Steinar J. Olsen var gjesteskribent her sist fredag. Steinar er foruten gründer og daglig leder i Stormberg også høyremann. Nå er han invitert til Høyres sentralstyremøte for å snakke om sykefravær.
Det er hyggelig å notere seg at hva som skjer i sosiale medier får konkrete utslag. Kan vi også se frem til at Høyre legger vekk sin mangeårige hang til å foreslå innføring av karensdager? Debatten om økningen i sykefraværet vil muligens komme over i et mer konstruktivt spor om vi kunne legge vekk forslag som ikke vil virke etter hensikten, men bare vil virke sterkt usosialt.
Gå til forsiden
12 november 2009
Høyre og karensdager
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 Kommentar(er):
AP har hatt 4 år å vise konstruktivitet og handlekraft for å få ned sykefraværet.
De får nye fire år nå.
Det har gått galt de første fire årene og det kommer til å gå galt de neste fire år om man ikke innfører karensdager.
Da vare på denne linken, Fredrik, så oppsummerer vi om 4 år.
Ok ?
Det var dette med enkle løsninger da. Karensdager er en slik enkel løsning, og urettferdig i tillegg. Noen ba om et mer konstruktivt spor, og det tok ikke lang tid før andre fulgte sitt gamle ukonstruktive.
Anbefaler sterkt å sjekke ut IA-avtalen. Og ikke minst Steinar J. Olsens fredagsskriblerier.
Ja Fredrik, ta vare på denne og oppsummer den hver gang debatten går i vranglås der ute. Og til de som ikke vet det; regjeringen i Norge er ikke allmektig når det kommer til det å få ned eller opp sykefraværet. Det var i slavestatene det ;-)
Øyvind.
Undersøkelser viser at for hver % uføretrygden går opp blir det tilsvarende flere % uføre.
Hvordan kan dette ha seg ? Blir folk faktisk svakere og sykere når en statlig velferdsgode øker ?
Jeg vet vi ikke snakker om uførhet her, men faktum er at Norge har verdens beste sykelønnsordning.
Og jeg blir ikke overrasket om vi ser det samme her : At flere blir syke fordi ordningene er så gode.
Men - la oss si at dette ikke stemmer. Det er det eneste argumentet for å være mot karensdager. At man tror alle er syke og ikke kan gå på jobb og at skulkedelen er forvinnende liten.
Om dette stemmer : Hvordan da få ned antall sykedager ? De er jo syke. Man kan jo ikke tvinge syke på jobb.
Er det da noe å få gjort ?
Kan man ikke i stedet for å bare henge ut Høyre si det som det er : Dette er utgifter vi må leve med fordi folk er så syke i Norge. Norge er verdens beste land og ingen er sykere enn oss.
AP har nå sittet med makten i 4 år og skal sitte i 4 år til.
Deres tiltak har feilet katastrofalt så langt og jeg tror det kommer til å fortsette å feile til kuttene kommer.
Dere etterlyser mer konstruktive tiltak fra Høyre. Hvorfor det ? De sitter da ikke med makten!
Vær konstruktive selv, dere i AP. Dere kan gjennomføre de tiltakene som skal til og som dere etterlyser fra Høyre.
Hvorfor etterlyse fra Høyre ? Har dere ikke noen plan som kan virke selv ?
Argumentet mot karensdager her (Steinar J Olsen) er at bruken av egenmeldingsdager ikke har økt siden innføringen av ordningen i 1978. Det er altså ikke kortidsfraværet som er problemet.
Karensdager vil ikke ha noen effekt på langtidssykefraværet.
Fredrik :
For staten er ikke korttidsfraværet noe problem i det heletatt da det er arbeidsgiver som betaler dette.
Men - nå står tusenvis av bedrifter for fall. 6000 bare i varehandel. Kanskje vi skal lette litt på byrdene deres ?
Jeg skrev akkurat et innlegg til Inga Marte om langtidssykdom.
http://ingamarte.blogspot.com/2009/11/velferdsmoralismen.html?showComment=1258032893922#c279230105813545837
Jeg mener at karensdager bør innføres i en slik grad at selvstendig næringsdrivende og ansatte likebehandles.
Blant argumentene for dette er blant annet:
1) Rettferdighet
2) Distriktspolitikk.
3) Lavere offentlige kostnader
For de som ikke umiddelbart forstår punkt 2, er resonnementet som følger: Ute i distriktene er det få store bedrifter, slik at distriktsungdom står overfor valget mellom å ta spesialisert utdanning (og flytte til byene), ta ei spesialisert utdanning og starte opp for seg selv ute i distriktet (som selvstendige) eller la være å ta en utdanning som det uansett ikke er bruk for i hjembygda. I dag får selvstendig næringsdrivende en heller stemoderlig behandling av det offentlige. Vil vi ha at unge skal etablere seg på steder hvor det kanskje ikke finnes store arbeidsgivere, er det neppe noen god idé å å gi selvstendig næringsdrivende en systematisk dårligere behandling. Fordi nyetableringer er viktige for distriktene, er det nødvendig å premiere de som velger en slik vei. Da er det et skritt på veien at man i alle fall ikke diskriminerer de som ikke kan få seg en ansettelseskontrakt.
Som jeg ser det vil en revisjon av sykelønnsordningen og en likestilling av selvstendig næringsdrivende og ansatte ikke bare være god distriktspolitikk; det vil være et steg på veien mot et mer rettferdig samfunn og en bedre bruk av offentlige midler.
Selvstendig næringsdrivende - som meg - er sin egen arbeidsgiver og blir helt rettferdig likebehandlet med andre arbeidsgivere.
Ikke engang dét, Fredrik. Ikke engang dét.... Desverre. Uansett hvor mye jeg ville ønsket du hadde rett.
Små selvstendige har typisk ikke A/S eller andre løsninger som begrenser ansvaret, så når det smeller, så smeller det.
De betaler heller ikke selskapsskatt, men vanlig inntektsskatt og høyere trygdeavgift enn lønnmottakere.
Dog ville argumentet om at de likestilles med andre arbeidsgivere uansett være irrelevant. Ofte er det snarere bransjekutyme og nødvendighet som får folk til å bli selvstendige, enn personlig ønske. Svært mange ville heller foretrukket en fast tarifflønn og et vernet arbeidsmiljø i stedet for livet som selvstendig, men det er bare ikke mulig.
Denne totalt rettighetsløse gruppa mener jeg at sosialdemokratiet har sviktet fullstendig. Det er ikke lett å gjøre noe med det. Det er vanskelig å organisere bransjer med enkeltstående arbeidere og kanskje i tillegg et internasjonalt konkurranseelement (kunne f.eks. være web-design, oversetting, diverse IT-jobbing, etc.), men det blir jaggu ikke bedre av at staten bedriver regulær forskjellsbehandling heller.
Hvis "staten" ikke føler at det er galt å be en selvstendig web-designer om å dekke sine egne sykekostnader i et par uker, for deretter å utbetale 60% av G-grunnlag (korriger meg gjerne på satsene), så skulle den ikke synes det var galt å kreve det samme av en person i samme stilling som har en ansettelseskontrakt.
I og med at unge som vil etablere seg i hjembygda typisk ikke finner en arbeidsplass som etterspør den typen kvalifikasjoner de har, så er det selvstendig organisering som står igjen. Da er det ganske håpløs distriktspolitikk at de ikke kan etablere seg uten at de samtidig får "vilkårspakken fra Helvete" - med mindre de har en rik pappa som kan betale inn aksjekapitalen. Men da kommer jo revisjonsplikt etc.
At man KAN organisere seg som et A/S, er faktisk ikke noe argument for at de som driver for eget ansvar skal ha en slik forskjellsbehandling. Jeg ser grunner til at det er vanskelig med full sykelønn og egenmelding for selvstendige, men jeg ser ikke at andre ansatte ikke kunne ha samme vilkår. Er det at de selvstendige har så mye breiere skuldre - at enhver spjæling blir en kjempe bare han blir selvstendig?
Legg inn en kommentar