. Vi får vel anta at leder og nestledervervet handler om så selvfølgelige gjenvalg at komiteen ikke har brydd seg med formelle konklusjoner...

Undertegnede gratulerer Raymond Johansen med nominasjonen, og vil uten videre sette et par månedslønner på at han blir valgt på landsmøtet.

Gå til forsiden

Årsmøtet i Oslo Arbeidersamfunn

Jonas Gahr Støre holdt i går foredrag under Oslo Arbeidersamfunns godt besøkte årsmøte. Folk sto langs veggene da det ikke var stoler til alle.

Støre, som nylig ble nominert til Stortinget på Oslo Arbeiderpartis stortingsvalgliste, ga uttrykk for at han ser frem til å drive valgkamp for Oslo Arbeiderparti og at han er meget optimistisk med hensyn til resultatet.

Det nye styret i Oslo Arbeidersamfunn ser slik ut:

Leder: Fredrik Mellem
Nestleder: Pia Gjesme Holm
Sekretær: Kirsti Bastholm
Økonomileder: Trond Rakkestad
Studieleder: Edina Ringdal
Styremedlemmer: Ivar Leveraas og Kamil Azhar
Varamedlemmer: Linn Sandkjen, Henrik William Bazalgette Holst, Toiko Kleppe, Jo Høvik

Til årsmøtets avslutning var det rigget et passende fyrverkeri på Youngstorget:


Gå til forsiden

MUF-erne og godt politisk fotarbeid

MUF-erne får behandlet sakene sine på nytt. Det bør også gi et nytt resultat. Det er ikke antallet behandlinger som har vært problemet - men feil konklusjoner.

Disse omhandler en håndfull personer som har vært i Norge i rundt 10 år. De er i en helt spesiell situasjon, og utfallet av disse sakene vil neppe kunne danne noen presens for andre saker. Bård A. Berg presenterte dette her sist fredag. Jeg behøver ikke gjøre det på nytt, men konstaterer at vi har en regjering som lytter. Det kan ikke beskrives som annet enn positivt.

Gå til forsiden

Okkupasjonsmuseet i Riga: 51 års okkupasjon

(I Latvia: Sosialdemokratiet.no)
Okkupasjonsmuseet i Riga forteller en ganske annerledes historie enn hva Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning byr på. Der det norske museet formidler historien om fem år og én måneds okkupasjon, tar det latviske museet deg med inn i en okkupasjonshistorie som varte ti ganger så lenge: Hele 51 år.

Egentlig er det snakk om tre suksessive okkupasjoner: Først en sovjetisk, så en tysk - og så igjen en meget langvarig sovjetisk okkupasjon. Der de norske "gutta på skauen" holdt ut fra 1940 til 1945, holdt latviske gutter og jenter det gående med motstandsarbeid til over halvveis i 1950-årene. Konsekvensene for de som ble tatt - og en lang rekke mer eller mindre tilfeldige ofre - var ufattelige lidelser som har rammet flere generasjoner latviere. Hele familier ble deportert til Sibir.

Bakgrunnen for den første sovjetiske okkupasjonen, ligger i en avtale inngått i helvete: Bildet til høyre viser den sovjetiske lederen Josef Stalin og den tyske utenriksminister Joachim von Ribbentrop etter undertegningen av den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i 1939. Denne innebar en deling av statene mellom dem, og ble starten på Latvias og flere andre staters tragedie.

Det siste bildet i denne artikkelen er en latvisk plakat som skal vise hvordan Churchill og de vest-allierte svikter statene i øst: "Den frihet som denne krigen handler om, vil dessverre ikke kunne omfatte dere, mine barn."

Det er kanskje noe å reflektere litt over: Hvorfor kan motehusene i Paris vise KGB-inspirerte klær, mens nazi-inspirert mote selvfølgelig ville vært ansett som totalt uspiselig? Noe og tenke på også for såkalt "revolusjonær norsk ungdom," som gjerne tusler rundt med gamle sovjetiske nåler og merker på jakkeslaget. Hvor lenge skal vi måtte minne om Arnulf Øverlands ord? "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"

Latvia fikk tilbake sin selvstendighet i 1991 - og okkupasjonsmuseet formidler historien på en måte som gir innlevelse, men er likevel imponerende i sin nøkternhet. Museet har gratis inngang og drives med private donasjoner.

Under den andre verdenskrig gikk rundt 30% av den latviske befolkningen tapt. Filmen under er en tysk propagandafilm, som viser den tyske innmarsjen i Riga den 16. juli 1941, under Operasjon Barbarossa: (En hendelse noen dessverre fortsatt bejubler.)



Riga og Latvia er verdt et besøk. Ta i så fall også turen innom okkupasjonsmuseet.

Se også:
- Historisk oversikt fra det latviske utentriksdepartement
- Latvias turistinformasjon

Gå til forsiden

Gordon Brown hilser jubilanten

Noen fyller 50 år i dag. Storbritannias statsminister Gordon Brown hilser jubilanten:

Sosialdemokratiet.no slutter seg til gratulantene.
Gå til forsiden

Gjesteskribent: Bård A. Berg

MUF: Mennesker Uten Framtid?

Forkortelsen MUF´ere som vi ofte hører i media, betegner de ca 200 kurdiske flyktningene fra Irak som i 2005 og 2006 av UDI ble innvilget ”Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening.” Den såkalte Graverkommisjonen konkluderte i 2006 med at disse avgjørelsene hadde bygd på en uriktig forståelse av loven.

Av Bård A. Berg, leder av Arbeiderpartiets Universitetslag i Tromsø

Med henvisning til kommisjonens rapport bestemte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007 at alle de innvilgede tillatelsene skulle underkastes en ny, individuell behandling. Siden da har saken versert i UNE (Utlendingsnemda), som avslår alle søknader og anker med henvisning til politiske vedtak. Mens de ansvarlige politikerne toer sine hender og hevder at de ikke kan overprøve vedtak i UNE.

Undertegnede har i snart 16 måneder vært medlem av en støttegruppe for to MUF´ere som bor i Tromsø, Bilal Mohammad Gahni og Hawre Mohammed Ali. Hawre drev Tromsøs eneste skredderforretning inntil han fikk endelig avslag på sin søknad i desember 2008. Bilal hadde fast jobb i Tromsbuss inntil han ble fratatt arbeidstillatelsen i januar 2008. Begge snakker godt norsk, forsørget seg selv uten problemer og har et stort nettverk i Tromsø.

I februar 2008 gjorde Tromsø formannskap vedtak om å dekke livsopphold, strøm og husleie for Bilal mens saken hans ble behandlet. Alle partier unntatt FrP støttet vedtaket, men FrP mente til gjengjeld at vedtaket var ulovlig, og anket det til fylkesmannen. Seinere havnet Hawre i samme situasjon, og tromsøpolitikerne gjorde samme vedtak for ham. Det høyreekstremistiske Norsk Folkeparti anmeldte kommunen for brudd på Utlendingsloven, men Arbeids- og inkluderingsdepartementet har klargjort at det finnes rettslig grunnlag for å gi slik økonomisk støtte.

Årsmøtet i Troms Arbeiderparti gjorde i mars 2008 følgende enstemmige vedtak: ”Årsmøtet i Troms Arbeiderparti viser til at forholdene i Irak er så vanskelige at det bør være utenkelig å sende flyktninger derfra tilbake. Vi vil så sterkt vi kan be Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen om å bidra til at de tidligere positive vedtakene om opphold i Norge ikke blir endret til ugunst for dem de gjelder. Den nye § 2a i "MUF-forskriften" har vist seg å fungere urimelig ovenfor mennesker som faktisk hadde fått innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Troms Arbeiderparti oppfordrer Arbeids- og inkluderingsministeren til primært å trekke hele forskriften tilbake, sekundært å gi amnesti til alle de 200 kurderne som fikk opphold på humanitært grunnlag i 2005 og 2006, slik at de beholder oppholdstillatelsen. Årsmøtet i Troms Arbeiderparti ber om en gjennomgang av lovverket og reglene for innvandrings- og asylpolitikken. Lover og regler må bli mer rettferdige og åpne for at godt integrerte mennesker fra andre land kan få permanent oppholdstillatelse.”

Men alle henvendelser til Arbeids- og inkluderingsdepartementet - fra Tromsøs ordfører, fra arbedsutvalget i Fagforbundet, fra Troms Arbeiderparti, fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe, fra ulike stortingsrepresentanter - er blitt møtt med en kald skulder. Som medlem av støttegruppa har det vært tungt å se hvordan Bilal og Hawre blir stadig mer preget av den vanskelige situasjonen de befinner seg i. Tromsøs befolkning er opprørt over behandlingen av dem, og det forteller mye at de to kom på fjerdeplass i avstemningen ”Årets tromsøværing” i fjor. Byens sindige AP-ordfører, Arild Hausberg, uttalte følgende i fjor vinter: ”Det er likhetstrekk mellom nazistenes behandling av norske jøder under 2. verdenskrig og det som kan skje med to kurdere som i snart ti år har bodd i Tromsø.” Hausberg viste til at dette ligner på ”en prosess der også jødene ble hentet ut av dette landet under krigen og ble sendt til et område der de gikk en forferdelig skjebne i møte.”

Som tillitsvalgt i Arbeiderpartiet er jeg sjokkert over den steile holdningen man møter hos den del av partiledelsen som har ansvar for MUF´saken. Det er valgår, og FrP har som vanlig markert seg med tvilsomme utspill for å posisjonere seg i det rasistiske velgersegmentet. Ønsker vi å markere en restriktiv innvandringspolitikk for å kjempe med FrP om disse velgerne? MUF´erne selv sier galgenhumoristisk at bokstavene MUF står for ”Mennesker Uten Framtid”.

Professor Hans Petter Graver ledet utvalget som anbefalte utvisning av MUF´erne i 2007, men skrev følgende i Dagbladet tidligere i år: ”Disse menneskene er blitt rammet av en lang historie av politisk og administrativ beslutningsvegring, maktkamp og demonstrasjonsbehov”. Graver mener at departementet ”bør la jussen fare og gi alle opphold.” Arbeiderpartiets ledelse bør skjære gjennom alt visvaset i denne saken, innvilge amnesti til de ganske få menneskene det gjelder – og gi dem en framtid i det landet de satset livet sitt på å flykte til.

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

12 ting DU kan gjøre 12. mars

12. mars er den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett. Amnesty International håper flest mulig vil markere dagen og støtte de som sitter fengslet for å ha sagt sin mening på nett. Her er en liste over ting DU kan gjøre:

1. Du kan sende en e-post til alle du kjenner med teksten:

”Hei, I dag er aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett. Truong Quoc Huy, Karim Amer, Mohammed Abbou og Hu Jia ble fengslet fordi de sa sin mening på internett. Bry deg! Aksjoner for dem på ytringsfrihet.amnesty.no.”

2. Du kan legge lunsjen til Torgalmenningen i Bergen, Spikersuppa kunstisbane i Oslo, Torget i Trondheim, Valberget i Stavanger eller mellom rakettkiosken og kulturhuset i Tromsø. Klokken 12 blir det markeringer i regi av Amnesty.

3. Du kan bruke den kinesiske versjonen av google (http://www.google.cn/) en hel dag, og finne ut hva du ikke får tilgang til.

4. Du kan legge inn følgende statusmelding på Facebook og Twitter: ”Støtt forfulgte nettaktivister: ytringsfrihet.amnesty.no”.

5. Du kan ha logoen til Folkeaksjonen for ytringsfrihet på nett som statusbilde. Den ligger her. (se under GIF-formater)

6. Du kan blogge om internettsensur og ytringsfrihet på nett, og bruke resten av dagen til å kommentere andres innlegg.

7. Du kan skrive hva ytringsfrihet betyr for deg på en lapp. Hold lappen opp og få noen til å ta bildet av deg. Send bildet til blogg@amnesty.no, og vi legger det ut.

8. Du kan legge et banner på bloggen din eller nettsiden din.

9. Du kan utfordre arbeidsgiveren din til å legge banner på nettsiden deres.

10. Du kan sensurere deg selv ved å ikke si et ord hele dagen.

11. Du kan se etter røde ballonger… Informasjon om hvorfor kommer senere.

12. Dersom du vil gjøre enda mer kan du se på aksjonsveiledningen til Amnesty. Her er det forslag til flere aktiviteter.

Gå til forsiden

God tur til Malmö

FrP reiser på studietur til Malmö. Alt dette skuespillet...

Nå ser jeg ikke helt bort fra at de faktisk kan komme til å lære noe på denne turen - hvis de skulle finne på å sette av tid til det - men turens egentlige formål er nok bare at de fortsatt forsøker å innbille oss at fakta har relevans for politikkutviklingen i dette partiet.

Under deres nylige ukarismatiske islamiseringsstunt forsøkte de å hisse opp befolkningen over at noen innsatte får servert halalkjøtt. I følge FrP var dette et uttrykk for snikislamisering. Muslimene hadde vær så god å spise svinelever.

De la raskt lokk på dette da de ble konfrontert med at jøder får servert mat som er kosher. Da ble det plutselig en litt vanskelig sak overfor en gruppe de ønsker å holde seg inne med.

Les om saken i Sydsvenskan. (Takk til Terje Erik Garberg for tipset.)
Foto: Illustrasjonsfoto
Gå til forsiden

Mona Sahlin (1979)

Her er vår svenske partileder for 30 år siden. Den gang 22 år gammel jente i SSU, som er AUFs søsterorganisasjon.

Gå til forsiden

8. mars 1972: Olof Palme

Olof Palme taler her om likestilling. Til å være en 37 år gammel tale om likestilling høres det svært moderne ut. Enkelte partier var enda ikke etablert på dette tidspunktet, og har fremdels svært langt igjen til dette utviklingsstadiet:


Se også: Forslag til LO-kongressen

Gå til forsiden

Gjesteskribent: Jarle Berge

NAV er ikke til salgs!

NTL NAV går sterkt mot Høyres forslag om å privatisere NAVs arbeidsoppgaver i forhold til dagpenger og arbeidsformidling. Vi er skuffet over at Høyre på denne måten viser sin mistillit til vi som jobber i NAV. Årsaken til problemene NAV er oppe i er ikke de tilsatte, men det krevende omstillingsarbeidet.

Av Jarle Berge, leder i NTL NAV (LO)

Å foreslå nok en ny reform i denne situasjonen er derfor både uansvarlig og lite gjennomtenkt. Høyre viser med dette at de ikke ser NAV-problematikken i sammenheng, eller verdsetter den kunnskap og erfaring som NAV-ansatte besitter og som er av vesentlig betydning for å løse NAV sine problemer. Høyre tror at alle problemer i offentlig sektor lar seg løse med å privatisere oppgavene. NTL NAV registrerer også at Høyre-byrådslederne i Oslo og Bergen vil at kommunen skal overta dagpengeutbetalingene. Vi vil minne byrådslederne om at NAV-kontorene er et partnerskap mellom stat og kommuner. Dersom det er slik at våre kommunale kolleger har tid til overs er vi på den statlige siden i NAV-kontoret glade for hjelp. Men å kommunalisere statlige oppgaver hjelper ingen!

NAV-problemene løses med interne organisatoriske grep og ved at NAV får de rammebetingelser og bemanning som er helt nødvendig for å fullføre omstillingen og nå de mål som Stortinget har satt. Her må NAV-ledelsen og regjeringen handle raskt!

På tross av store utfordringer for den nye NAV-etaten, kan reformen gå som planlagt. Imidlertid er det helt nødvendig at regjeringen og Stortinget tar inn over seg at det koster å gjennomføre tidenes største omstilling: Både i form av bemanning, arbeidsinnsats og nødvendige budsjettmidler for drift.

Våre medlemmer har de siste 3 årene hatt en enorm arbeidsbelastning – i form av økte oppgaver, opplæring, og møter med brukere som ikke får det de forventer. Innsatsen vises blant annet gjennom økt bruk av overtidsmidler:

NAV-ansatte trenger arbeidsro. NTL NAV er stolte av den enorme arbeidsviljen NAV sine ansatte har vist siden sammenslåingen av Aetat, Trygdeetaten og kommunenes sosialtjeneste pr 01.07.2006. Nå må NAV få nødvendige rammebetingelser fra Regjeringen og Stortinget, og de ansatte må få ro til å gjøre jobben sin. Vi venter spent på Stortingsproposisjonen som blir lagt fram 20. mars.

Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt

Gå til forsiden

NRK-lisensen faller

Før eller senere faller den arkaiske formen for skatteinnkreving som kalles for TV-lisens. Prinsipprytteriet om at du uansett skal betale for å være i besittelse av et TV-apparat går nå kulturministeren bort fra. TV-lisensen er en flat og direkte usosialdemokratisk skatt. Jeg har tidligere skrevet hvorfor hele lisensordningen bør oppheves.

Gå til forsiden

Byrådet i Oslo svikter

Regjeringen arbeider hver dag med å bremse veksten i arbeidsledigheten. Som et ledd i dette arbeidet er kommunenes økonomi blitt tilført mange milliarder kroner. Hensikten er at kommunene skal sette pengene i arbeid, få utført vedlikeholdsarbeider innen skole- og helsevesen og bidra til å holde folk i arbeid.

Byrådet i Oslo var raskt ute med å skryte på seg de positive effektene av denne motkonjunkturpolitikken. Et utvalg gode saker i Oslo ble løftet frem som noe byrådet nå skulle satse på. I virkeligheten viste byrådet frem noen av sine aller største forsømmelser gjennom mange år. Elendige sanitære forhold for elevene er bare ett eksempel.

Høyre-/FrP-byrådet går altså ikke av veien for å ta på seg æren for gunstige effekter av den rødgrønne regjeringens økonomiske tiltak for å motkjempe en voksende arbeidsledighet.

Foran kveldens bystyremøte legger byrådet opp til å legge til side flere titalls millioner – i stedet for å disponere dem til det formål de er ment: Vedlikeholds- bygge- og anleggsprosjekter som skal holde arbeidsledigheten i Oslo tilbake.

Bankene forsøker nå å bedre sin likviditet ved å holde tilbake på utlånene. Det bremser økonomien. Hvis kommunene i tillegg skal holde tilbake de midlene som regjeringen stiller til rådighet, er det jo ikke rart at stats- og finansministeren må holde pressekonferanser med stadig større tall. Byrådet i Oslo er kort og godt en vedvarende skandale.

Gå til forsiden

Gjeeeesp...

Nå overvurderer både opposisjonen og mediene velgernes interesse for en sak som er lagt død. Hanne Skartveit sitter på TV og blir tegnet og forklart for, men insisterer trassig på at VG har rett. I VGs verden er det nemlig slik at det er VG som per definisjon sitter på fasiten.

Hvor lenge skal opposisjonen og Akersgata egentlig kjede velgerne med denne saken?

Gå til forsiden

Valgkampritualer

"Når Lisbeth Zaleski sier at Siv Jensens hensikt med sin tale var å sette søkelyset på en del uheldige utslag av integrering, så grenser det til tøv. Jensens eneste hensikt var stemmefiske. Dette er Frps rituelle valgkampstart. Like sikkert som at julaften kommer hvert år, så får vi disse utspillene hvert annet år noen måneder i forkant av valget hvor Frp appellerer til fremmedfrykt og grums fra folkedypet. Tidligere har de bommet på innspill om late finnmarkinger og enslige mødre, men innvandringskortet er alltid en sikker vinner. "

Det er Kevin Aall som skriver dette i et leserinnlegg. Du kan lese hele det presise innlegget i Gjengangeren.

Gå til forsiden

Vold i nære relasjoner

I utkastet til Arbeiderpartiets nye partiprogram understrekes det at vold i nære relasjoner er et kriminalitetsområde som har politisk prioritet. Slik må det fortsette å være i mange år. Hadia Tajik presenterer denne saken på en svært god måte:



Se også Hadias presentasjonsvideo.

Gå til forsiden

Kampen mot det usiviliserte

Jeg er enig med Siv Jensen i at kampen mot det usiviliserte aldri kan undervurderes. Det er ingen grunn til å være uenig med henne her.

Dette innebærer ekempelvis bekjempelse av kristne bevegelser som ikke vil la helsevesenet behandle deres barn, fordi det er deres overbevisning at bønn er beste botemiddel. Det innebærer bekjempelse av muslimske eksremistbevegelser som vil tvangsomvende resten av verdens befolkning. Og det innebærer bekjempelse av enkelte svært usympatiske politiske partier rundt om i verden. I Norge er dette eksemplifisert ved Fremskrittspartiet. .

Gå til forsiden