Det ser jo ut til å bli litt debatt om gårsdagens post. For de som måtte være litt forvirret om hva jeg mener, etter å ha lest Dagsavisen i dag:
1. Pappapermisjon er en genial oppfinnelse. Flere burde velge mer av det!
2. Både mor og far bør være hjemme i minst ti uker med barnet, men uttrykket "fedrekvote" er svært uheldig. "Kvote" er et uttrykk for å begrense eller avgrense noe. De ti ukene kan kalles grunnpermisjon eller noe annet, men det bør være et kjønnsnøytralt begrep og det bør gjelde for både mor og far. Hvis vi mener at far bør være hjemme i minst ti uker, så mener vi vel det samme for mor?
3. 10 uker er nok! Noen har fått en fiks nachspielidé: Foreldrepermisjonen SKAL deles i tre like store deler. 18 uker til hver av foreldrene. Det er dette jeg kaller overdreven reguleringskåthet.
4. Fedre og mødre må likestilles økonomisk. Lysbakken må sørge for at fedre og mødre får likestilte rettigheter. I dag har far dårligere rettigheter enn mor, noe som åpenbart står i veien for mange fedres mulighet til å ta permisjon. Regjeringen må kort sagt gjøre sin del av jobben før den tvangsregulerer alle familier i kongeriket.
Gå til forsiden
15 desember 2009
Fedrekvote II
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 Kommentar(er):
10 uker med foreldrekvote er halleluja men 18 uker foreldrekvote er overdreven reguleringskåthet? Hvor går grensen? 11,5? 14?
Jeg mener i alle fall at 10 uker får være nok.
...og hvorfor mener du det?
Hva om vi ikke hadde noe foreldrepermisjon? Hva om vi skulle bygge denne opp fra starten av? Ville en tredeling i like stor grad blitt sett på som tvang da? Har skrevet litt om pappaperm her;
http://vernepleieren.wordpress.com/
Legg inn en kommentar