Gjesteskribent: Tore O. Sandvik

Med Arbeiderpartiet inn i framtida

Meningsmålingene viser igjen muligheter for rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet løfter koalisjonen til nye høyder med 33,7 prosent oppslutning. Like fullt er det et skjørt flertall, og på mange måter er det siste oppsvinget en refleks av krisetidene og rotet på borgerlig side.

Av Tore O. Sandvik, fylkesordfører, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Velgerne avviser i større grad eventyrpolitikken til FrP, og stadig flere stiller seg spørsmålet om hvem som er den beste kapteinen til å lose Norge gjennom urolige tider; Jens eller Erna? Det tjener Ap på. I en fireårsperiode hvor opposisjonen stort sett har drevet på som politiske kommentatorer, og sjelden presentert en alternativ vei for Norge, med unntak av FrPs usammenhengende forslag i hytt og pine – blir det lettere for regjeringen å definere veivalgene.

Jeg tror oppslutningen om fellesskapsløsninger er økende i disse krisetider. Ropet etter skatteletter representerer ikke flertallet av landets velgere. Derfor må fortsatt satsing på den norske modellen med opprustning av kvaliteten i fellesskolen, eldreomsorgen og helsesektoren være fundamentet for neste fireårsperiode. Videre må det drives politikk som demper skadevirkningene av det internasjonale tilbakeslaget. Ledigheten må ikke få utvikle seg, og norsk industri må hjelpes gjennom krisa på en måte som sikrer, og helst videreutvikler kompetansen og innovasjonsevnen.

Her kan klimatiltak også bidra. På kort sikt må derfor krisepakker dempe økende ledighet, men det må også satses på langsiktige tiltak som styrker Norges posisjon innenfor viktige næringer. Det må satses tungt på forskning, innovasjon og samferdsel. Norge bør for eksempel utnytte rikdommen til å gjøre seg enda mer attraktiv for verdens fremste forskere innen sektorer vi har fortrinn. Ved å bygge og finansiere driften av fremragende laboratorier, vil vi både utvikle kunnskap og teknologi som vil styrke våre bedrifter, samtidig som vi blir et attraktivt land for fremragende forskere og bedrifter på jakt etter teknologigjennombrudd.

Hvem kan knekke Ap-koden?
Det ser ut som konjunkturene hjelper Ap fram mot høstens valg, men fortsatt er H+FrP til sammen større enn Ap på målingene. Jeg mener Ap må ha ambisjoner om å etablere seg rundt 40 prosent igjen. Det er grunnlag for det i velgermassen i Norge, men da må vi bruke mer tid på å knekke Ap-koden, enn FrP-koden.

Først og fremst skal vi mobilisere våre egne, og utvide velgerbasen. Derfor må vi vinne valget i 2009 med tanke på at vi også skal vinne valgene i 2011 og 2013. Obamas suksess i USA viser at det ligger en mulighet for stor mobilisering gjennom å kommunisere direkte til sine valgmedarbeidere. Egentlig gjorde Obama det samme som Haakon Lie gjorde i sin tid; han brukte "best available technology" for å mobilisere troppene. Obamas valgseier var en organisatorisk triumf. Det er mye som er forskjellig mellom USA og Norge. Men fortsatt er det slik at forskjellen på et stabilt 30- og 40-prosents parti i Norge, først og fremst dreier seg om en organisasjon skreddersydd for bred mobilisering, om man ikke skal håpe på internasjonale konjunkturer eller andres misérer. Jeg er selvfølgelig av den oppfatning at Ap vil stille med det beste laget og den beste politikken i høst. God håndtering av finanskrisen og borgerlig rot og mangel på politiske alternativ, kan sikre oss en ny flertallsregjering. Men det er og blir for skjørt, kortsiktig og tilfeldig. Erfaringene vi har fra valgsuksessene i Trondheim og Sør-Trøndelag, viser at mer enn noe annet er det organisasjon enn person og politikk som avgjør framgangen.

Obama fortsetter nå med å bygge sin bevegelse med tanke på framtidige valg og for å endre velgermassen i USA, for en generasjon framover. Ap bør ha samme ambisjoner i Norge. Vi må ta i bruk ny teknologi, men uten at vi har en sterkere partiorganisasjon og uten at vi mobiliserer nye grupper og generasjoner, vil vi verken greie å utvikle treffsikker politikk, eller ha tilstrekkelig folk å mobilisere for å nå våre velgere. Den viktigste posisjonen i partiet for drive gjennom dette, er partisekretæren. Jeg mener vi må ha en partisekretær som har bevist stor handlekraft i tidligere posisjoner, som har uomtvistelige strategiske evner og som forstår betydningen av å bygge og fornye partiorganisasjonen. Vedkommende bør ha et stort nettverk i alle deler av Ap rundt om i landet, ha tillit i fagbevegelsen, og samtidig ha evne til å inspirere og bygge en moderne organisasjon som forankres i bredere lag av folket. Ingen er i nærheten av å være bedre skikket til denne jobben enn Trond Giske. Problemet er bare at han sier nei. Noen burde overtale ham, jeg greier det ikke.

- Tore O. Sandvik skriver på egen blogg: Tore O.
- Forrige fredag: Anniken Huitfeldt

Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Gå til forsiden