16 august 2010

12 august 2010

Elektrisk stemning i partiet


Det var nok svært klokt av regjeringen å tenke seg om en gang til i kraftlinjesaken på vestlandet. 151 år etter at den første telegraflinjen ble lagt over Atlanterhavet og 41 år etter månelandingen, er det vanskelig å få det norske folk til å akseptere en påstand om at det er for vanskelig eller for dyrt å legge en elektrisk kabel UNDER noen fjorder på vestlandet.

Det er ikke overraskende at det også kommer flere krav.

Til forsiden

30 juni 2010

Politisk engasjert?


Sosialdemokratiet.no går litt i feriemodus nå i juli, men i sommer kan du jo tenke litt over hvorvidt politisk engasjement er noe for deg?

Oslo Arbeidersamfunn, er det klart største partilaget i Oslo Arbeiderparti og har en jevn tilstrømning av nye medlemmer. Dette partilaget er uavhengig av geografi, så uansett hvor du bor kan du velge å være med hos oss. Arrangementene våre har vi i Oslo sentrum. Som regel i nærheten av Youngstorget.

Nettopp fordi Arbeidersamfunnet ikke er knyttet til et bestemt område i Oslo har vi medlemmer fra alle kanter og det er også mange innflyttere som finner veien til oss. Innflyttere har ofte ikke helt bestemt seg for hvor i Oslo de skal bli boende og heller ikke noe etablert forhold til det lokale partilaget der de tilfeldigvis havner. Av samme grunn er Innflytternes AUF det AUF-laget som er knyttet til nettopp Oslo Arbeidersamfunn. Det er også et lag som ikke er avgrenset geografisk.

Oslo Arbeidersamfunn er et gammelt, ærverdig og til dels sagnomsust partilag, stiftet av Eilert Sundt i 1864.

Kan du tenke deg å være medlem i Arbeiderpartiet? Send meg en e-post, så ordnes det før solen går ned. Du kan ellers velge å bruke dette skjemaet.

Hos oss er det mulig å være aktiv, hvis du ønsker det - eller du kan velge å være passivt medlem som støtter oss i Arbeiderpartiet med din årlige medlemskontingent. Uansett får du selvsagt vårt nyhetsbrev Samfunnet og Arbeiderpartiets medlemsblad. Oslo Arbeidersamfunn finner du også på Facebook.

Til forsiden

29 juni 2010

Fire falne i Afghanistan


Når det skjer noe så alvorlig som det som nå har hendt i Afghanistan, blir det en øvelse i seg selv å komme ut av tankesfæren rundt vanlige trivialiteter.

Kritikerne av Norges tilstedeværelse i Afghanistan synes å glemme noe vesentlig: Det kan synes nokså klart fordelaktig at profesjonelle soldater tar denne kampen for oss i arnestedet Afghanistan, fremfor at den utkjempes på europeiske flyplasser og T-banestasjoner, med store antall sivile terrorofre som resultat.

For øvrig vil jeg henvise til den gode talen statsministeren holdt ved en medaljeutdeling på Akershus Festning i går.

Til forsiden

28 juni 2010

FrP og kriminalitet


Hva er det som gjør at FrP er så tøffe i kriminalpolitikken? Burde de kanskje heller gå litt stillere i dørene?

Helt parallelt med at FrPs Sylvi Listhaug fyrer løs mot regjeringens kriminalpolitikk, har vi to saker der FrP-politikere blir tatt med buksene nede. En vararepresentant fra Akershus FrP blir avslørt samme uke som en representant fra Vestfold. Sistnevnte er ikke dømt for noe og har heller ikke innrømmet noe - men det stinker jo ganske drøyt av denne saken.

Dette er jo ingen kjedelig tilfeldighet. Det er flere år siden Dagsavisen avslørte det vi alle visste: Partiet med flest straffedømte i sine rekker - er Frp. Med klar margin.

Listen er lang: Sjekk følgende Google-søk: "FrP-politiker dømt." Jeg får ca 26.400 treff.

Se også FrPs bandittvennlige forslag i statsbudsjettet

Til forsiden

25 juni 2010

Gjesteskribenter: Dag Einar Thorsen og Tomas Lægreid


Bygg nytt juridisk fakultet med kulturbygg i Groruddalen

Universitetets Arbeiderpartilag vil utvide Groruddalssatsingen med å oppføre et stort nybygg som huser hele Det juridiske fakultet ved UiO.

Av Dag Einar Thorsen og Tomas Lægreid, hhv leder og sekretær i Universitetets Arbeiderpartilag

Videre må det være treningstilbud med svømmehall, squashbaner og styrkerom med kapasitet til minst 300 personer, legekontor, sosionom- og psykologtjeneste for studenter og ansatte samt to store kinosaler som kan brukes av allmennheten på kveldstid. Treningstilbudet bør driftes av SiO Studentidretten, slik at det blir åpent for alle, men med rabatt for studenter og ansatte.

En slik satsing vil løse Det juridiske fakultets prekære mangel på egnede lokaler. De tre gamle universitetsbygningene på Karl Johan er ikke store nok til å romme alle enhetene ved Det juridiske fakultet. Fakultetet leier derfor flere bygninger som ligger spredt i Oslo sentrum. Viktigst er Domus Nova (gamle Helserådet) på St. Olavs plass, hvor bl.a. hele Institutt for kriminologi og rettssosiologi er plassert. Lokalene til Norsk senter for menneskerettigheter i Cort Adelers gate 30 i Vika er også innleid.

Det er ironisk nok gamle Helserådet som i dag tilbyr et utilfredsstillende inneklima. Fakultetets omlag 4000 studenter deler på fasiliteter som verken kapasitetsmessig eller kvalitetsmessig gir studentene gode nok læringsforhold. Disse forholdene er egnet til å gå direkte ut over kvaliteten på studiene og studentenes kunnskaper.

Grunnet plassmangelen leier fakultetet også en rekke undervisningslokaler, først og fremst til forelesninger; Misjonssalen, Håndtverkeren og teatersalen i Edderkoppen hotell (tidligere ABC-teateret). I tillegg har fakultetet lesesaler i Rosenkrantz' gate. Alt dette koster store summer som UiO vil være tjent med å bruke annerledes, i et nybygg som samtidig tilbyr fakultetet en faglig hensiktsmessig samling av alle studenter og ansatte i ett bygg.

Også UiO som helhet vil være tjent med at de gamle universitetsbygningene på denne måten kan få nytt innhold. Aulaen er under oppussing, og Bibliotekbygningen stenges nå gradvis ned for refundamentering. Når disse prosessene er ferdige, vil UiO sitte med praktlokaler som kan brukes både som lokaler til de store anledninger og til formidling av forskning og profilering av UiO ut mot byen og landet.

En lokalisering av et slikt nybygg i Groruddalen vil gi mulighet til å skape et flerfunksjonelt, attraktivt byrom med positive ringvirkninger for hele Groruddalen. En kombinasjon av utdanning, kultur, handel og boliger av ulik størrelse vil representere muligheter for å skape positive synergier både for Det juridiske fakultet og lokalmiljøet.

Det vil bli attraktivt for alle å bosette seg i nærheten av et slikt bygg. Groruddalen tilbyr nødvendige arealer for å oppføre boliger av ulike størrelser, og ikke minst store nok boliger som Oslo per i dag mangler. I tillegg vil en slik satsing stimulere grupper som ellers ikke ville vurdert Groruddalen, til å bosette seg der.

Oslo som by er tjent med et nybygg slik vi skisserer, som et tiltak for bedre spredning av kulturbærende institusjoner og tilbud innen høyere utdanning ut over hele byen. Oslo Ap har en visjon om å skape én by i Oslo, der byens mangfold er synlig overalt - også i vest - og med utjevning av levekårsforskjeller mellom ulike deler av byen. Et slikt nybygg vil representere et stort skritt i riktig retning for å nå denne visjonen.

Bookmark and Share

Fredager inviteres en gjesteskribent til å skrive på Sosialdemokratiet.no. Gjesteskribentene står helt fritt i valg av tema. Deres syn er ikke nødvendigvis sammenfallende med dette nettstedets linje.

Tidligere fredagsskribenter:
Lars-Kåre Legernes, Arve T. Thorsen, Dag Einar Thorsen, Nina Hanssen. Gjesteskribenter i 2009.

Til forsiden

24 juni 2010

Det var ikke meg!


Hvorfor faller det så nærliggende for enkelte å mistenke partifeller for ubehageligheter?

For en tid tilbake ble jeg gjort oppmerksom på denne filmen på Youtube. Jeg fikk umiddelbart lyst til å blogge om den, men så tenkte jeg at jeg av enkelte temmelig sikkert - ja ganske garantert - ville bli mistenkt for å ha laget den selv. Jeg var ikke den eneste som tenkte det. Det ble også sagt til meg av en gapskrattende men vennligsinnet partifelle: "Dette kommer du til å få skylda for, Fredrik." Hvorfor? Det er ikke så mange i Oslo Arbeiderparti som holder på så mye med Youtube og andre sosiale medier som meg. Jeg lot derfor humla suse og lot som om dette ikke eksisterte.

Jeg har hele tiden antatt at det er noen i Høyre eller Unge Høyre som står bak. Rett og slett fordi det intuitivt var utenkelig at noen av våre egne skulle ha laget den og fordi humoren er av en slik karakter at ingen til venstre for oss heller ville laget den. I FrP, Venstre og KrF er kombinasjonen av kreativitet og denne type humor mindre utbredt.

Jeg har altså hele tiden antatt at det var noen i Høyre som sto bak - noe lederen i Oslo Unge Høyre, Aksel Fridstrøm, nå langt på vei bekrefter til VG.

I VGs artikkel står det også at "VG er kjent med at flere på venstresiden i Ap tror videoen er laget av tilhengere av «høyresidens» kandidat Libe Rieber-Mohn."

Jeg er så møkka lei av å lese akkurat sånne setninger i avisene. " ...anonyme kilder på venstresiden i Oslo Ap sier at..." Kan ikke denne vennegjengen som kaller seg venstresiden snart stå frem og fortelle hvem de er og hva i all verden det er som gjør dem til venstresiden i partiet? Særlig i kommunalpolitiske spørsmål? Og hvorfor faller det seg så naturlig å mistenke egne partifeller for alt som er vondt og leit?

Til forsiden

23 juni 2010

Høyre - litt trendy akkurat nå?


Høyre går frem på meningsmålingene. Høyre har nå doblet sin oppslutning på et år. Noen som forstår hvorfor?

TV2-reporter Kjetil Løset blogger om den nye høyrebølgen og stiller spørsmålet "Hvor lenge tror du den kommer til å vare?"

Det er sannelig ikke godt å si, men jeg lurer på hvor denne nye høyrebølgen kommer fra? Hva er det som gjør at Høyre har doblet sin oppslutning på ett år? Det er sannelig ikke godt å få øye på politiske årsaker til en så markant fremgang. Regjeringsslitasje, motstand mot regjeringens politikk - javel - men hvorfor skulle akkurat Høyre høste hele gevinsten? Jeg kan ikke si å ha registrert noen voldsomme endringer i Høyres ledelse eller politikk, som skulle forklare denne doblingen i popularitet.

Jeg spør meg derfor: Er det bare ganke enkelt blitt litt trendy å være høyrevelger akkurat nå? Av mer uforklarlige trendårsaker? På samme måte som det for rundt ti år siden var trendy blant unge jenter å gå med platåsko? Altså et uforklarlig men forbigående fenomen?

For ordens skyld: Dette helt uten sammenliktning for øvrig, bare som illustrasjon på at det av og til oppstår helt uforklarlige trender.

Til forsiden

17 juni 2010

Ut på tur?


På lørdag inviteres du med på tur langs Akerselva. Det blir litt mosjon, litt politikk, litt historie og ganske sosialt. Dette arrangementet er åpent for alle, så det er bare å slenge seg med.

Programmet finner du her.

Til forsiden

14 juni 2010

Fotball er politkk


At fotball er politkk er det ingen tvil om. Det ligger mye i Pave Johannes Paul IIs uttalelse om at "fotball er det viktigste av alt som ikke er viktig."

Det finnes mange eksempler på viktige fotballpolitiske standpunkter. Jeg må innrømme at jeg akkurat har pådratt meg et ganske nytt fotballpolitisk standpunkt: Bekjempelse av vuvuzela-tåkelur på tribunen.

Dette ødelegger ikke VM, men at det sterkt reduserer opplevelsen er det ingen tvil om. Det er ikke instrumentet og lyden i seg selv jeg reagerer på, men den umotiverte, irrelevante og konstante blåsingen, som synes helt uavhengig av hendelser på banen. Tribunestøy hører i høyeste grad med, men som reaksjon til hva som faktisk foregår ute på banen.

Når du ser en europeisk eller søramerikansk fotballkamp, så er lydbildet fra tribunen en del av opplevelsen. Publikum følger med og rekasjonene fra tribunen er med på å prege dommerens selvsikkerhet, spillernes prestasjoner, trenernes bytter og publikum selv. I Sør-Afrika har de åpenbart mindre interesse av hva som faktisk foregår ute på banen. Ingen ser ut til å følge med. Ingenting av det som skjer på banen ser ut til å påvrike hva som skjer på tribunen - og heller ikke omvendt.

Ved en av kampene jeg har sett så langt måtte jeg rett og slett skru av TV-lyden og satte på NRK P2 i stedet. Lyden fra tribunene var like irrelevant til bildene fra fotballkampen som lyden fra radioen, men lyden fra radioen var litt mindre irriterende. FIFA må få stoppet dette før neste VM.

10 juni 2010

Nominasjon i Oslo Arbeiderparti


Nominasjonsprosessen er så vidt i gang og mediene er over oss. De vil helst vite våre konklusjoner før vi vet det sjøl.

Til Dagsavisen i dag har jeg sagt at "Rune Gerhardsen som ordfører, i kombinasjon med en kvinnelig byrådsleder, er en strålende idé!" Etter vedtektene i Arbeiderpartiet skal det nemlig være en mann og en kvinne på de to første plassene, ved kommune- og fylkestingsvalg. Dette for å sikre at ordfører- og varaordførerkandidat ikke er av samme kjønn. I Oslo betyr dette byrådslederkandidat og ordførerkandidat.

Kommunepolitikken i Oslo er dessverre alt for anonym. Mange velgere vet ikke hvem politikerne er. Avstanden fra velgerne til disse lokalpolitikerne er større enn i andre og mindre kommuner. Dertil kommer at våre lokale medier også er riksmedier og dekker rikspolitikken langt mer enn kommunepolitikken.

Derfor er det ikke bare å skifte ut etablerte og gode navn. Hvis du spør tilfeldige velgere i Oslo om hvem som er Oslo-politikere for Arbeiderpartiet, vil folk gjerne svare Rune Gerhardsen, Marit Nybakk og Jan Bøhler. De to siste sitter på Stortinget.

Vi skal derfor tenke oss godt om før vi eventuelt ikke gir Rune Gerhardsen en fremtredende plass også i den neste fireårsperioden i Oslo bystyre.

Han har altså nå gjort det klart at han anser seg for å være ordførerkandidat denne gangen. Jeg tror han vil passe utmerket som Oslos ordfører - men da må vi altså ha en kvinnelig byrådslederkandidat. Tone Tellevik Dahl og Libe Rieber-Mohn er begge gode alternativer.

Til forsiden

09 juni 2010

Gode nyheter


Av og til kommer det jo faktisk gode nyheter. Som for eksempel når personer ettersøkt for folkemord blir arrestert. Det pussige med denne nyheten er at mannen også skal ha blitt arrestert i Malawi for fem måneder siden. Hva skjedde? Rømte han? Var det noen som slapp ham ut bakdøra?

Det sier nyheten ingenting om.

Til forsiden