Det er voldsomme tall som fremkommer i Bergens Tidenes undersøkelse: 57,7% Ja, og kun 23,1% Nei. Undersøkelsen er her referert av Hegnar.no. 
Riktignok handler denne undersøkelsen om norsk B-medlemskap i EU - eller EØS-avtalen som det formelt heter. Avtalen ble i 1992 inngått mellom EU og EFTA-landene Sverige, Finland, Østerrike, Island, Norge og Liechtenstein. De tre første besluttet i 1994 å bli A-medlemmer i EU. Rest-EFTA - eller "Nils" - består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, men sistnevnte er altså ikke med i EØS.
EØS-avtalen er i grove trekk et B-medlemskap i EU, som blant annet sikrer at "EUs fire friheter" gjelder i hele EØS-området. Dette gjelder da fri bevegelse av; a) kapital b) arbeidskraft/mennesker c) varer og d) tjenester.
B-medlemskapet avskjærer oss fra å ha noen innflytelse på beslutningene, samtidig som det sikrer oss tre tilleggsfriheter som A-medlemmene ikke har: Frihet til å føre en politikk som; e) gir høyere inflasjon, f) gir høyere renter og - g) gir rett til å devaluere egen valuta (og slik overføre egne økonomiske problemer til andre). Det kan være vanskelig å se hva som er så attraktivt med disse tilleggsfrihetene, men de fremholdes - om enn i andre ord - som viktige av dem som er motstandere av fullt medlemskap: Nei-folket.
Her er det imidlertid viktig å skille. EU-motstandere kommer i flere og høyst ulike kategorier. La oss ta dette systematisk:
I) De kategoriske: De som mener at EU som sådan er en vederstyggelighet og som finner grunn til å tro at både Norge, Europa og verden ville vært et bedre sted uten EUs eksistens. Disse er selvsagt også EØS-motstandere. Relativt liten gruppe, med størst oppslutning fra velgere som har sine sympatier på aller ytterste venstre - og til dels ytterste høyre fløy.
II) De situasjonsbestemte: Disse kommer igjen i to undergrupper. a) De som for 10-15 (og/eller 30-40) år siden sa at "EU er en Vesteuropeisk rikmannsklubb, hvor Østeuropeiske land aldri vil få bli med." Disse har formodentlig enten endret standpunkt eller sett seg om etter nye argumenter. Det siste synes mest utbredt. b) De som mener at EU først må endre seg. Litt overforenklet kan en si at disse gir uttrykk for at de vil bli tilhengere av norsk medlemskap den dagen resten av Europa har tilpasset seg deres egne politiske synspunkter. De vil altså ikke selv, eller la andre nordmenn gå inn og jobbe for at så skal skje, men vil stille seg passivt avventende. Begge disse undergruppene gjør seg mest gjeldende blant velgere på venstresiden og i sentrum.
III) De nasjonalt "særsynte:" De som mener at; "jo - EU er nok både bra og nødvendig for andre, men ikke for oss. Vi har ressurser til å klare oss selv." Disse er potensielle EU-tilhengere ved en vedvarende norsk økonomisk krise, der EU-landene kan komme oss til økonomisk unnsetning. Dette er en gruppe hvor en finner medlemmer fra hele det politiske spekteret.
IV) De rendyrkede EØS-tilhengerne: De som mener det er viktig at Norge er en integrert del av EU-/EØS-markedet og de juridiske og politiske bestemmelsene som gjelder for dette. Disse synes det er "greit nok" at Stortinget svelger unna EUs lovbestemmelser og mener det er av underordnet betydning med norsk innflytelse på felles politikk og jus. I alle fall er ikke dette viktig nok til at de vil gi slipp på de tre tilleggsfrihetene, eller "nasjonal sjølråderett" over landbruks- og fiskeripolitikken. Denne gruppen er mest utbredt i området sentrum-venstre.
V) De "klarsynte:" De som ser for seg at ved å holde seg utenfor et europeisk forpliktende samarbeid, vil en stå friere til å skape "Det sosialdemokratiske Nirvana" her i Norge. Dette skal i sin tur endre politikken i verden for øvrig ved at resten av verden serveres aha-opplevelser gjennom norske eksempler. Relativt liten, men geskjeftig gruppe innenfor Arbeiderpartiet. (Eksempel II)
VI) De med religiøse feberfantasier: Det er kanskje ikke like utbredt i alle deler av landet, men det finnes et betydelig antall mennesker i dette landet som mener at "EU er dyret i Johannes åpenbaring," eller har andre religiøse forestillinger om EU. Dette er en gruppe hvis medlemmer i all hovedsak befinner seg fra sentrum og ut til absolutt ytterste høyre. (Sistnevnte lenker jeg av prinsipp ikke til.)
VII) De som er bønder: Dette er folk som tror EU-medlemskap kan gjøre det vanskeligere å få støtte til å drive produksjon av tropiske grønnsaker i oljefyrte drivhus oppunder Nordpolen. De har muligens rett. (La oss for miljøets skyld håpe det.) Denne gruppen består i all hovedsak av Senterpartivelgere.
VIII) De med helt egne/private forestillinger om hvordan verden er skrudd sammen: Relativt tallrik og sammensatt gruppe som naturligvis er vanskelig å systematisere i underkategorier. Representanter for denne gruppen finnes blant alle partiers velgere, dog i noe mindre grad blant Høyres og Arbeiderpartiets velgere.
Det kunne være fristende å polemisere mot de ulike kategoriene, men det vil i denne omgang føre for langt av sted. Jeg stopper derfor denne gang med denne relativt objektive kategoriseringen.
Se også: Avtaler mellom Norge og EU.
Gå til forsiden
.
22 april 2008
57,7% sier Ja til norsk EU-medlemskap
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
25 Kommentar(er):
Tror du har fått med de viktigste kategoriene her.
Et veldig godt innlegg! Kan jo ta med noen kategorier til:
De egoistiske:
Under dekke av at "det har ikke noe å si hva Norge gjør" innvilger de Norge friheter som de mener andre land ikke bør ha. Vi kan forurense mer enn noen andre pr. innbygger, vi kan ha en strengere utlendingslov, verre handelspolitikk overfor tredje verden eller stå utenfor EU-samarbeidet fordi de andre likevel sørger for fred, fordragelighet, gode miljøregler og ellers legger til rette for et godt samkvem.
De moralistiske:
Disse mener at fordi Norge jo alltid har rett, kan vi ikke inngå noe samarbeid som hindrer Norge i å gjøre det vi til en hver tid vil. De er gjerne moralsk indignerte når USA eksempelvis invaderer land uten FN-støtte fordi Bush mener det er moralsk riktig, men ser det som en selvfølge at vi må fange vågehval, subsidiere gasskraftverk eller skyte de siste ulvene selv om resten av verden ikke har skjønt at de tar feil alle sammen og derfor trenger å se at Norge tar seg til rette. selvstendige stemme.
De ignorante:
De skjønner at man kan være mot et stortingsvedtak eller en høyesterettsdom uten å ville avskaffe hevrken parlament eller rettsvesen, men så snart Europaparlamentet eller EF-domstolen tar en avgjørelse ed er uenige i går de inn for å oppheve både maktfordeling, maktbalanse og rettsstat frem til de samme institusjonene har tatt til vettet og blitt enige med ham eller henne i saken det gjelder.
Demonstrantene:
Selv om landene kan få til mer sammen enn hver for seg, mener de det ville bli meningsløst å demonstrere mot norske politikere hvis de samme politikerne har mulighet til å være med og utforme en felles europeisk politikk. Natur og Ungdom faller i blant inn i denne kategorien, og tror at aksjoner utenfor gasskraftverk på Vestlandet forutsetter at norske statsråder og parlamentarikere ikke kan ta ordet eller stemme i EU-institusjoner.
Tja, du dekker jo det meste, spesielt med den siste oppsamlingskategorien. Kanskje to fløyer til kunne nevnes spesifikt:
1. "De som er for EU, men som mener det ikke vil gjøre allverdens forskjell om Norge er medlem eller ei. Og siden mange nei-folk blir så krakilske eller deprimerte ved tanken, er det ikke verdt det".
Og
2. "De som er for EU, men som ikke er sikre på om EU og Norge ville befrukte hverandre særlig godt. Det er de feile kreftene i Norge (olje, gass, shipping) som får medinnflytelse i EU, ikke de "gode" kreftene. I tillegg kan EU-medlemskap også begrense visse deler av norsk utenrikspolitikk."
At Nei-siden er mangfoldig er jo noe de fleste har fått med seg for lenge siden. Hvorfor skriver du heller ikke litt om mangelen på ulike tilnærminger til EU-saken på Ja-siden? Der kan jo stort sett alle etter hva jeg har erfart gli rett inn i det du kaller kategori VIII; de som har helt egne/private forestillinger om hvordan verden er skrudd sammen.
Jaja. Med tanke på at målingene om norsk EU-medlemskap er historisk dårlige, er det kanskje ikke så rart at Europabevegelsen avdeling Ap tyr til fiktive målinger for å glede seg rundt leirbålet. Din drømme-overskrift, Fredrik, som du presenterer i dag ligger langt unna. Heldigvis. Og som du selvsagt vet, er det stor forskjell på EØS og EU.
Jeg ser at kommentarene dine at "Frank R" aka. Frank Rossavik - tidligere info-sjef i Europabebevegelsen synes å ha fått EU ¨på avstand igjen og med ett er mye mer for EU enn han syntes å være da han skrev sin gode og - bank i bordet - nesten nyansert bok "Hei til EU" for etpar år siden. En god bok som anbefales alle!
At frustrerte ja folk i kretsen rundt den lille Europabevegelsen og Oslo Ap leker med betegnelser som "de moralistiske"", "de ignorante" og "de egoistiske" er nesten ikke til å bli irritert over. Overrasket over mangelen på nytenkning kan man saktens være - men forskerne dokumenterte jo sist gang vi vant EU-saken at ja-folka var mye mer sinte på nei-folk enn omvendt. Og da er selvsagt merkelapper som den Mediass fra Europabevegelsen i Oslo presenterer, ikke annet enn man kan forvente.
Samtidig som frustrerte ja-folk babler om ulike kategorier å dele folkeflertallet inn i, har endel av oss andre fokus på det som skjer i Irland - det ENESTE landet der folket får stemme ja til Eus nye grunnlov. Dersom det blir nei, vet vi jo alle at det blir en ny avstemning, slik det ble da irene stemte nei til Nice-traktaten for noen år siden. Da ble EU sinte på dem og folket måtte stemme påny.
Fredrik presenterer kategorier som nei-folk med "religiøse feberfantasier", "bønder" og "narsjonalt særsynte."
Samtidig koketterer han med at "Det kunne være fristende å polemisere mot de ulike kategoriene", men det skal han liksom ikke gjøre. Sukk.
Det er oppsiktsvekkende at ja-folk stadig maser om at nei-siden er i skyttergravene - og ønsker en saklig EU-debatt mens de selv driver slik. Det finnes forøvrig tilsynelatende kun EN type ja-folk her i landet. De som er for EU alltid, til alle tider og som aldri revurderer sine standpunkt eller blir i tvil - uansett. Med ønske om god bedring der nede i skyttergrava..
Vennlig hilsen lederen i Stavne/Sverresborg Ap og sentralstyremedlem i folkebevegelsen Nei til EU
Stian og Jostein: Dere er flinke til mye på Nei-siden, men humor og sjølironi er vel kanskje ikke deres beste gren?
:-) Tja, det kommer an på hvem som er morsom med hvem, vettu, Fredrik!
Etter å ha vært ansatt i Sosialdemokrater mot EU i 1994 er jeg litt over middels drittlei av den måten ja-folk plasserer nei-folk på. Og jeg vil hevde at din grovinndeling var noe morsommere enn min gamle partikamerat og med-styremedlem i St.hanshaugen Ap, Mediaas, som tar din inndeling noe lenger.
Egoistiske, moralistiske og ignorante demonstranter, legger han til. Joa. Det er nok det ja-folk i Oslo mener om mange nei-folk. Men å forvente at vi skal le av det, er å dra`n litt langt.
Du fortjener honnør for at du forfrisker EU-debatten, Fredrik - og tør den endel andre tier. Vi "klarsynte" på nei-siden i Ap takker deg for at du omtaler oss som "geskjeftig" - det har du nok rett i. At vi er en "relativt liten" gruppe står for din egen regning - for vi är många, vi är stärka - vi er mer enn hälften etc :-)
"vi er mer enn hälften etc"
Dere er ikke, og vil ikke bli noe i nærheten av halparten av Partiet. Innen PES er dere helt marginale.
Dere - Jostein - er derfor ikke i nærheten av å ha noen definisjonsmyndighet over hva som er å oppfatte som sosialdemokratisk - og ikke.
Men dere kan selvsagt mene hva dere vil. Storsinnet av meg. Jeg vet det.
Meget bra artikkel hr. Mellem. Jeg er min egen kategori: Jeg er mot selve EU men for norsk medlemsskap.
No Mr Salt.
Du er definitivt representant for kategori VIII) Som svært mange andre i denne kategorien, har du din helt egen UNDERKATEGORI.
Tja. Måling etter måling viser at mer enn halvparten av de som stemmer Ap er mot EU. Det gjør selvsagt ikke inntrykk på deg.
Det stemmer at det kun er Ap på Malta der flertallet har vært mot EU. Men i store deler av bla. det svenske og det britiske Arbeiderpartiet er såvel medlemmer som velgere EU-skeptikere og motstandere.
Jeg har aldri tenkt, prøvd eller villet - og vil aldri prøve eller ville - tilrane meg noen definisjonsmyndighet over hva som er å oppfatte som sosialdemokratisk - og ikke. Det gjenstår imidlertid at det i norsk, svensk, britisk og mange andre sosialdemokratiske partier er sterke tradisjoner for at mange - nokså ofte i nærheten av partiets venstreside (selv om den betegnelsen provoserer enkelte...) - er mot ensretting og fjernstyring fra Brussel og en hel del av det andre som EU-medlemskap bringer med seg.
Ser Jo Stein Moen har en kommentar til meg. Jeg har aldri vært mot EU, i hvert fall ikke siden åttitallet. Norsk medlemskap i EU er derimot et annet spørsmål, og der har jeg et ganske sammensatt syn.
Det jeg liker minst med nei-siden (mange der) er den manglende evnen til å se at dette faktisk er ganske ulike spørsmål. EU kan ha en del gode sider, men likevel kan det være saklige gode grunner for Norge til å stå utenfor.
JSM likte boken min fordi han bega seg til å telle resonnementer, og kom til at flere helte mot nei enn ja. Dermed var det en god bok... For en banal måte å lese bok på.
Kort og godt strålende!
Skjønt - jeg har inntrykk av at de fleste er i gruppe VI - Religiøse feberfantasier. Selv for de ikke-religiøse er det ikke grenser for hva de kan få seg til å tro på når det gjelder EU.
Til Frank R. Det er mulig du mener jeg leste boka di på en banal måte. Siden du ikke satt ved siden av meg eller såvidt meg bekjent ikke besitter telepatiske evner, vet du fint lite om hvorfor jeg synes boka var god. Det var altså ikke bare fordi det var poenger der som er i samsvar med mitt EU-syn, men fordi den var godt skrevet, morsom og poengtert. Det skrev jeg såvidt jeg husker i en bok-anmeldelse som forlaget Spartacus valgte å sitere fra i reklamen for din bok i annonser.
Du skriver at "han bega seg til å telle resonnementer, og kom til at flere helte mot nei enn ja". Feil igjen. Men du hadde en hel del treffende og morsomme beskrivelser fra dine år i Brussel som jeg frydet meg over. Jeg lo også høyt av dine pro-EU-poenger som var i samme klasse.
Jeg har aldri mistenkt deg for å være mot EU. og skriver heller ikke det her på bloggen. Boka di kaller jeg "bank i bordet - nesten nyansert", noe som er en prestasjon med tanke på din fremtredende posisjon i Europabevegelsen tidlig på 90-tallet.
Jeg antar din infantilisering av måten jeg leste din bok på mest skyldes frustrasjon over nei-siden overlegne posisjon på målingene, og som tydeligvis gjør at merkelapper som "banal", "moralistisk", "egoistisk" og "ignorant" sitter løst om dagen :-)
Jeg har en meget liberal praksis når det gjelder kommentarer, men kommentarene får stå for forfatterens egen regning.
Ellers så er det jo i ferd med å utvikle seg søt musikk mellom Frank Rossavik og Jostein Moen her. Det er selvsagt hyggelig å være den som skaper en arena for slikt.
Hei igjen, Jo Stein. Jeg sikter ikke til din sinnstilstand mens du skrev, men til det du faktisk skrev. Dessverre har jeg ikke teksten lenger, og den ligger visst ikke på nettet heller. Hvis du kan sende meg anmeldelsen i Standpunkt(uten å endre noe!), skal jeg med glede fortelle deg nøyaktig hva jeg sikter til. Adressen er frank.rossavik@bt.no.
Selvsagt er det hyggelig at du likte boken, men du gjorde det altså på premisser jeg fant banale.
Setter stor pris på din evne og vilje til spleising, Fredrik! :-) Når det gjelder anmeldelsen jeg skrev i sin tid om boka til FR skal jeg se om jeg finner den, og med glede sende den over. Den gangen fant Rossaviks forlag anmeldelsen såvidt relevant at de valgte å bruke den i egenreklamen for å få solgt boka. Noen år senere sier forfatteren at han fant mine "premisser" for ros av hans bok "banale." Det kan jeg leve godt med. Og håper boka solgte godt.
At JSM så ivrig hevder at det er en motsetning mellom at jeg mener hans premisser for anmeldelsen er banale, og at forlaget siterte en setning fra den i markedsføringen, sier litt om en manglende evne til å ha to tanker i hodet samtidig, jfr mitt tidligere poeng om holdningen til hhv EU og norsk medlemskap i EU.
Venter i spenning på anmeldelsen, og i mellomtiden lar jeg meg fornøye av å observere at det finnes presumptivt reflekterte samfunnsaktører som har så høye tanker om seg selv, at de i fullt alvor og uten sjenanse omtaler andre debattanter som ignorante eller banale. Imponerende!
Nå skal vi se...
En kollega hadde Standpunkt-anmeldelsen liggende, og det jeg den gangen reagerte på var formuleringen "Slagsiden som finnes er imidlertid klart til vår fordel".
Det ledet meg til å konkludere at JSM har veid eller talt ja-tendenser mot nei-tendenser, og (med glede) kommet ut med overvekt nei. Det ser jeg på som en banal måte å vurdere en EU-bok på.
Men: På den annen side husket jeg dette som et bærende premiss for hele anmeldelsen. Jeg ser nå at slik er det ikke nødvendig å lese den. På den bakgrunn tar jeg selvkritikk for å overreagere.
Og med det setter jeg strek for min del. God vår, alle.
den er grei! Som nestleder i Nei til EU på det tidspunkt da anmeldelsen ble skrevet, til medlemsbladet i Nei til EU, la jeg ikke skjul på min begeistring over at den slagsiden jeg hadde funnet, kan tolkes som EU-kritisk. Med det er også den delen av debatten avsluttet fra min side :-) God vår, både i Oslo og Bergen!
Hr Mellem:
Enhver tenkende person har sine private forestillinger om hvordan verden er "skrudd sammen", så den kategorien er vel ikke så meningsfull.
EU er for byråkratisk for min smak, med en for stor grad av begrensning på næringsfriheten.
Ikke desto mindre er det stort sett bedre i EU enn i AP-dominerte Norge, så for all del stå på for medlemsskap.
Synd at Giske fikk medhold i sitt statlige monopol på spilleautomater, som sikkert vil være like effektivt mot spillegalskap som vinmonopolet er mot alkoholisme.
Men, men, så lenge staten får mer makt og penger er vel dere sosialdemokrater glade.
Er det rart.. Er det virkelig rart at politikere og politikk blir foraktet. Denne evige trangen til å gi hverandre små nålestikk og rakke ned på hverandre.. Herrejemini! Voksne mennesker greier ikke å føre en saklig debatt uten dette evinnelige spillet.
Når man griper til ironi og sarkasme i det skrevne ord bør man vite at langt de færreste oppfatter dette. Det er derfor et dristig grep. Her faller ironien platt til jorden, ettersom hverdagen er slik at mange bruker nettopp betegnelser som disse. Morsomt? Kanskje. Fører det oss videre? Neppe. Når attpåtil 57.7% i undersøkelsen sier nei til EU, hva i all verden tenker bloggeren på da?
Tror du har en litt snever oppsummering av mangfoldet på neisida. Jeg faller utenfor i det at jeg er mot eu på paranoid grunnlag. Jeg mener eu svekker norsk selvstendighet, suvrenitet og demokratiet.
Det du sier i siste setning er det jo mye sannhet i. Det er jo nettopp derfor vi bør skaffe oss stemmerett.
Legg inn en kommentar