”Nest best” er ikke godt nok
Fellesskolen må være så god at kravet om flere private skoler fra høyresiden faller på egen urimelighet. 
Av Hadia Tajik, stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti. Medlem i kirke- utdannings- og forskningskomiteen.
Ingen foreldre vil slå seg til ro med at barna deres får det ”neste beste”: En grei fellesskole der mange lærer en del, mens andre faller gjennom eller ikke får nok å bryne seg på. Om fellesskolen ikke blir opplevd som ”god nok” risikerer vi selv å skape grunnlag for flere kommersielle, private skoler. I en artikkel i Klassekampen for noen år tilbake, ble en undersøkelse av Sentio omtalt. Den viste at ”et flertall i befolkningen har forståelse for at folk velger å sende barna sine til privatskoler dersom de mener kvaliteten er for dårlig i den offentlige skolen”. Det framgår også av undersøkelsen at tilbøyeligheten til å se positivt på privatskoleetableringer er økende med inntektsnivået.
Hva er problemet med det?
Vel, la oss ta et eksempel fra England: I en artikkel i bladet The Economist i fjor framgår det at selv om bare syv prosent av elevene i England går på private skoler, har for eksempel mer enn 30 prosent av medlemmene i parlamentet og 70 prosent av de ledende advokatene privatskolebakgrunn. Fordi privatskolene er best i kunnskap? Ikke nødvendigvis. Kanskje er de først og fremst best i omdømme. Uansett er de med på å lage et A- og et B-lag i skolen, som også får konsekvenser for mulighetene til barna seinere i livet. Men England har en annen historie enn oss, og er et samfunn med større forskjeller en det norske.
La oss derfor ta et annet, nærmere, eksempel: København. Flere og flere kjøper seg ut av fellesskolen. 40 prosent av barn av akademikerforeldre går på private skoler. Mange barn av etniske minoriteter går på religiøse skoler. Danmark har en borgerlig regjering, uten ideologiske motforestillinger til privatskoleskillet. De har lagt til rette for denne utviklingen.
Men også venstresiden der har sine svin på skogen. For noen år siden påførte den tidligere skolebyråden i København, Per Bregengaard fra det sosialistiske partiet Enhedslisten, seg selv et forklaringsproblem. Han snakket stadig om det fine med fellesskolen, og om det sosiale og samfunnsmessige ansvaret foreldrene hadde for å sende sine barn til den samme skolen. Sine egne barn derimot, sendte han på en privatskole. Da lød honnørordene han brukte om fellesskolen hult. Handlingene hans kommuniserte noe annet: ”Den offentlige skolen er ikke god nok for mine barn”. Så hvorfor skulle andre foreldre, med råd eller mulighet til det, akseptere noe dårligere for sine?
Det var helt riktig av den rødgrønne regjeringen å stanse frislippet av private skoler som Høyres tidligere kunnskapsminister la opp til i 2005. Vi forhindret en økning på ca. 6 800 elevplasser på private grunnskoler og ca. 15 000 elevplasser på private, videregående skoler. Vi unngikk det todelte skolesystemet som finnes i mange andre land. Privatskoler som utgjør et pedagogiske eller religiøst alternativ er et supplement til den offentlige skolen i Norge, men fellesskolen er fortsatt det mest naturlige valget for de fleste foreldre.
Dette er ikke nok
Vi må overbevise foreldre om at den offentlige skolen også er det beste valget. Da må alle barn få på plass gode, grunnleggende ferdigheter, og de må utvikle evnene sine, på fellesskolen. Frafallet må ned. Enerne i klassen må utfordres. Opplæringen må være god og tilpasset elevens forutsetninger. Alle elever må møtes med forventninger av læreren, slik at de har noe å strekke seg etter. Med flere og bedre lærere blir det også lettere å nå dette målet. Dette har vår regjering arbeidet for de siste fire årene, og det vil vi fortsette med de fire neste. En lærerutdanning som sikrer at lærerne har på plass de verktøyene de trenger for å få frem det beste i elevene, er en viktig nøkkel for å lykkes. Distraksjoner fra lærerens arbeid som pedagog må lukes bort.
Et høyt frafall på videregående skole, barn som ligger under kritisk grense på leseferdigheter, skolelys som ikke møter utfordringer, alt dette er alvorlige utfordringer som vi må løse av hensyn til fremtiden til barna det er snakk om.
Troverdigheten og oppslutningen om fellesskolen avhenger også av at den er kjent for å være best til å sikre og utvikle barnas kunnskap. Alle skal ut av skolen med gode lese- skrive- og regneferdigheter, og et godt fundament for å videreutvikle sin nysgjerrighet.
Men fortsatt er det slik at enkelte ting kan man ikke lære av andre – man må erfare dem selv. Det er i fellesskolen elevene møter andre med helt annen bakgrunn enn seg selv. Å kunne navigere mellom ulike erfaringer, verdier og meninger, er en kompetanse man best utvikler i møte med andre. Det er en kyndighet man best utvikler i en god fellesskole som er bredt sammensatt. Ikke i private skoler der man først og fremst får bekreftet de erfaringer og verdier som ligger i felles sosial bakgrunn eller religiøs overbevisning.
Hver fredag inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.
Tidligere fredagsskribenter:
Øivind Bratberg, Steinar J. Olsen, George Friedman, Pleym Christensen, Kristian Haugnes, Terje Næss, Nik Brandal, Tom Sudmann Therkildsen, Ingrid Aune, Helge Stoltenberg, Jan-Tore Strandås, Marthe Scharning Lund, Anette Trettebergstuen, Lubna Jaffery Fjell, Tone Tellevik Dahl, Bjørn Tore Ødeården, Øyvind Langaas, Mari Aaby West, Tone Wærstad, Per Anders Torvik Langerød, Ove Gusevik, Jan-Fredrik Laskerud, Andreas Halse, Beate Svenningsen, Vegard Heggem, Bård A. Berg, Jarle Berge, Marit Nybakk, Helle Mjøs, Rune Gerhardsen, Anne Kielland, Håkon Haugli, Tore O. Sandvik, Anniken Huitfeldt
Gå til forsiden
04 desember 2009
Gjesteskribent: Hadia Tajik
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
15 Kommentar(er):
Utrolig mange fine og velmenende ord fra Tajik.
"Fellesskolen må være så god at kravet om flere private skoler fra høyresiden faller på egen urimelighet."
Hvor lenge mener Tajik at vi skal vente på at man får til dette? 10 år? 50 år? 100år? For vi er langt unna og har vært langt unna lenge.
Selv kastet jeg vekk masse tid på 90-tallet i barne- og ungdomsskole. For eksempel lærte jeg ingenting nytt i matte gjennom hele 6. klasse (jeg var ferdig med barneskolepensum i september det året, og da var det stopp: Ikke lov å lære mer!)
Disse velmenende ordene Tajik kommer med har vi hørt uttalige ganger før over mange år og mange reformer. Kanskje det er på tide at Tajik innser at Arbeiderpartiet har brukt opp sine muligheter - de får det ikke til? De klarer ikke skape en så god skole som Tajik vil ha.
Så Tajik, hva med å ta inn over deg realitetene. Norsk skole er for svak - både for de sterkeste og de svakeste - og ansvarlige foreldre sender da barna et sted de kan lære noe.
Bregengaard skal ha ros for å sette sine barns fremtid FORAN blind ideologi. Stakkars Tajiks barn.
Josef
(som gikk på offentlig skole hele tiden)
Hva med å ganske enkelt ta inn over seg at barn er forskjellige og har forskjellige forutsetninger?
De svakeste trenger tilpasset utdanning for å komme igjennom. Likesom de sterkeste trenger tilpasset undevisning for ikke å bli "kvalt" av den offentlige skolen. Hele samfunnet tjener på at man innser det! Det er faktisk det som gir privatskolene livets rett, uansett hvor mye "sossarna" prøver å fornekte det eller argumenterer med at vi skaper A- og B- elever.
Tross alle gode forsetter så nytter det ikke å tro at man kan vedta at alle skal være like.
Og den som prøver å være noe for alle, spesielt å "skulle være best for alle" ender uvergerlig med å være god for ingen og dårlig for alle!
"Hva med å ganske enkelt ta inn over seg at barn er forskjellige og har forskjellige forutsetninger?"
Ja, og Hadias poeng er selvsagt at begge deler må vi klare innenfor rammen av fellesskolen, som for øvrig er det klart viktigste nasjonsbyggende element her i landet.
Ja, og Hadias poeng er selvsagt at begge deler må vi klare innenfor rammen av fellesskolen,
Mellem: Hvor mange år må vi vente på at AP skal finne en måte å klare dette på?
Hvor mange år er det rimelig å gid et offentlige på å skape denne flotte skolen ?
Hadjik sier at foreldre ikke skal være bekymret - det betyr jo at man ikke kan prøve i en evighet.
10 år ? 50 år ? Hva er rimelig før man innser at man må prøve noe annet ?
Det er da svært sannsynlig at den aller beste skolen i Norge er en eller annen offentlig grunnskole. har det vært noen kåring jeg har gått glipp av?
Problemet er at det sikkert også finnes noen offentlige skoler som utmerker seg i den andre enden av skalaen. Det er alltid rom for forbedringer.
Det er det.
Men - om du tar snittet av offentlige og snittet av private vinner de private.
Norge har aldri utpekt seg som noen nasjon som produserer de beste studentene.
Hvor lenge skal vi vente før vi skal oppfylle de beste ønskene til foreldrene ?
10 år ? 50 ?
Jeg er tilhenger av en offentlig skole, men jeg venter fremdeles på at den offentlige skolen skal kunne ta like godt vare på sterke som svake elever. Når den offentlige skolen ikke har et tilbud som favner om alle, når de ikke klarer å gi et spesialtilbud som en elev har vedtak på at han/hun har krav på - hva da? Hvor ligger ansvaret?
Hadde jeg hatt økonomi til det hadde jeg dessverre sendt mine barn på en privat skole som kunne sikre at de fikk den oppfølgingen de har krav på på alle plan. Jeg hadde riktignok gjort det med tungt hjerte, men når jeg ser at mine barn ikke får det de har krav på blir jeg sint og lei meg. Skolen gjør forsåvidt det de kan ut fra de ressursene de har, men hva når skolen ikke har penger og må skjære ned?
Vi får høre fra sentrale politikere at de ikke vil gripe inn i lokaldemokratiet hver gang det er snakk om store kutt som går utover skoletilbudet, hva er da vitsen med å snakke varmt om at skolene skal få mer penger i rikspolitikken? Hvor mange skoler er vedtatt skal legges ned i år?
Skolepolitikken her i landet er feilslått for de som ikke har A4-barn! Den er også feilslått for mange av de som går på små skoler som må legges ned fordi "kommunen ikke har penger" som i f.eks. Porsgrunn. Hvem har ansvaret?
Jeg skulle gjerne ha sett hvordan bloggeier Mellem eller Hadia kunne verbalisere et forsvar for følgende:
* Staten har rett til tvinge mine barn til å gå på en statsstyrt skole. *
Hint til Fredrik: Det holder ikke å begrunne ut i fra fellesskolen er en viktig nasjonsbyggende institusjon. Mine barn skal ikke bygge sosialdemokratiet med mindre de selv vil, takk.
Peter
Kunne ført et langt resonnement, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at "staten har samme rett til å sende dine barn til en offentlig skole som staten har rett til å kreve deg for skatt."
Men hvor lenge skal vi vente? Dette spørsmålet unngår du glatt å besvare. Dere har ikke klart det så langt, og fagre løfter forsvinner i nedskjæringer og kutt i skolesektoren over hele linja.
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1796726.ece
http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2704856.ece
- Den norske skolen har et stort problem. Vi er i ferd med å tolke enhetsskolen slik at den blir alt for snever. I praksis er det i disfavør å være for flink, og det er i disfavør å ha en for lav læringskapasitet, sier Skogen til Nettavisen.
(Professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo)
Og som så mange andre her har spurt: Hvor lenge er det meningen vi skal vente på at skoleverket begynner å fungere? Vi har en masse unge mennesker i dag som ikke klarer normal rettskriving etter eksperimentet med å "la barna skrive som de snakker" på 90-tallet. Hvor mange flere eksperimenter på dårlige læringsformer skal vi gjennom? Eller skal vi ta en titt på hva som fungerer? Og hvor lang tid kommer det til å ta før skolen klarer å ta seg av flere enn de som ligger på det middelmådige nivået?
Jeg synes det ble fryktelig stille fra politikerene Mellem og Tajik her, spesielt ettersom det samme spørsmålet er stilt flere ganger...
Mellem sa «staten har samme rett til å sende dine barn til en offentlig skole som staten har rett til å kreve deg for skatt.»
Staten har vide fullmakter, og kan beordre sine borgere til å dø, om nødvendig. Derfor er Mellems utsagn formelt riktig.
Problemet med utsagn av type «Vi gjør det fordi vi kan», «Vi gjør det fordi lovverket gir rett til det» etc, er at de er blottet for refleksjoner om hva som er rett og galt. En moralsk forkvaklet regjering ville jo så bare kunne vedta forferdelige lover, og deretter skjule seg bak at vi gjør bare det loven sier.
Jeg vil si man er på ville veier dersom man tar så lett på å tromle ned de som er uenige. Kjører man for mye denne typen argumentasjon, forvandler man demokratiet til et flertallsdiktatur.
Hva ville du svart dersom spørsmålet var «Med hvilken moralsk rett kan staten fortsette å tvinge andres barn inn i en statsstyrt skole (eller en hvilken som helst annen offentlig drevet sektor) hvis foreldrene ikke er fornøyd med den leverte tjenesten?»
Takk for mange kommentarer.
Josef,
beklager at den offentlige skolen har gjort deg bitter som voksen :-) Selvsagt skal også flinke elever får tilpasset opplæring og møte utfordringer på skolen. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det store, åpne såret i skoleverket er elever som faller fra på videregående skole og elever som ikke får på plass gode nok lese-, skrive- og regneferdigheter. Hvis du er interessert i å lese mer om hva jeg mener om skoleflinke elever kan du kanskje lese kronikken ”mentalt frafall” fra mai i år (link: http://hadia.no/2009/07/mentalt-frafall/ - Denne vil kanskje du også ha glede av, Henrik!)
Så vil jeg legge til at jeg ikke deler din kriseforståelse av den offentlige skolen. Det meste går faktisk bra. Men mer må til, og AP er allerede i gang med å videreutvikle den. Les mer i programmet vårt: http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Partiprogram/Skape-Utdanning-og-arbeid
Håkon,
Så bra med positive brukerundersøkelser. Hvor tilfreds man er, avhenger også av forventninger. Jeg er også ofte mer fornøyd med en dyr jumper med et litt tøft merkenavn enn en jumper fra H&M, av ingen annen grunn enn at den er dyrere og har et litt tøft merkenavn. Jeg kan ikke se at undersøkelsen korrigerer for dette fellesmenneskelige fenomenet. Men: Jeg er åpen for at den offentlige skolen kan lære noe om value for money av private skoler. Vi bør få mer ut av hver krone som brukes i skolen - og det jobber vi med.
Ivar E,
Hele poenget mitt er jo at folk er forskjellige :-) og at det jaggu meg er bra.
Peter,
Ap er ikke mot private skoler som utgjør et anerkjent pedagogisk alternativ eller religiøse skoler. De supplerer den offentlige skolen. Hvor i teksten min hevder jeg at fellesskolen er viktig for nasjonsbyggingen? Tvert i mot, så skriver jeg at den er bra for barna som går der, som individer, fordi man får brynt seg på andre barn som er diametralt annerledes og har andre erfaringer.
Nå tar jeg helg. God helg da, dere.
Alt godt,
Hadia
Legg inn en kommentar