Lars Sponheim sier at hvis, og bare hvis, EU tar opp Tyrkia som medlem - da vil han bli tilhenger av norsk medlemskap i EU. Er det noen som har hørt noe liknende før?
Rundt 1972 proklamerte norske EF-motstandere at "EF er en vestlig rikmannsklubb, konstruert for å holde Øst-Europa og fattige Sør-Europeiske land nede og ute. EF vil aldri kunne bli en alleuropeisk organisasjon. Hvis EF hadde vært for hele Europa, da ville det stilt seg annerledes."
Rundt 1994 proklamerte norske EU-motstandere at "Vel har EU blitt større og har tatt opp i seg fattige Sør-Europeiske land, men EU er likevel en vestlig rikmannsklubb, konstruert for å holde Øst-Europa nede og ute. EU vil aldri kunne bli en alleuropeisk organisasjon. Hvis EU hadde vært for hele Europa, da ville det stilt seg annerledes."
Rundt 1995 spøkte vi med at "Albania vil bli medlem av EU før Norge." EU-motstanderne fnøs av oss, kalte oss spydige og proklamerte at: "Det vil selvfølgelig aldri kunne skje at Albania blir medlem av EU. EU har jo ingenting å tjene på det. Vi snakker tross alt ikke om en solidarisk alleuropeisk organisasjon!"
Rundt 2009 er EU en alleuropeisk organisasjon og ingen vestlig rikmannsklubb og beviselig ikke konstruert for å holde Øst-Europa eller fattige Sør-Europeiske land nede og ute. Nå sier altså enkelte norske EU-motstandere at det hele egentlig er et spørsmål om tyrkisk medlemskap: "Hvis Tyrkia blir medlem - da bør Norge følge etter."
Jada. Jeg er ganske forberedt på at den dagen Tyrkia eventuelt blir medlem i EU, vil Sponheim og en del EU-motstandere i Venstre og i mitt eget parti kunne komme til å si: "Korea! Vi må vente til et gjenforent Korea er blitt medlem av EU: Først da vil det være riktig for Norge å følge etter."
***
Det som først og fremst er å lære av alt dette må være følgende: Dersom det skal være aktuelt med en ny folkeavstemning i Norge, så må dette komme som et resultat av en politisk endring her i Norge. Er det noe vi på JA-siden bør har lært oss nå, så er det at politiske realiteter og endringer ute i Europa - ikke gjør nevneverdig inntrykk på EU-motstanden i det norske folk. (Vi på Ja-siden får fortvile og rive oss selv i håret så mye vi bare kan og må, men det er helt nødvendig at vi kommer til denne erkjennelsen.)
PS: Jeg tror kanskje det må gjøres en liten oppdatering av denne kategoriseringen av norske EU-motstandere
17 Kommentar(er):
Hvorfor skal dere i AP på død og liv inn i dette konkursboet EU?
Admiral Gullas
Ikke alle i AP vil inn i EU. Skillelinjene i partiet følger geografiske grenser, ser det ut til. Jeg er en av mange i AP som ikke vil ha norsk medlemskap i EU. Men jeg er enig i det resonnementet F.Mellem har til Sponheims EU-standpunkt. Men han må ikke bruke dette som et argument mot nei-siden selvom enkelte har resonnert tilsvarende Sponheim. Argumentasjonen mot er mye mer sammensatt.
Tror Fredrik også må legge inn en ny kategori på ja-siden; De som sitter og venter på at et eller annet skal oppstå innenrikspolitisk slik at EU-medlemskap skal bli aktuelt. Problemet i dag er at ingen av Ja-partiene diskuterer EU, da de er livredde for å tråkke nei-folket på tærne.
Dersom det skal være håp om et norsk EU-medlemskap må noen begynne å diskutere det på andre premisser enn nei-sidens. På det punktet skal Venstre ha ros, da de er det eneste partiet som våger å sette saken på dagsorden.
Ja, det som nå skjedde i Venstre er jo et uttrykk for at noe kan skje innenrikspolitisk. Det er det jeg mener. Noen av miljøene på Nei-siden må rett og slett komme til en høyere form for virkelighetsforståelse :-)
synes at kritikken din av neisiden i EU-debatten er veldig god og relevant (er ganske irritert over venstrelederens opptrende i den debatten).
Er villig til å trekke det enda lengre, jeg tror at først når reste av verdens har en velferdsstat og fordelingspolitikk som den norske (evt skandinaviske modellen) så er vi i norge klare for å inngå forpliktende samarbeid av typen EU.
..ganske trist i grunn....
Jeg har ikke noe kjempebehov for å diskutere EU for tiden. Men det må jeg si Fredrik, den teksten der var utrolig morsom :-)
Til CC og Øyvind: Jeg har heller ikke noe akutt behov for å diskutere EU om dagen. Samtidig er det grenser for hva man kan la passere i stillhet. Dette var det ganske godt å få sagt.
Ikke hopp på det toget, Fredrik. Dersom Norge skal bli medlem av EU, må motstanderne bankes. Kort og godt.
Kjør sak hver gang Norge taper på å stå utenfor - MEN vær knallhard på at "det norske folk vil ikke inn".
Først når motstanderne får føling med ulempene med utenforskap, og konfronteres med en politisk ledelse som nekter å gjøre noe med det, vil de snu.
Skulle man gjøre det ekstra sikkert, kunne man jo ta et oppgjør med landbruk og fiskerinæring og presse gjennom effektivisering - så kommer de saktens til å drømme om å ha tilgang til EUs støtteordninger.
Nekt primærnæringene adgang til EU, og press gjennom den grad av effektivisering som utenforskap krever. Det er medisinen. Ikke presse noe gjennom ovenfra og ned, men legge til rette for at grasrota presser politikerne til å søke.
Prøver man å dra EU ned over hodene på folk, blir de krakilske. Det burde foresten ja-siden innse snart.
Personlig finner jeg maktperspektivet det mest interessante i EU-diskusjonen - og viktigere enn alle fagre ord om miljø og fattigdom. Har Frankrike lagt stormannsgalskapen i skuffen for godt? Har Norge en nubbesjanse for å oppnå noe i et byråkrati som er skreddersydd til å passe den franske og belgiske folkesjelen?
Et fritt og uavhengig Norge utenfor EU med et slagkraftig forsvar og en effektiv økonomi, hadde vært noe, det. Dit kommer vi bare aldri. På den andre siden er jeg livredd for at EU vil være kroken på døra for et hvert håp om norsk effektivisering.
Trolig er jeg mot medlemskap. Den tiden hvor det ville ha vært interessant å bli med for å påvirke, er forbi.
Sutre sutre sutre...folket skjønner ikke sitt eget beste...sutre sutre...neifolk er så dumme og sneversynte...sutre sutre ...
Anonym: VELDIG interessant, men har du noen argumenter?
Bare et lite apropos til din kommentar til Albania. Jeg mottok nettopp denne pressemeldingen fra Kommisjonen (ikke lagt ut på EUs nettsider, kommer sikkert om noen timer), jeg bare siterer fra starten:
Brussels, 28 April 2009
"The Commission welcomes the application for EU membership presented by the Prime Minister of Albania, Mr Sali Berisha to the President of the European Council, Prime Minister Mirek Topolanek. Today, Albania has reached a historical milestone marking the country's important engagement to common European values and fundamentals.
It is for the Council to decide on the way ahead. The Commission stands ready to prepare an 'Opinion' about Albania's application, should the Council invite us to do so."
Albania ble nok før oss, ja.
Lenke til Albania-saken:
http://www.earthtimes.org/articles/show/266315,albania-applies-for-eu-membership.html
Grunnloven som høyeste rettskilde i Norge er blitt forlatt. Det ser man både gjennom innføringen av EØS-avtalen og gjennom Norges søknad om EU-medlemskap like etter.
Så vel EU som EØS strider nemlig mot Grunnlovens § 1. Dens § 93 kan heller ikke brukes for å melde Norge inn i EU eller EØS, da den forutsetter at organisasjonen kun omfatter et "saglig begrænset Omraade", hvilket det skulle være åpenbart at disse organisasjoner ikke gjør. Jevnfør også prof. Johs Andenæs betraktning:
"Traktater som i sitt innhold strider mot bestemmelser i grunnloven, kan Kongen ikke inngå, selv med samtykke fra Stortinget. De regler som grunnloven i sine ”Almindelige Bestemmelser” gir til vern om det enkelte individs frihet og rettsikkerhet, må således respekteres også under utøvelse av traktatmyndigheten. Og når grl. § 1 erklærer at ”Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udelelig og uafhændeligt Rige”, er dette en rettslig hindring mot at konge og storting avhender norske landområder til fremmede makter, eller f.eks, går med på at Norge skal innlemmes i en nordisk eller europeisk forbundsstat. En slik innlemmelse i en større statsdannelse ville for øvrig ikke bare stride mot grl. § 1, men en rekke bestemmelser i grunnloven, for eksempel bestemmelsen i grl § 3 om at den utøvende makt ligger hos Kongen og bestemmelsene i §§ 49 og 75 om at Stortinget har den lovgivende., beskattende og bevilgende myndighet."
Våre stortingspolitikere begikk dermed en grunnlovsstridig handling i 1992, og Jo Benkow, som den gang var stortingspresident, burde stilles for riksrett.
I en ny direktedemokrati ordning à la den Audun Lysbakken m.fl. foreslår, burde borgerne med et visst antall underskrifter kunne anmode om at Odelstinget som påtalemyndighet reiser riksrett i en bestemt sak (uten at det angis hvem som skal stilles for riksrett). Den nye riksrettsordningen som innføres fra og med neste periode, er for øvrig en skam og kaster vrak på Grunnlovens prinsipper. Spesielt for en lagtingsromantiker som meg er dette tungt å svelge.
Kjære Anonym/lagtingsromantiker:
Det du beskriver er hindringer for å melde Norge inn i EU, som har vært hevdet i 40 år. I prinsippet kan alle grunnlovens bestemmelser fjernes eller endres. Dette er jo ikke fysikkens og naturens lover.
Har du noen argumenter, eller er din eneste agenda å hevde tekniske/juridiske praktiske hindringer?
Man må forholde seg til Grunnloven slik den fremstår i dag. § 93 ble innført i 1962, og har vært uendret frem til denne dag, og således også i 1992, da Stortinget sluttet seg til EØS-avtalen. Denne avtale i lovs form er av flere fremstående rettslærde blitt tolket til å stride mot denne paragrafen, jfr. betraktningene i forrige innlegg. Iallfall var ansøkning om EU-medlemskap en grunnlovsstridig handling (§§ 1, 93, 112 m.fl.), og vil være det enda mer i dag, etter innføringen av Maastricht-, Amsterdam- og Nice-traktatene (evt. også Lisboa-traktaten, som hva gjelder inngåelse av internasjonale avtaler nærmest transformerer EU til en føderalstat).
Det er riktig at Grunnloven kan endres, men det er begrenset i hvor stor grad den kan endres. Igjen siterer jeg Andenæs: "Det er ingen ubegrenset adgang til å modernisere grunnloven som §112 gir." og videre "Men sett at Stortinget i grunnlovs form vedtok å avsette seg selv og innføre førerstaten - slik som den tyske riksdag faktisk gjorde i 1933........Eller at det i de samme former besluttet å la Norge innlemme i en større stat i strid med grunnlovens prinsipp om Norge som et fritt og selvstendig rike? Slike vedtak ville bety brudd med vårt nåværende forfatningssystem. Juridisk sett måtte det være rett å karakterisere dem som forfatningsstridige, dersom en ikke kunne se dem som utslag av konstitusjonell nødrett."
Du kan naturligvis henstille til Arbeiderpartiets stortingsgruppe om å fremme Dokument 12-forslag om å endre Grunnlovens paragraf 1, men for det første vil du neppe lykkes med dette, og for det annet vil det, om det skulle lykkes, være ødeleggende for Arbeiderpartiet. Videre kan man med god grunn hevde at et slikt forslag ville være konstitusjonelt uholdbart om det begrenset Norges selvstendighet, udelelighet eller uavhendelighet.
Teknikaliteter, teknikaliteter....
Ingen argumenter for hvorfor det som er riktig for alle andre, stadig skal være feil for Norge.
Aller helst burde Fredrik Mellem selv argumentere for at Gro Harlem Brundtlands tredje regjering ikke brøt Grunnloven §§ 1, 49, 93 m.fl. da den søkte om medlemskap i EF.
Dette er da ganske oppsiktsvekkende, og langt mer enn teknikaliteter.
Legg inn en kommentar